Som mangeårig transportsyklist har jeg etter hvert ganske god innsikt i hva som gjør den opplevelsen bedre, og dessverre også hva som gjør den dårligere.
Når Høgskolen i Bergen flytter inn i
54.000 nybygde kvadratmeter på Kronstad, er antallet parkeringsplasser betydelig redusert. 148 parkeringsplasser fordelt på de drøyt 500 ansatte det er plass til, samt noen til besøkende og studenter med spesielle behov. Ikke mye, men slik skal det være. Tiden da hver mann sitter i egen bil til jobb bør uansett være over.
Mer om saken på HiBs nettsider.
Bybanen går rett forbi, noe som løser en del av transportbehovet, men en må også få flere over på føttene og til å benytte sykkel. Skal bybanen frakte tusenvis av studenter til Kronstad? Det regnestykket går ikke opp, selv med større og flere vogner. Sykkel er det uovertruffent beste transportmidlet, dersom en ser på forholdet mellom tidsbruk, energi og miljøbelastning.
Derfor må vi legge til rette for at flere bruker sykkelen til Kronstad. Ikke minst blant de ansatte. En tydelig satsing på dette vil være et kronargument ovenfor andre aktører for blant annet å få til
en sykkeltunnell til Kronstad. Den ligger der allerede, og vil tjene både høgskole og sentrum.
Mitt konkrete forslag er å flytte
50 20 (er nok mer realistisk) parkeringspasser ut av parkeringskjelleren og dedikere disse til sykler. Grunnene til dette er flere. Skal du sykle gjennom store deler av året i Bergen vil dette selvsagt innebære at du og sykkelen blir utsatt for skiftende vær og vind. Det går fint så lenge en kler seg, og vi er noen titall ansatte som sykler stort sett gjennom hele vinteren (Høgskoledirektøren er en av disse, så det er åpenbart ikke ut fra tanken på seg selv at han dropper innendørs sykkelparkering) Disse vil nok fortsette å sykle når de begynner å arbeide på Kronstad, og noen flere vil forhåpentligvis komme til. Problemet er imidlertid at nye grupper må begynne å sykle - da må komfortnivået opp!
Vi trenger løsninger som gjør sykkel mer attraktivt som transportmiddel. Her er blant annet elsykler noe av løsninger, som lar deg sykle opp bakker og ta deg fram i trafikken uten å komme fram som en svett klut. Nå får dessverre de færreste av oss gleden av å sykle på en Specialized Turbo
, men likevel kommer dette til å bli dyrere og mer teknisk avanserte sykler enn de vi sykler på i dag. Slike sykler parkerer du ikke ute, men i det minste under tak.
Nå er Nygårdstangen i Bergen et spesielt sted i så måte, men siden 2000 har undertegnede fått frastjålet ikke mindre enn 5 sykler utenfor kontoret. Heldigvis fikk vi for noen år siden en egen sykkelgarasje, som har gjort det atskillig mer attraktivt å sykle til jobben.
Innendørs parkering har også et annet sikkerhetsaspekt for de som sykler året rundt. Våte bremser er nå en ting, frosne wirer er verre. Å sette seg på en bunnfrossen sykkel med flatt batteri på grunn av kulda kommer heller ikke til å rekruttere særlig mange nye syklister. Og de trenger vi!
Bilisten derimot må kanskje skrape av litt snø, men kan sette seg inn i en tørr bil uansett om denne står ute. Loggikken er dermed enkel:
få bilene ut av huset og syklene inn! Det ville være et tydelig grep som kunne vise at høgskolen faktisk tar miljøet på alvor.
Så er det endelig bestemt, 2010-utgaven av Encyclopedia Britannica blir den siste analoge utgaven av et verk med røtter tilbake til 1768.
Reid forsøkte også å påvise likhetene og forskjellene i bransjene, og enda viktigere, hvordan de to bransjene har møtt utfordringene med digital distribusjon. Her er det viktig å påpeke forskjellene på den amerikanske bokbransjen og den norske. Den amerikanske består stort sett av seks store forlag, og bokhandlerkjedene er uavhengig av disse. I Norge eier de store forlagene også bokhandlerne, og dette har nok bidratt til den nesten motvillige holdningen til ebøker.
NRK Lydverket viser til en artikkel i Washington Post-magasinet The Root. Den beskriver næringskjeden i amerikansk platebransje, og hvor mye en artist eller låtskriver faktisk sitter igjen med etter å ha gitt ut ei plate.
