Installasjon i biblioteket HiB

Det er ingen grunn til å legge skjul på at dette er inspirert av en tidligere installasjon. For snart ti år siden vise Øyvind Kolås meg programvaren / installasjonen, som han kalte Åndsspeil. Dette var i en gammel spansk kjeller, men velvet tak og murvegger - ikke ulikt de veggene som er i biblioteket på Kronstad. Konseptet var enkelt, men effektfullt. Stilt foran webkameraet kunne jeg se meg selv forsvinne mot veggen i bakgrunnen. Programmet visket meg ut av bildet, dersom jeg sto stille. Konseptuelt flott: du må være i stadig bevegelse, for å bli synlig (for deg selv og andre).

I 2004 hadde jeg aldri sett noe lignende, og løsningen var nok den gangen ganske cutting edge. Vi endte opp med å kjøpe fri installasjonene, dvs betale for at kildekoden ble åpen, og brukte denne under Digital hverdag i 2007. Det ble gjort mye spennende til denne konferansen: jeg jobbet mest med "Dype tanker", som er noe av de morsomste jeg har gjort på jobb noensinne. Det hele ble til takket være BKK, som sponset kunsten.

Men vi får spole fram til i dag. Planen er å lage en variant der vi snur på konseptet. I stedet for at programvaren fjerner det i bildet som er i ro, skal den i stedet fjerne det som er i bevegelse. Konseptuelt like flott: du må stoppe opp og ta det litt med ro, for å bli synlig for seg selv og andre. Som en tribute til Kolås sin installasjon er det naturlig å kalle dette for "Speilånd".

Det hele blir trolig seende omtrent slik ut:

Inne i den sorte kassen plasseres et webkamera og en datamaskin. En skjerm står også inne i kassen og vises gjennom rammen (det hvite feltet på bildet). Passerer du raskt forbi kameraet ser du omtrent ingen forandring i bildet på skjermen. Men, dersom du stopper opp blir du synlig. Programvaren er allerede utviklet, og tilpasset formålet - så nå begynner noe av det som jeg synes er mest moro: snekringen...

TBC!