I fjor var det Gustav Vigelands verk som fallt i det fri, i år er turen kommet til Edvard Munch. Munch døde 23. januar 1944, og fra utløpet av dødsåret går det 70 år.
Oppdatering 04.01.15:
Olav Torvund skriver også om dette:
Selv om et maleri i seg selv er fritt, kan et bilde av maleriet fortsatt være vernet. Et reprofotografi er vernet som et fotografisk bilde. Det innebærer at fotografiet er vernet i 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men minst 50 år etter utløpet av det år bildet er tatt.
Torvund skriver videre "Jeg liker ikke at det er slik, men vi må akseptere at reglene er sånn". Dette er et av de punktene hvor Åndsverkloven er virkelig håpløs. Et annet punkt er den meningsløst lange vernetiden for åndsverk - sytti år etter opphaverens dødsår. Når det gjelder vernet av fotografiske bilder er det i og for også vernetiden som er det største problemet.
At fotografiske bilder, f eks av nyhetshendelser, fortjener et visst vern, er isolert sett greit. Problemet oppstår ved direkte "kopiering", som ved avfotografering av Munchs malerier. Rett nok må en fotograf sørge for at bildet er skikkelig lysssatt, men ut over det er prosessen langt på vei et spørsmål om å kunne trykke på knappen. Det virker jo nærmest frekt: Munchs arvinger har ingen rettigheter til bildene, men en fotograf kan oppnå dette ved å "kopiere" bildet.
Vi kan også diskutere hva et fotografi er for noe. Det er ikke definert i loven, så vi må anta at et digitalt bilde må anses som et fotografi. En skanner fungerer prinsipielt på samme måte som et digitalt kamera. Det finnes til og med skannerkamera om noen skulle ha interesse av å diskutere forskjellen. Det kan vanskelig bety annet enn at å legge et bilde på skanneren gir den som trykker på knappen rettigheter til det kopierte bildet. Det virker jo litt corny, for å si det forsiktig.
Oppdatering 04.01.15:
Olav Torvund skriver også om dette:
Selv om et maleri i seg selv er fritt, kan et bilde av maleriet fortsatt være vernet. Et reprofotografi er vernet som et fotografisk bilde. Det innebærer at fotografiet er vernet i 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men minst 50 år etter utløpet av det år bildet er tatt.
Torvund skriver videre "Jeg liker ikke at det er slik, men vi må akseptere at reglene er sånn". Dette er et av de punktene hvor Åndsverkloven er virkelig håpløs. Et annet punkt er den meningsløst lange vernetiden for åndsverk - sytti år etter opphaverens dødsår. Når det gjelder vernet av fotografiske bilder er det i og for også vernetiden som er det største problemet.
At fotografiske bilder, f eks av nyhetshendelser, fortjener et visst vern, er isolert sett greit. Problemet oppstår ved direkte "kopiering", som ved avfotografering av Munchs malerier. Rett nok må en fotograf sørge for at bildet er skikkelig lysssatt, men ut over det er prosessen langt på vei et spørsmål om å kunne trykke på knappen. Det virker jo nærmest frekt: Munchs arvinger har ingen rettigheter til bildene, men en fotograf kan oppnå dette ved å "kopiere" bildet.
Vi kan også diskutere hva et fotografi er for noe. Det er ikke definert i loven, så vi må anta at et digitalt bilde må anses som et fotografi. En skanner fungerer prinsipielt på samme måte som et digitalt kamera. Det finnes til og med skannerkamera om noen skulle ha interesse av å diskutere forskjellen. Det kan vanskelig bety annet enn at å legge et bilde på skanneren gir den som trykker på knappen rettigheter til det kopierte bildet. Det virker jo litt corny, for å si det forsiktig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.