 |
| På vei hjem fra OEB16 - ut av skoddeheimen. |
Tidligere har jeg holdt meg unna OEB fordi konferanseavgiften effektivt sørger for å dreie dette vekk fra de som faktisk driver med utdanning. På den måten skapes et skille mellom de som bestemmer omkring utdanning og de som holder på med utdanning i praksis.
Selve konferansen var ingen stor opplevelse, men jeg må ta høyde for at jeg gikk på feil sesjoner. Jeg havnet blant annet på en sesjon som jeg trodde skulle handle om 360-video, men hvor den første halvtimen gikk med til det jeg oppfattet som tomprat om coaching. Jeg hørte om flere som hadde lignende opplevelser.
Når så det negative er unnagjort vil jeg bruke energien på den sesjonen som jeg hadde størst utbytte av. Den litt kryptiske tittelen var "The Value and the Price: Discussing Open Online Courses". Det følgende må ikke leses som en fullstendig gjengivelse, men en god blanding av ting jeg snappet opp og egne tanker om saken.
Første innleder var Diana Laurillard, som snakket om The Course Resource Appraisal Modeller (CRAM). Laurillard tok til orde for at utdanningssektoren må være mer bevisste og skaffe seg oversikt over alle kostnadene som følger av å etablere MOOCs. Hennes perspektiv var også at slik det fremstår i dag er satsing på MOOCs noe som betalende studenter finansierer gjennom studieavgiftene, uten å få noe særlig igjen for dette. Hun fikk i og for seg interessant motbør på dette punktet, noe jeg slutter meg til. Å studere er et gode som samfunnet betaler for at de studerende får nyte godt av, noe som også gjelder i land med høye studieavgifter. Det blir imidlertid enda tydeligere i land som Norge. Men hovedpoenget er uansett at en må være seg det totale “kostnad vs gevinst”-bildet bevisst.
Laurillard viste til tall som fortalte at en finner et stort antall lærere blant de som tar MOOCs. De er ikke nødvendigvis interesserte i studiepoengene (mange av paneldeltakerne la vekt på at en ikke forstår hva MOOCs handler om, dersom en ser seg blind på "frafallet"). FutureLearn har derfor laget egne nettkurs, spesielt for lærere.
Neste mann ut var Stephen Dowes. En mann med sterke meninger, såpass sterke at en tysker som satt foran meg valgte å stikke da han så at Dowes satt i panelet. Jeg synes imidlertid Dowes er interessant, men gitt businessfokuset ved Online Educa passer han kanskje ikke helt inn. Hans premiss er nemlig at teknologi kan gjøre utdannelse mye rimeligere, og ideelt sett gratis for de som tar utdannelse. Jeg heier som kjent på å legge lærestoff gratis tilgjengelig, og er samtidig enig i Dowes analyse om at det ikke finnes sterke drivere for å senke kostnadene knyttet til utdanning (i alle fall ikke i Vesten). Tvert imot benytter mange universiteter sjansen til å heve sine studieavgifter, og vi får til og med denne typen diskusjon i Norge. Dowes med flere har forsøkt å vise hvordan nettbaserte kurs kan tilbys svært rimelig. Dette har blitt demonstrert og en har vist at det virker, ifølge Dowes. Han mener derfor universiteter bør se på modeller for hvordan de kan gjøre utdanning gratis for sluttbrukerne.
Her ble det kommenteret fra salen at mange studenter ikke har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre en MOOC på egen hånd. Dowes respons var at dette er ferdigheter som bør tilbys på langt lavere nivå i utdanningssystemet, og ikke nødvendigvis på en måte som er lik for alle. Det er mer snakk om å løfte opp de som trenger det, til et nivå der disse blir bedre i stand til å lære på egenhånd. En løser neppe problemet, men kan trolig avhjelpe det.
Neste innleder var Nina Huntemann, fra edX. edX er en nonprofit organisasjon. Per i dag 1200 forskjellige kurs, som også forsøker å skape et utviklingsmiljø rundt Open edX. Et lite hjertesukk fra min side: Uninett holder for tiden på med å fremforhandle avtaler med et lite knippe LMS-leverandører. Ryktene sier at sentrale aktører på det norske markedet faller ut av den loopen. I stedet hadde jeg gjerne sett at Uninett hadde tilbudt plattformer som edX med full Feide-integrasjon. LMS er infrastruktur i mine øyne.
Huntemann mente at introduksjonen av ny teknologi kan gjøre noe med undervisningsformene, gjennom å endre forutsetningene og dermed tvinge frem diskusjoner omkring pedagogikk. Om enn indirekte er dette en verdi som MOOCS bringer med seg inn på utdanningsområdet. Hun mente også at MOOCs har en åpenbar verdi knyttet til fleksibilitet.
Neste mann ut var Stephen Dowes. En mann med sterke meninger, såpass sterke at en tysker som satt foran meg valgte å stikke da han så at Dowes satt i panelet. Jeg synes imidlertid Dowes er interessant, men gitt businessfokuset ved Online Educa passer han kanskje ikke helt inn. Hans premiss er nemlig at teknologi kan gjøre utdannelse mye rimeligere, og ideelt sett gratis for de som tar utdannelse. Jeg heier som kjent på å legge lærestoff gratis tilgjengelig, og er samtidig enig i Dowes analyse om at det ikke finnes sterke drivere for å senke kostnadene knyttet til utdanning (i alle fall ikke i Vesten). Tvert imot benytter mange universiteter sjansen til å heve sine studieavgifter, og vi får til og med denne typen diskusjon i Norge. Dowes med flere har forsøkt å vise hvordan nettbaserte kurs kan tilbys svært rimelig. Dette har blitt demonstrert og en har vist at det virker, ifølge Dowes. Han mener derfor universiteter bør se på modeller for hvordan de kan gjøre utdanning gratis for sluttbrukerne.
Her ble det kommenteret fra salen at mange studenter ikke har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre en MOOC på egen hånd. Dowes respons var at dette er ferdigheter som bør tilbys på langt lavere nivå i utdanningssystemet, og ikke nødvendigvis på en måte som er lik for alle. Det er mer snakk om å løfte opp de som trenger det, til et nivå der disse blir bedre i stand til å lære på egenhånd. En løser neppe problemet, men kan trolig avhjelpe det.
Neste innleder var Nina Huntemann, fra edX. edX er en nonprofit organisasjon. Per i dag 1200 forskjellige kurs, som også forsøker å skape et utviklingsmiljø rundt Open edX. Et lite hjertesukk fra min side: Uninett holder for tiden på med å fremforhandle avtaler med et lite knippe LMS-leverandører. Ryktene sier at sentrale aktører på det norske markedet faller ut av den loopen. I stedet hadde jeg gjerne sett at Uninett hadde tilbudt plattformer som edX med full Feide-integrasjon. LMS er infrastruktur i mine øyne.
Huntemann mente at introduksjonen av ny teknologi kan gjøre noe med undervisningsformene, gjennom å endre forutsetningene og dermed tvinge frem diskusjoner omkring pedagogikk. Om enn indirekte er dette en verdi som MOOCS bringer med seg inn på utdanningsområdet. Hun mente også at MOOCs har en åpenbar verdi knyttet til fleksibilitet.
Mange lærere ved Harvard tok eDX MOOCs, noe som understreker behovet for etterutdanning, samtidig som det er en indirekte læring knyttet til at lærere lærer å undervise gjennom å se andre lærere gjennomføre undervisning.
MIT benytter mye blended learning, men kursene som tilbys via edX gir ikke studiepoeng. Dette overlates til de institusjonene som velger å tilby en sikker evalueringsform. Micromasters, MIT (http://micromasters.mit.edu/) - studentene demonstrerer ferdigheter, som de deretter bruker i videre søknadsprodedyrer.
Konstantin Scheller, fra EU-kommisjonen, sa det er stor mangel på ekspertise innenfor utdanningsledelse i forhold til hvordan en bringer feltet videre. En opptelling i fjor av 4-5000 MOOC på verdensbasis. Halvparten av disse var europeiske, men i hovedsak tilbudt via amerikanske plattformer. Når det gjelder verdien av MOOCs etterlyste Scheller mekanismer for vurdering, slik at den lærende bedre kan vite at vedkommende går i gang med en god MOOC. Enn så lenge er det først og fremst institusjonen som tilbydere som indikerer kvaliteten. Det store spørsmålet er hvordan kan en kan knytte MOOCs til det formelle systemet for å gi studiepoeng. Scheller mener at alle tilbydere bør tilby en liste over læringsmål for de enkelte kursene.
Diskusjon
Dowes mener at studiepoeng bare er en liten del av det totale bildet. En bør i stedet primært fokusere på å bringe læring til de som trenger det, der de faktisk befinner seg. Andre tar til orde for at dette også forutsetter en måte å kommuniser det en har lært, slik at andre kan vurdere studentens kunnskaper. Blockchain-teknologi nevnes i denne sammenhengen.
Det ble sagt at et vitnemål fra Oxford er mer “verd” enn fra et lite universitet, men samtidig beviser egentlig ikke dette mer enn at foreldrene har hatt nok penger til å betale studieavgiftene.
Det kom en interessant diskusjon i forlengelsen av den vanlige påstanden om at ingen vil behandles av en lege som ikke har all utdannelse på stell. Her kom imidlertid noen med medisinsk utdannelse på banen og påpekte at undervisningsformene ved kampusstudier faktisk er ganske primitive, f eks ved at mange grunnleggende kunnskaper hos medisinstudenter sjekkes ved hjelp av multiple choice. Mye undervisning drives som om man hadde mye lavere studenttall enn hva man faktisk har. Mye av det en faktisk gjør kan dermed erstattes av onlinekurs, og trolig gjøre det totale opplegget kvalitativt bedre. Flere tar til orde for at den veiledningen som skjer på campus faktisk ikke er særlig god. Det generelle problemet er kvalitet på utdannelse, ikke skillet mellom online og offline. Hvordan vi benytter en teknologi til å forbedre oss er dermed svært interessant.
Knyttet til spørsmål om verdi så handler dette i stor grad at vi lever i en kultur som verdsetter akademiske grader. Det er mange andre forhold som kunne være vel så viktige. eDX ser en rekke studenter som kommer fordi de har fått en sjanse til å få utdanning. Det skjer masse læring som ikke blir synlig, annet enn at disse menneskene går ut i jobber i den tredje verden.
En i publikum, fra India, påpeker at MOOCs har enorm betydning i hans del av verden. I India har utdanning vært noe som kun var tilgjengelig for de øvre klassene i samfunnet. Tilgang til MOOCs gjør at langt større grupper får tilgang til utdanning. Dette er enormt viktig. Ifølge vedkommende har indiske myndigheter har nylig besluttet at 20% av tradisjonell utdanning kan tas som MOOCs, dersom det ikke tilbys av det aktuelle universitetet. Tilgang er noe som trumfer nesten alt annet. Kvalitet vil øke over tid og MOOCs kommer til å bli forlovet og gift med tradisjonell utdanning,
Nettopp tilgang til et kunnskapsfelleskap, formet av de som sitter på kunnskap, har lenge vært begrenset. MOOCs som kobler lærevillige mennesker gir disse muligheten til å besitte de samme kunnskapene som de som utdannes innen det tradisjonelle utdanningsystemet. Dette handler i stor grad om “personal empowerment” – hva betyr dette i sin tur for utviklingen av samfunnet?
De tradisjonelle institusjonene må ta tak i dette globale markedet, ellers blir det i større eller mindre grad tatt av helt andre aktører som har relativt kortsiktig profitt som hovedmotiv. Muligheten er knyttet til å fange opp mennesker som ellers ikke vil ha et tilbud i utdanningssystemet.
Vi vet at i alle deler av verden er utdanning veien for mange mennesker ut fra en vanskelig sosial og økonomisk situasjon på vei mot noe bedre. Dette kan handle om å formidle kunnskaper på et relativt lavt nivå, f eks hvordan en kan gjøre enkle tiltak for bedre helse og behandling. Poenget er at det viktige er at kunnskap spres, og at dette er et ansvar som bør ligge hos (verdens)samfunnet, ikke hos private foretak.
Alle ønsker å forbedre utdanning. Hvordan kan MOOCs konkret bidra? Vedkommende som spør viser til at så langt får lite konkret ut av læringsanalyse og big data. Big data forteller oss så langt svært lite av reell verdi. Den gode forbindelsen mellom de data vi kan samle inn og faktisk forbedring av utdanning mangler. Huntemann, fra eDX, mener at de ser en dreining i retning av bedre problemstillinger, der en benytter data med tanke på reelt forbedre utdanning.
MIT benytter mye blended learning, men kursene som tilbys via edX gir ikke studiepoeng. Dette overlates til de institusjonene som velger å tilby en sikker evalueringsform. Micromasters, MIT (http://micromasters.mit.edu/) - studentene demonstrerer ferdigheter, som de deretter bruker i videre søknadsprodedyrer.
Konstantin Scheller, fra EU-kommisjonen, sa det er stor mangel på ekspertise innenfor utdanningsledelse i forhold til hvordan en bringer feltet videre. En opptelling i fjor av 4-5000 MOOC på verdensbasis. Halvparten av disse var europeiske, men i hovedsak tilbudt via amerikanske plattformer. Når det gjelder verdien av MOOCs etterlyste Scheller mekanismer for vurdering, slik at den lærende bedre kan vite at vedkommende går i gang med en god MOOC. Enn så lenge er det først og fremst institusjonen som tilbydere som indikerer kvaliteten. Det store spørsmålet er hvordan kan en kan knytte MOOCs til det formelle systemet for å gi studiepoeng. Scheller mener at alle tilbydere bør tilby en liste over læringsmål for de enkelte kursene.
Diskusjon
Dowes mener at studiepoeng bare er en liten del av det totale bildet. En bør i stedet primært fokusere på å bringe læring til de som trenger det, der de faktisk befinner seg. Andre tar til orde for at dette også forutsetter en måte å kommuniser det en har lært, slik at andre kan vurdere studentens kunnskaper. Blockchain-teknologi nevnes i denne sammenhengen.
Det ble sagt at et vitnemål fra Oxford er mer “verd” enn fra et lite universitet, men samtidig beviser egentlig ikke dette mer enn at foreldrene har hatt nok penger til å betale studieavgiftene.
Det kom en interessant diskusjon i forlengelsen av den vanlige påstanden om at ingen vil behandles av en lege som ikke har all utdannelse på stell. Her kom imidlertid noen med medisinsk utdannelse på banen og påpekte at undervisningsformene ved kampusstudier faktisk er ganske primitive, f eks ved at mange grunnleggende kunnskaper hos medisinstudenter sjekkes ved hjelp av multiple choice. Mye undervisning drives som om man hadde mye lavere studenttall enn hva man faktisk har. Mye av det en faktisk gjør kan dermed erstattes av onlinekurs, og trolig gjøre det totale opplegget kvalitativt bedre. Flere tar til orde for at den veiledningen som skjer på campus faktisk ikke er særlig god. Det generelle problemet er kvalitet på utdannelse, ikke skillet mellom online og offline. Hvordan vi benytter en teknologi til å forbedre oss er dermed svært interessant.
Knyttet til spørsmål om verdi så handler dette i stor grad at vi lever i en kultur som verdsetter akademiske grader. Det er mange andre forhold som kunne være vel så viktige. eDX ser en rekke studenter som kommer fordi de har fått en sjanse til å få utdanning. Det skjer masse læring som ikke blir synlig, annet enn at disse menneskene går ut i jobber i den tredje verden.
En i publikum, fra India, påpeker at MOOCs har enorm betydning i hans del av verden. I India har utdanning vært noe som kun var tilgjengelig for de øvre klassene i samfunnet. Tilgang til MOOCs gjør at langt større grupper får tilgang til utdanning. Dette er enormt viktig. Ifølge vedkommende har indiske myndigheter har nylig besluttet at 20% av tradisjonell utdanning kan tas som MOOCs, dersom det ikke tilbys av det aktuelle universitetet. Tilgang er noe som trumfer nesten alt annet. Kvalitet vil øke over tid og MOOCs kommer til å bli forlovet og gift med tradisjonell utdanning,
Nettopp tilgang til et kunnskapsfelleskap, formet av de som sitter på kunnskap, har lenge vært begrenset. MOOCs som kobler lærevillige mennesker gir disse muligheten til å besitte de samme kunnskapene som de som utdannes innen det tradisjonelle utdanningsystemet. Dette handler i stor grad om “personal empowerment” – hva betyr dette i sin tur for utviklingen av samfunnet?
De tradisjonelle institusjonene må ta tak i dette globale markedet, ellers blir det i større eller mindre grad tatt av helt andre aktører som har relativt kortsiktig profitt som hovedmotiv. Muligheten er knyttet til å fange opp mennesker som ellers ikke vil ha et tilbud i utdanningssystemet.
Vi vet at i alle deler av verden er utdanning veien for mange mennesker ut fra en vanskelig sosial og økonomisk situasjon på vei mot noe bedre. Dette kan handle om å formidle kunnskaper på et relativt lavt nivå, f eks hvordan en kan gjøre enkle tiltak for bedre helse og behandling. Poenget er at det viktige er at kunnskap spres, og at dette er et ansvar som bør ligge hos (verdens)samfunnet, ikke hos private foretak.
Alle ønsker å forbedre utdanning. Hvordan kan MOOCs konkret bidra? Vedkommende som spør viser til at så langt får lite konkret ut av læringsanalyse og big data. Big data forteller oss så langt svært lite av reell verdi. Den gode forbindelsen mellom de data vi kan samle inn og faktisk forbedring av utdanning mangler. Huntemann, fra eDX, mener at de ser en dreining i retning av bedre problemstillinger, der en benytter data med tanke på reelt forbedre utdanning.
Det grunnleggende problemet er her at utdanningsforskning knyttet til å faktisk forbedre undervisningen har vært dårlig lenge. Igjen blir det interessante spørsmålet hvordan vi kan benytte teknologi, herunder MOOCS, til reelt å forbedre utdanningen.
Definisjonen av kvalitet er i seg selv en problematisk sak - kvalitet bør knyttes til hvilken verdi det faktisk gir sluttbrukerne. Trenger mekanismer der pedagogikken blir mindre nødvendig.
Læringsmål som et mål på kvalitet er en standard som lett havner i retning av det som kan måles på en enkelt måte. Vi må ta inn over oss at folk lærer på forskjellige måter. På sammen måte må vi erkjenne at ulike mennesker foreleser og underviser på ulike måter. Den enkelte lærer må slik sett drive med egenutvikling, og justere sine opplegg, men trenger verktøy for å gjøre dette. Dette handler i stor grad om at lærere må lære av sine studenter.
Dowes: "there is no destination in learning". Han bruker et bilde om at mennesker kan ikke komme seg gjennom en by eller en læringsprosess uten hjelp. Men all denne hjelpen er ikke noe en får kun fra guider (les lærere), men det finnes mange andre måter å gjøre dette på. Transportsystemer, skilt, muligheten til på spørre andre, utforske på egenhånd – alt dette er effektive metoder. Dersom alle følger en sertifisert guide begrenser det mange av mulighetene og systemet vil ikke skalere.
Dowes har et viktig poeng: Universitetene vil ikke skille testing fra undervisning, men dette er først og fremst en beskyttelse av sitt eget marked.
Det er et betimelig spørsmål i hvilken grad er det akademiske miljøer som kan gi de rette svarene på hvilke kunnskaper som faktisk trengs for å fungere i et yrkesliv.
Vi snakker om MOOC som noe som konstrueres og tilbys. En kan like gjerne tenke på dette som et system som legges rundt informasjon som allerede eksisterer og setter denne inn i en konkret sammenheng, skapt gjennom de behovene som de utdanningssøkende selv er med å definere.
De som tar høyere utdanning betaler studieavgifter i mange land, men det er likevel samfunnet som subsidierer deres utdanning. Disse problemstillingene er sentrale - ikke minst fordi utdanning (penger til undervisning) faktisk subsidierer forskning.
Diskusjonen ble avslutett med en form for konsensus: Utdanning den viktigste veier i retning av fred og vekst.
Et lite haleheng
Denne sesjonen var som sgat interessant, men konferansen som helhet opplevde jeg som svak. Jeg gjør meg derfor noen tanker, knyttet til den temmelig store delegasjonen nordmenn. Kanskje har vi ikke noen andre gode konferanser å besøke? Før IKT-senteret begynte å rote ting til hadde vi de årlige ITU-konferansene, med klarere fokus på norsk utdanningshverdag og med et passe innslag av internasjonale kapasiteter. Å bygge nettverk på denne måten er åpenbart verdifullt, men jeg er tror ikke en gigantmesse som OEB er stedet.
Definisjonen av kvalitet er i seg selv en problematisk sak - kvalitet bør knyttes til hvilken verdi det faktisk gir sluttbrukerne. Trenger mekanismer der pedagogikken blir mindre nødvendig.
Læringsmål som et mål på kvalitet er en standard som lett havner i retning av det som kan måles på en enkelt måte. Vi må ta inn over oss at folk lærer på forskjellige måter. På sammen måte må vi erkjenne at ulike mennesker foreleser og underviser på ulike måter. Den enkelte lærer må slik sett drive med egenutvikling, og justere sine opplegg, men trenger verktøy for å gjøre dette. Dette handler i stor grad om at lærere må lære av sine studenter.
Dowes: "there is no destination in learning". Han bruker et bilde om at mennesker kan ikke komme seg gjennom en by eller en læringsprosess uten hjelp. Men all denne hjelpen er ikke noe en får kun fra guider (les lærere), men det finnes mange andre måter å gjøre dette på. Transportsystemer, skilt, muligheten til på spørre andre, utforske på egenhånd – alt dette er effektive metoder. Dersom alle følger en sertifisert guide begrenser det mange av mulighetene og systemet vil ikke skalere.
Dowes har et viktig poeng: Universitetene vil ikke skille testing fra undervisning, men dette er først og fremst en beskyttelse av sitt eget marked.
Det er et betimelig spørsmål i hvilken grad er det akademiske miljøer som kan gi de rette svarene på hvilke kunnskaper som faktisk trengs for å fungere i et yrkesliv.
Vi snakker om MOOC som noe som konstrueres og tilbys. En kan like gjerne tenke på dette som et system som legges rundt informasjon som allerede eksisterer og setter denne inn i en konkret sammenheng, skapt gjennom de behovene som de utdanningssøkende selv er med å definere.
De som tar høyere utdanning betaler studieavgifter i mange land, men det er likevel samfunnet som subsidierer deres utdanning. Disse problemstillingene er sentrale - ikke minst fordi utdanning (penger til undervisning) faktisk subsidierer forskning.
Diskusjonen ble avslutett med en form for konsensus: Utdanning den viktigste veier i retning av fred og vekst.
Et lite haleheng
Denne sesjonen var som sgat interessant, men konferansen som helhet opplevde jeg som svak. Jeg gjør meg derfor noen tanker, knyttet til den temmelig store delegasjonen nordmenn. Kanskje har vi ikke noen andre gode konferanser å besøke? Før IKT-senteret begynte å rote ting til hadde vi de årlige ITU-konferansene, med klarere fokus på norsk utdanningshverdag og med et passe innslag av internasjonale kapasiteter. Å bygge nettverk på denne måten er åpenbart verdifullt, men jeg er tror ikke en gigantmesse som OEB er stedet.
Ryktet med hensyn til Uninetts foretrukne LMS-leverandører viste seg å stemme. Norske ITsLearning er dermed på utsiden av det gode selskap i hjemlandet.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlett