Historien om Wikipedia har i dag blitt ti år. Et fantastisk prosjekt, som det er lett å glede seg med.Suksessen er kommet gjennom frivillig arbeid, en skikkelig internasjonal dugnad, som har resultert i frie oppslagsverk på 270 språk. I alt 17 millioner artikler.
Både hjemme og på jobb har Wikipedia blitt den kilden som hyppigst sjekkes når det er noe en lurer på. Som oftest finner en et godt eller brukbart svar, og nesten alltid et sted å begynne videre leting etter informasjon. Hverdagen ville åpenbart blitt vanskeligere uten.
Wikipedia er en optimistisk fortelling om den tiden vi lever i, der rimelig tilgang til verktøy for innholdsproduksjon og tilnærmet gratis distribusjon har bragt med seg radikale forandringer i måten vi kommuniserer og tenker omkring informasjon. Jeg har arbeidet mye med hvordan disse drivkreftene forandrer ulike områder i samfunnet, som defineres ut fra forholdet til informasjon. Wikipedia har mange ganger stått som det fremste eksemplet på hvordan informasjonsstrømmene endrer seg fra en-til-mange til mange-til-mange.
Formålet bør de fleste kunne stille seg bak, og ønske Wikipedia et langt liv i verden.
Solskinnshistorien kaster imidlertid også noen skygger, noe Store Norske Leksikon har fått føle. Også de måtte erkjenne at den kollektive modellen på mange måter er den sentraliserte overlegen, noe som førte til at også SNL åpnet for bidrag fra brukerne. Dette var ikke vellykket, også fordi SNL ikke maktet å forlate sin gamle forretningsmodell, og i mars 2010 var det slutt. Kulturdepartementet kan ikke støtte en enkeltaktør direkte, så videre drift av SNL er prisgitt Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR. I fortsettelsen vil de basere seg på en modell hvor universitetene, Norsk faglitterær forfatterforening og Nasjonalbibilioteket får ansvar for innholdssiden. Forhåpentligvis vil dette føre til et at SNL og Wikipedia kan utfylle hverandre i fremtiden.
Her er det verdt å merke seg at Store Norske lå på sotteseng lenge før Wikipedia. Den nasjonale og internasjonale leksikonkrisa begynte tidlig på 1990-tallet, og ble kraftig forverret av forlagenes forsøk på lage CD-ROM-versjoner (husker du dem?) og tidlige betalingsløsninger på nettet.
SvarSlettÅ gi Wikipedia alene skylden for SNLs problemer blir dermed feil. Ellers interessant, dog!
@Eirik (som også skriver om jubileet) Du har nok rett i at SNLs sorti ville nok kommet uansett, men det henger jo litt sammen dette. Om ikke i form av direkte konkurranse.
SvarSlettPoenget mitt her er først og fremt forskjellen på den sentraliserte modellen (redaksjonsstyrt) og den distribuerte (kollektive). SNL, og lignende produkter, har et kostnadsproblem i overgangen til det digitale, men først og fremst et oppdateringsproblem. I dag holder det ikke lenger å forholde seg informasjon slik en kunne da encyklopediene gjorde sitt inntog. En kunnskapsressurs som ikke oppdateres kontinuerlig, vil raskt bli utdatert. Et problem som alle informasjonsleverandører må forholde seg til uavhengig av Wikipedia.
Wikipedia er sånn sett et eksempel på en løsning på problemet, snarere enn selve problemet.