Fram til den britiske filosofen Isaiah Berlins artikkel «Two Concepts of Liberty» (1958), var frihet forbundet med fraværet av noe inngripende. Berlin påpekte derimot at det må skilles mellom to typer frihet.
Den negative frihet defineres som friheten fra tvang og inngrep i borgernes rettigheter. Den positive frihet er friheten til å realisere seg innenfor samfunnet, noe som forutsetter et politisk skapt handlingsrom. Berlins poeng var at de to frihetene ofte vil kollidere med hverandre. Konteksten var Den kalde krigen, og i Den frie verden var det naturligvis teorien om negativ frihet som forble dominerende.
Inngripende stat
Når SV for eksempel vil innføre obligatorisk tredeling av fødselspermisjon, vil de negative frihetskjemperne i opposisjonen kalle det et inngrep i folks valgfrihet, mens SVs formål med tredelingen nettopp er å fremme den positive frihet. Den til dels konstruerte valgfriheten man så hellig omfavner i de borgerlige partiene, leder til skjev permisjonsfordeling mellom mann og kvinne. SVs frihet kolliderer med den borgerlige.
Når slike saker er blitt diskutert innenfor rammene av Berlins kaldkrigs-skille mellom friheten fra og friheten til, har det gitt opphav til et negativt syn på staten. Enhver statlig inngripen vil pr. definisjon være et brudd med liberalismens moderne frihetsideal – når makthaverne vil definere positiv frihet for folket, blir staten forbundet med totalitarisme.
En tredje frihetsteori
Dette er deler av idéhistorikeren Quentin Skinners kritikk av liberalismen. Han definerer en tredje type frihet: uavhengighet fra vilkårlig makt. Man er ufri når man er i et avhengighetsforhold til en annen og fratas medbestemmelsesretten og muligheten til å realisere seg. Bare vissheten om at man kan bli utsatt for vilkårlig makt, gjør individet ufritt.
Skinner stiller seg fremst i en lang teoretisk tradisjon – republikanismen, som ikke må forveksles med det republikanske partiet i USA. Republikanismens røtter er å finne tilbake i antikken. Skinner gjenfinner ideene i renessansen gjennom en radikal nylesning av Machiavelli.
Les hele kronikken på BT.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.