23. april 2011

Pontius Pilatus fekk aldri svar

Sanningar som endrar seg, er dei sanne? Når er dei sanne? Akkurat no? I dag?

I dag har vitskapen overtatt mykje den forklaringsoppgåva religionen eingong hadde. Medan det lenge var Bibelen som var grunnboka i historie, naturvitskap og mykje anna, har vitskapen tatt over desse felta.

Og vitskapen er ei utrøytteleg jakt på sanninga. For vitskapen var det ei stort sprang då dei joniske naturfilosofane, før Sokrates, byrja å søkje etter lovene i naturen. Det var ikkje gudar, vette og skumle makter som rådde der. Det var naturen sjølv, med sine naturkrefter, og kanskje naturlover. Sidan har det gått slag i slag, fram til dagens enorme kunnskapsmengder, som ingen har oversikt over.

Men så viser det segat vitskapshistoria har det til felles med kyrkjehistoria at ho er full av bitre lærestridar og full av etablerte sanningar som er hamna på skraphaugen. Den vanlegaste feilvurderinga i vitskapshistoria er påstanden om at sanninga er funnen, at vi no endeleg er framkomne. Denne vurderinga er gjerne kopla med ei varm medkjensle med forfedrane, som ikkje visste betre, men gjorde så godt dei kunne.
Kronikk - bt.no

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.