24. februar 2014

Naturopplevelser via mobilfotografier - danning på Instagram

Der Wanderer über dem Nebelmeer, av den tyske maleren Caspar David Friedrich. Bildet innleder en romantisk tradisjon, som kan gjenkjennes i mange av dagens mobilfotografier.

I helga fikk jeg skrevet ferdig førsteutkastet til en artikkel om naturopplevelser via naturbilder på Instagram. Jeg endte opp med å ta utgangspunkt i «Der Wanderer über dem Nebelmeer», malt i 1818. Bildet innleder Nasjonalromantikken, der kunstnerne hadde som mål å trekke frem nasjonale særtrekk og folkelige kulturtradisjoner. Ikke minst i Norge var denne retningen av stor betydning på midten av 1800-tallet, og den nasjonalromantiske tradisjonen fikk stor betydning for hvordan folk flest, da særlig i byene, fikk presentert natur. Vi finner igjen noe av den samme estetikken i en rekke Instagrambilder, slik de f eks kan dukke opp via #utno.

Når fotografiske bilder ble mer utbredt, mot slutten av 1800-tallet, er det en klar sammenheng mellom de nasjonalromantiske idealene og hvordan naturen ble fremstilt i mediene. Mens mediene har forlatt romantikkens estetiserende formspråk, kan vi argumentere for at denne tradisjonen har levd videre innenfor amatørfotografiet. Tydeligst ser vi kanskje dette gjennom dagens mobilfotografier, der enkeltpersoner, alene eller sammen med andre, fremstiller seg selv i natur på måter som minner mye om «Der Wanderer über dem Nebelmeer», malt for snart 200 år siden.

Jeg bruker riktignok langt nyere eksempler i artikkelen, men en som virkelig visste å iscenesette seg selv i naturen var Roald Amundsen.
Foto: Anders Beer Wilse, 1909
Gjennom bruken av fotografier kobler enkeltpersoner seg på en nasjonalromantisk tradisjon, en tradisjon som har et klart formende utgangspunkt. Artikkelen tar dermed for seg hvordan fotografier av natur kan være et redskap for danning, gjennom å formidle opplevelser i og av natur. Jeg forsøker bevisst å fjerne meg fra de fysiske omgivelsene, gjennom å ta for meg mediering av natur gjennom digitale bilder.

Jeg trekker videre frem betydningen av sekundære naturopplevelser i forhold til et danningsperspektiv. Gitt dette premisset diskuterer jeg hvordan nettbaserte tjenester, som legger til rette for deling, påvirker bruken av fotografier på nettet. Jeg ser videre på noen forhold ved de vi kan kalle digital dannelse, særlig knyttet til bruk av mobiltelefonen og hvordan den kan brukes til å representere og dokumentere steder og naturopplevelser.

Fokus er på de digitale verktøyenes potensiale, snarere enn å kvantifisere eller kvalitetsvurdere ulike bruksmåter. En slik tilnærming er valgt for å kunne beholde en normativ dimensjon, som ikke nødvendigvis gjenspeiles i eksisterende empiri. Metoden grenser dermed opp mot designforskning, der en ressonerer og forsøker seg fram til ønskede bruksmåter, for så å nærme seg praksisfeltet med dette som utgangspunkt. Slike tilnærminger kan være fruktbare, ikke minst i sammenheng med danning, som er et prosjekt med normative dimensjoner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.