Bildenes (av)makt

Den siste uka har det vært umulig å ha noe som minner om et distansert forholdt til det som har skjedd, noe som nok også har preget pressens formidling av tragedien og dagene etterpå.

I den store sammenhengen blir dette en liten ting, men jeg har likevel grepet meg selv i å tenke at det har vært for få kritiske blikk på den iscenesettelsen som terroristen har lagt opp til. De aller fleste aviser og fjernsynkanaler synes  temmelig ukritisk å ha benyttet de bildene som han selv regisserte og distribuerte.

Det har åpenbart vært diskusjoner om dette i redaksjonene, men konklusjonen ser alltid ut til å være den samme - dersom man har et bilde, så bruker man det. Noen reaksjoner kommer på bildebruken, men jeg er stygt redd for at dette ikke får så mye gehør i redaksjonene. Behovet for "å vise hvem han er" dekkes av det ene, rimelig nøkterne bildet, mens bildet der han poserer med  våpen burde forblitt upublisert i mediene.

Anders Behring Breivik

Men, når så disse bildene en gang finnes, hva med å bruke dem på måter som går på tvers av det som er terroristens ønske.

Min versjon er ufullkommen, men synliggjør forhåpentligvis poenget. Følgende utfordring er med dette gitt: fyll nettet med bilder som forteller andre historier enn de terroristen vil formidle.

Slik bruk av bilder har en lang tradisjon, se f eks John Hartfields fotomontasjer, der en dekontekstualiserer det opprinnelige bildet og gir det en ny betydning. Tradisjonen er nært knyttet til propaganda, men så er det jo det noe av det vi nå blir utsatt for - et regissert spill med en intensjon om å formidle et vikrkelighetsbilde. Det kan vi kjempe mot, først og fremst gjennom våre handlinger, men også med ord og, som her, med bilder....

Hello my name is satan by ~scottb1977 on deviantART