I dag 23. juni er det hundre år siden Alan Turing ble født. I Bergen ble dette markert i går kveld, med et glimrende foredrag av Thore Husfeldt.
Turing skrev sitt mest kjente vitenskapelige verk On Computable Numbers, with an Application to the Entscheidungproblem, i 1936. Turing introduserte her det som senere er blitt kalt «turingmaskiner» - en idealisert og formell beskrivelse av en datamaskin.
I sin samtid fikk imidlertid Turing størst betydning som kodeknekker, og den som har en betydelig del av æren for at de allierte maktet å løse krypteringen gjort av de tyske krypteringsmaskinene Enigma. Dette ga de allierte et fortrinn som mange hevder forkortet andre verdenskrig med et par år. Kodetrafikken ble nemlig betraktet som så sikker at tyskerne åpent diskuterte sine planer og troppebevegelser. De allierte fikk dermed store mengder svært nyttig informasjon.
Turing introduserte også en test som bærer hans navn. Turingtesten er laget for å sjekke om en datamaskin kan simulere menneskelig adferd. I 1950 skrev turing en artikkel «Computing machinery and intelligence» hvor han beskrev en test for å sjekke en maskins muligheter for å utføre en menneskelignende samtale.
Turing ble dessverre svært dårlig behandlet etter krigen. Som en følge av dette tok han sitt eget liv (skjønt det ble aldri bevist) den 7. juni 1954, temmelig nøyaktig 10 år etter D-dagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.