Ikke «et sunt prinsipp» å gi andre tilgang til telefonen

Torgeir Waterhouse tar tak i anbefalingen om «gjensidig tilgang til hverandres telefoner», gitt av Frode Thuen i sistnevntes spalte i A-magasinet. Waterhouse trekker frem mennesker som er offer for overvåkende og voldelige partnere og påpeker at dette ikke er «et sunt prinsipp».

Dette handler imidlertid også om mye annet, blant annet hvordan vi omgås informasjon som på ulike måter kommer til oss i fortrolighet. Jeg tenker da ikke på det vi snakker om privat, men alt det vi forholder oss til på jobb.


Waterhouse lister opp hva det i praksis betyr å gi noen andre tilgang til en (såkalt) smarttelefon. Det er betyr tilgang til:

• Hvem noen er i kontakt med når, hvor ofte og om hva
• Hvor noen har vært, når og hvor ofte
• Hvilke sosiale nettverk noen er på og hvem de har kontakt med der
• Hva noen har søkt etter på internett
• Hvem, og feks hvilke offentlige etater, noen har i kontaktregisteret
• Private bilder og filmer som plutselig blir spredd på internett
• Nettjenester (uavhengig av telefonen)
• Hvis noen har satt opp telefonen sin som del av to-faktor pålogging (ja, kanskje litt teknisk. Men alle bør gjøre det, bare se her)
• Og mer, mye mer

Thuen er, som undertegnede, også lærerutdanner. For tiden er såkalt Profesjonsfaglig digital kompetanse (PFDK) noe som er høyst aktuelt i utdanningen. Ikke minst fordi lærerutdanningen har en god del del ugjort på dette området.

Knyttet til etikk sier rammeverket for PFDK at læreren:

• kan anvende og undervise i regler om opphavsrett, personvern, datasikkerhet, kildekritikk og riktig bruk av kilder
• kan undervise i og selv utvise god dømmekraft i digitale omgivelser basert på skolens etiske verdigrunnlag
• kan bidra til å utvikle elevenes bevissthet om hvordan digital utvikling kan påvirke helse og miljø
• kan avdekke digital mobbing, krenkelser og uønskede hendelser, jobbe forebyggende i klasserommet og håndtere problematikken i samarbeid med elever, foresatte, skolen og andre relevante instanser

På ulike måter viser dette noen aspekter ved hvordan en lærer i kraft av jobben vil kunne ha en lang rekke opplysninger om tredjepart på sin telefon, eller tilgang til slik informasjon via telefonen. Dette er informasjon som hverken partnere, slekt, venner eller andre fortrolige skal ha noen som helst tilgang til. Sjansen er ganske stor for at en lærer i praksis begår et lovbrudd ved bevisst å gi andre tilgang til telefonen sin.

Sikkert velment råd, men en veldig dårlig ide. En får finne andre måter å vedlikeholde forhold på.