En 15 år gammel jente fikk effektivt i gang debattåret 2011. Emilie Nereng, alias bloggeren Voe, er vakker. Attpåtil skriver hun dagbok på nett om ting som opptar henne! Klart det provoserer. Og selvsagt står det en grisk far bak og presser den pene datteren på nett. Eller med ordene til torsdagens lederskribent i Aftenposten: «Historien om 'Voe' er også en historie om foreldreansvar. Bloggen fremstår som et gjennomkommersialisert moteprodukt der 15-åringen er iscenesatt som mye eldre enn hun er.» Det er åpenbart lenge siden lederskribenten var på en ungdomsskole. Et relevant spørsmål er forresten hva som er mest kommersielt av reklamestripa i Voes blogg og de glorete reklamebrosjyrene i Aftenposten."Voe" har blogget siden mars 2009, og bloggen hennes har vært Norges mest populære så godt som kontinuerlig siden august 2009. For å være tydelig på dette: jeg er blant de som mener "rosablogging" (i mangel av et bedre begrep) først og fremst er en berikelse. At mennesker, som ellers ikke får en stemme i mediene, kan skrive om det som opptar dem kan ikke være annet enn et gode. Så lenge en ikke gjør andre vondt, eller oppfordrer til det, ser jeg ingen grunn til å være smakspoliti. De som ikke liker det de leser kan alltids la være. Et lite apropos kan jo saktens være at til og med Fritt ord støtter prosjekter som "Ytringer gjennom klær og symboler – frihet eller begrensning?" (tildelt Avistegnernes Hus).
Derfor er det synd at "Voe" velger å gi seg med denne begrunnelsen:
- I begynnelsen av bloggingen var alt bare gøy, jeg fikk bare positive kommentarer, fikk flere og flere lesere og følte at alt bare var moro. Men etter at jeg havnet øverst på topplisten endret det seg. Noen mener tydeligvis at "dersom man ligger øverst på blogglisten så må man tåle hva som helst". Hallo, jeg er jo bare en helt vanlig jente som blir lei meg når folk snakker stygt om meg! Kan man ikke bare la være å si noe hvis man ikke liker hvordan jeg er eller ser ut, ikke liker hvordan jeg blogger eller mener at jeg ikke fortjener å ligge på 1.plass? Da er det vel bare å slutte å gå inn på bloggen?, skriver "Voe" på bloggen sin.
Sant som det er sagt - negative folk får passe på seg selv.
Uansett, mer enn fire tusen kommentarer sier sitt om at dette er en stemme som vil bli savnet.
Gilje skriver videre:
At ingen jenter slipper unna «feminine idealer» kunne nok bloggeren Marianne Hagland Westerlund, alias Sitrondrops, skrevet under på. I gårsdagens Bergens Tidende spurte hun hvorfor temablogger om klær og sminke skulle være så mye mer kommersielt enn temablogger om iPad, fotball, whisky, te eller biler. Hun misliker også at ordet rosablogger har fått feste seg - det er upresist, fordomsfullt og nedlatende, og brukes gjerne om alle unge jenters blogger, uansett tema.Westerlund skriver blant annet:
De mest leste bloggerne har like mange lesere som enkelte nettaviser, alt fra 20.000-70.000 unike lesere daglig. med andre ord: De er viktige for svært mange mennesker. I tillegg. For første gang har en gruppe som tradisjonelt sett har vært usynlige, fått en sterk stemme ut i offentligheten. De unge jentene speiler sitt segment, de gir oss et interessant innblikk i hvordan jenter/unge kvinner bygger sin identitet, hvilke verdier de har. Og hvordan kan det være uviktig?Gilje til slutt: La oss diskutere med jenter som ytrer seg offentlig, i stedet for å fordømme dem. Framtidens Gro Harlem Brundtland er en ung jente som i dag blogger seg vei.
Jeg får et aldri så lite flashback til Blogtalk i 2004, da Mark Bernstein brukte deler av sin keynote til å uttale sin bekymring omkring hatefulle ytringer i kommentarfeltet:
Det har gått noen år siden den gang, men folks mangel på folkeskikk på nettet er stort sett den samme. Det må vi nok dessverre leve med.
Les Jenta som talte i forsamlingen - Dagbladet.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.