NUVs søkeseminar 2010

• Yngve Nordkvelle (HiL) - Studentenes digitale ytringer
• Kari Eldby - Klasseledelse i et virtuelt læringsmiljø, Høgskolen i Bodø
• Karsten Tilleri - Interaktiv PDF
• Gunnar Liestøl - Fjernt og nært
• Anne Karin Larsen og Grete Oline Hole
• Bent Kure (UiO)

Yngve Nordkvelle (HiL) - Studentenes digitale ytringer

1. mediegrafi -
2. Kittler - teknologiene former våre tanker gjennom "skript"Kittler, Friedrich. History Of Communication. (1996)

1. gresk skriftspråk - bruken av vokaler gjorde at skriftspråket kunne nærme seg det muntlige
2. 600-tallet - innføringen av mellomrom mellom ord var et kvantesprang i studiefagdidaktikken

3. Ars dictaminis - studenter skulle lære seg å skrive brev.

1. viktig at studenter lærer seg å "skrive med tillit"

4. Petrus Ramus - lot sine forelesninger trykke. Laget også grafiske fremstillinger som viste logikken i et resonnement. "Universitetspedagogikkens første martyr". Studenter kjøpte hans bøker for selvstudium

1. Teknologifisering av ordet (Ong)

5. Augustus Franckius - introduserer samtaleteknikk. Seminaret

1. leder til hermeneuetikken. Humbolt var student i Göttingen.

6. George Jardine, Glasgow Univeristy - lot studentene legge fram sine arbeider og vurdere hverandres tekster. Den moderne skrivepedagogikken.
   
7. Er studentene mindre ivrige lesere enn før?
   Vi bruker mer enn to timer foran TV, hver dag. Datamaskiner og PCer er mye brukt, men lite til stede i studiene. Kun 1,7 timer per uke, mens studentene er på studiestedet.
   I
   USA legger studentene ned mer enn 21 timer på IKT-aktivietter i alt. Norske studenter bruker mest tekstbehandling. Epost er i liten grad brukt, foretrekker meldinger.
8. Alumni-aktiviterer er mye mer utbredt i USA
9. Norske studenter diskuterer lite og skriver nesten aldri sammen ved hjelp av nettjeneter.
10. Mappevurdering mye brukt ved norske profesjonsutdanninger. Unntak for ingeniørfagene.

1. få norske studenter leverer tekster som blir lest av andre enn veilederen

1. Det er rart at så mange skriver så mye for så få

11. 45% av amerikanske studenter bidrar til YouTube en gang i måneden. Sosiale medier brukes mye, men vi vet lite om hvordan de faktisk ytrer seg,
12. Norske studenter bruker i liten grad presentasjonsverktøy. Unntak er lærerstudentene fra Vestfold. Anbefaler dette - studentene publiserer sine faglige tekster.
13. Studentenes forventninger til bruk av IKT i undervisningen er svært moderate. Hvorfor ha mye teknologi i undervisnigen når de har det så mange andre steder. IKT blir en distraksjon, men undervisningen kan være fokusert gjennom å fjerne distraksjoner.'

2. de med laptop er mindre til stede i undervisningen. Ofte et annet sted enn i klasserommet.

14. Mange grunner til at norske studenter er tause i klasserommet.

1. Norske studenter er lite innstilt på å by på seg selv. Asiatiske studenter viser lignende fenomen, men dette handler om frykten for å provosere den som skal sette karakteren.
2. Hvorfor er studentene så tause på Fronter

1. studentene er usikre på hvordan de skal ytre seg.
2. det å ytre seg digitalt ender opp med den samme tausheten som i klasserommet. En fjerdedel av studentene dominerer samtalen totalt.

1. En grunn er at vi ikke har lært å konversere: ytre oss slik at andre får lyst til å ta ordet.
2. Pernille Langfelt (?) - innlegg som er relativt kort og ender med et spørsmål. har større sannsynlighet for å få svar.

3. Man leser for å bekrefte sin egen oppmerksomhet. Å fortape seg i teksten er en konstruktuvistisk aktivitet der man lar seg forføre. Først etterpå kommer ettertanken. Impulsivitet, pasjon og aktualitet er forførende teknikker, som engasjerer.

3. Skal en skulle gi uttrykk for noe må en ha inntrykk.

Kari Eldby - Klasseledelse i et virtuelt læringsmiljø, Høgskolen i Bodø

16. lage en simulator som lar lærerstudentene øve seg i klasseledelse. Simulerer sosiale relasjoner og på virkning mellom aktørene og hvordan læreren kan influere på dette med ulike virkemidler
17. Samarbeid med Turbo Tape Games.

4. endelig versjon skal være verdig innen utgangen av oktober
5. Kildekoden deles mellom partene

1. enkel versjon, der pengene har gått til å utvikle motoren i spillet. Enkel grafikk uten lyd.

6. kan filme spillet mens man bruker det, og vise dette for andre med påfølgende refleksjon.
7. demonstrerer spillet

1. trenger ytterligere to millioner for å å på plass grafikk og lyd. Budsjett på 2,8 millioner, så langt.

Karsten Tilleri - Interaktiv PDF

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleierutdanningen på nett'

18. Hvordan dekke ulike lærestiler
19. Hvordan gjøre det enkelt å produsere faginnhold
20. Hvordan integrere Flash
21. PDF et egnet rammeverk

8. integrasjon av Flash og PDF mulig med CS4

1. Acrobat Reader versjon 8 gjorde at studenten kunne arbeide med materialet på flere måter. Utheving, egne kommentarer etc
2. kan søke på tvers av flere dokumenter, så lenge disse er plassert i samme katalog på datamaskinen
3. Benytter Acrobat.com for samskriving mm

9. forfatterne forholder seg til Word-mal

22. Materialet kan brukes på forskjellige måter: utskrift, knytte til onlinetjenetser som video, all lyd som ligger i PDFene er hentet ut som Podcast med illustrasjoner.
23. Produsert totalt 70 PDFer. Viktig med kunnskap om hvordan Word, Flash og InDesign samvirker.

1. Vanskelig å kontrollere bruk / misbruk.
2. Mye av funksjonalitet var endret i det man gikk over til CS5

24. Samarbeid med Univ of Nottingham, som er inne som evaluator.
25. Wenche Hvidsten

1. studentene tok godt imot materiale presentert på denne måten

1. fulltidsstudentene etterspør det samme materialet

2. to undervisningsansvarlige, for to små kull. Direkte dialog med studentene, følger diskusjoner på felles forum, sjekker om studentene logger seg på, være tilgjengelig for spørsmål, ansvar for informasjonsmøter og formidling i andre nasjonale fora
3. benytter Skype, Facebook m

Gunnar Liestøl - Fjernt og nært

26. hvordan utnytte posisjonering og mobile plattformer. Smarttelefoner brukt i læring og utdanning.
27. Forskningsfilosofi knyttet til digitale medier som et hierarki bestående av maskinvare - programvare og meningsvare.

1. programvaren setter premissene for hva man kan få til på meningsvarenivået

1. Sjangerutvikling: situert simulering. Arbeide med en retorisk metode, en produksjonsprosedyre der en identifiserer elementene i en ny sjanger

1. deltagende dynamisk statisk annen akse fortid, nåtid fremtid. Kombinere disse parametrene for å kaste nytt lys over hvordan en kan videreutvikle sjangeren - (jeg tenker umiddelbart på Historypin)
2. viser til Markus Antonius sin gravtale der kan fremskaffet en voksdukke av Cæsars døde legeme med de 23 stikkene markert

2. situert simulering benytter seg av GPS, kompass, gyro og magnetometer. Bestemmer posisjon og orientering samt relativ bevegelse. Kan bruke dette til å styre et virtuelt kamera i en tredimensojjnal verden.'

1. versjoner av et sted som ikke er tilgjengelig: historisk, fiksjonelt, fremtid

3. da prosjektet begynte hadde man en veldig enkel versjon på plass. kunne få opp tilleggsinformasjon, et potensial som en ønsket å utnytte i fjernundervisningssammenheng.

1. innledet samarbeid med de norse instituttene i Roma og Athen. Har laget simuleringer for undervisningen som foregår ved disse instituttene. Utvidet programbvaren med utvidet funksjonalitet: gjennomsiktighet, mulighet for markering av arkitektoniske elementer.
2. Simulering fra Forum i Roma - la hjer inn en intern nettleser som lar en aksessere informasjon online. Romlig plassering av informasjonen som et "hukommelseskammer"

1. en slags "dokumentarfilm " som en kan vandre i.
2. kommer versjoner for Android og MeeGo

2. ønsker å kome i forkant av den maskinvaremessige utviklingen. Denne er relativt forutsigbart. viktig å komme i gang straks en ser hvordan den kommende maskinvaren kommer til å bli.

Anne Karin Larsen og Grete Oline Hole

28. Virtuelle skjermforelesninger - laget spesielt for nettet, 10-15 minutter. Liten tro på samlet opptak av forelesninger.
29. presenterer http://www.virclass.net/eped/
30. studentene skisserer sine egne nettbaserte kurs
31. Store ulikheter, men Bologna har hjuplet fram en prosess for felles faginnhold.
32. ekstern støttte nødvendig for å få med enkelte sekterne samarbeidspartnere
33. Social Virtual Campus

1. internasjonal spesialisering ikke mulig å få til
2. Community work

4. Green Park community blog - mange ulike stemmer som studentene må kartlegge
5. rollespill på nett.
6. fungert veldig bra. 55 studenter våren 2010

3. trenger studenter fra ulike deler av Europa. Noen av disse har dårligere økonomi, noe som gjør at man har diskutert stipendordninger. Lærer mye også om sitt eget langs sosiale systemer, ikke minst i forhold til innvandrere som trenger hjelp til å forstå det norske systemet

34. Organisering

1. konsortium, koordinator ved HiB - koordinator for utvikling, koordinator for undervisning, koordinator for forsknig. I alt fire koordinatorer.

1. vil innføre en egen koordinator for webportalen. Denne vil bli lagt til institusjonen som har ledelsen av prosjektet.

2. Årlig budsjett på 300.000 fordelt på partnerne. I tillegg forplikter partnerne seg til å stille med lærerressurser. Partnerne får med rundt 10 studenter hver.

1. 1 lærer per 10-15 studenter

3. legger nå opp til en modell der de enkelte institusjonene har ansvaret for opptak. Vil også overføre ansvaret for ledelse av prosjektet. Ledelse skal skifte etter tre år. Institusjonsavgiften er nå 155.000.
4. skryter av Vitero
5. ny nettside på gang. Nyheter o g lukket blogg.
6. Skryt til Mediesenteret. Internasjonalt kontor også en viktig partner for å få på plass avtaler. Ikke noe som faglærere gjør alene.

35. Kvalitetsguide

1. et sett av skriftlige tilrådninger som kan anvendes av partnere i prosjektet, spesielt rettet mot sosialt arbeid. Innhold i kursene og bruk av tekniske verktøy.
2. Tre hovedmål: praktisk guide - egnet for intern evaluering - sikre videre bruk
3. 24 standarder og 245 indikatorer
4. fagplaner med klart definerte kompetansekrav

1. laget sjekklister som viser tilbake til indikatorene

Bent Kure (UiO)

Video av Bents presentasjon - Læring rett i lomma - Podcast

36. Viser til Mediasite ved NTNU og UiS, koster ca 200.000
37. Bruker Camtasia under forelesningen - tar opp alt han sier - Fiffig
38. prosjektet har fått 1,2 millioner fra NUV

5. resultatmå: skal utvikle et nettsted, en form for håndbok - denne komer i oktober. Skal beskrive en produksjonslinje for podcast ved UiS, HiL og UiO. Nasjonal konferanse om podcast. Skulle laget et visst antall podcaster

39. DN - "Pølsefest for podcast" - studentene vil ha podcast av forelesningene, dvs opptak og muligheter for avspilling av forelesninger (OLAF)

1. opptak av vanlige forelesninger på en enklest mulig måte

40. Læreboka fjernet også studentene fra auditoriet. Fortsatt de samme argumentene om at studentene må komme til forelesningene.

1. erfaringer viser at det ikke kommer noe særlig færre studenter

41. Fire hovedformer

1. opptak kun av lyd. Passer godt for noen forelesninger, der man benytter presentasjonen mest som en huskeliste
2. Opptak av lyd og skjermbilde
3. Opptak av lyd, skjermbilde og foreleseren

1. opptak med Camtasia

4. Vanlig opptak med videokamera

42. Viser til UC Berkley, har 40 auditorier med muligheter for automatisk opptak
43. "Assumptions is the mother of all fuck-ups"
44. Lister opp en rekke grunner til hvorfor en skal bruke podcast

1. 900 studenter deltok på forelesninger som ble podcastet. En tredjedel svarte og 60% av disse mente at det i "stor grad" har vært nyttig. Mange har lyttet og hører på podcasten i sin helhet.
2. 70% bruker podcasten som repetisjon i forkant ave eksamen- 56% brukte podcast for bedre å forstå ting de syntes var vanskelig. opp mot 7% droppet forelesningene fordi de kunne se en podcast etterpå.

45. Hvor egnet er podcasten for gjenbruk.

1. Har hatt mest fokus på at podcasten skal være nyttige for de som tar årets kurs. Neste semester gjør man et nytt opptak.
2. Dersom man gjentar akkurat den samme forelesningen år etter år, kan man i stedet legge opp undervisningen anderledes. la studentene se på standardstoffet, og bruker mer tid på diskusjon og veiledning.

NUVs søkeseminar 2010