Parodi og opphavsrett

Faksimile Medier24.no

Scanpix vil ha oss, dvs i første omgang Petter Northug, til å betale for bilder han har brukt i parodier på Instagram. Saken er interessant, også for undertegnede fordi jeg lar studentene jobbe med politisk satire i en manipulasjonsoppgave. Studentene får riktignok innføring i hvordan de finner bilder som kan benyttes fritt, men i slike tilfeller bør en kunne benytte også andre typer bilder. Senest i dag var jeg i praksisbesøk, der studenter hadde benyttet den samme oppgaven med elever i grunnskolen. Northug kan i den sammenhengen vise seg å være inspirerende.

Jeg synes at ytringsfrihetsfanen blir holdt opp i litt for mange sammenhenger, men her mener jeg det er på sin plass. Northug, som riktignok ikke har laget parodien selv, kommer ved å publisere dette med en ytring som fremmes i et ganske presist visuelt språk. Ytringen lener seg åpenbart på et eksisterende verk (fotografiet), men tilfører det totale noe nytt som skiller det vesentlig fra originalen.

Remiks laget av William Brekke

Spesielt når det gjelder den fiktive dialogen mellom Vidar Løfshus og Tor Arne Hetland kan jeg ikke skjønne annet enn at dette ikke bare er en parodi, men et nytt, selvstendig verk, som ikke på noen måte kan forveksles med originalen. Ut fra en slik vurdering vil bruken være tillatt, vederlagsfritt, jmf åndsverkloven §4:

Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet.

Om en ikke ser på dette som selvstendige verk gjenstår spørsmålet om parodi. Parodi nevnes riktignok ikke i åndsverkloven, men i forbindelse med en sak ført for EU-domstolen i 2014 skriver Advokatfirmaet Ræder om Parodi og opphavsrett—hva kan man spøke med?

EU-domstolen la til grunn at parodibegrepet er et selvstendig EU-rettslig begrep, og skal ha det samme innholdet i EU. Begrepet skal ifølge domstolen tolkes ut fra alminnelig språkbruk.

Ifølge EU-domstolen er et vesentlig kjennetegn ved en «parodi» at den er et uttrykk for humor og latterliggjøring. Videre er det ikke et krav til at parodien at den må være et originalt verk i seg selv. Det er tilstrekkelig at parodien forstås som en referanse til originalverket, samtidig som den viser forskjeller fra originalverket.

Advokatfirmaet skriver videre at Norge ikke har implementer opphavsrettsdirektivets parodiunntak, men det er sikker rett at hvis en parodi kan sies å være et selvstendig verk, så er det ikke et inngrep i rettighetshaverens verk etter åndsverksloven § 4, første ledd. Parodiunntaket i EUs opphavsrettsdirektiv krever ikke at parodien er et selvstendig verk, en parodi er et unntak fra rettighetshaverens enerett.

Sfærisk stillbildefilm - Arkitekturvandring

Forsetter der jeg slapp i går, men i en ny test i en helt annen sjanger. Her en blanding av egne sfæriske bilder og bilder rippet fra Google Streetview. Ideen er at en på denne måten skal kunne ta studentene til interessante steder, andre steder i verden, og snakke om arkitektur – uten å reise noen steder.



Gjorde litt forsøk på å justere lydbildet i Finalcut, men det er ikke all verden å hente med såvidt enkle spor. Burde i tilfelle hatt flere, mer distinkte og isolerte lyder.

Et lite mentalt notat: for lydlegging har jeg så langt benyttet Audacity og lydmanipulasjonen som er tilgjengelig i FinalCut. Skal en jobbe med ambisonisk lyd, som er neste steg, ser Reaper og SuperCollider ut til å være noen av alternativene. Begge disse ser ut til å kunne benyttes sammen med Ambisonic Toolkit. Så er det selvølgelig Facebooks Spatial Workstation. Ønsker å holde meg til fritt tilgjengelige løsninger, samtidig som jeg er ute etter å gjøre ting på enklest mulig måte, så valget er ikke helt åpenbart.

Spheric short film - "Last Snow"

Among the more existing things I can do at work is to surprise myself. That is not always easy, but with the help of technology it happens from time to time. Simple expressions can be transformed into something one did not expect.

I am currently working on a simple method to create spheric videos, and in order to test the concept I made a short fiction. I was quite pleased by the result, which actually surprised me and became close to as surreal as I had hoped for.



I am  not among those who will watch this kind of videos for a long time. But for a little more than two minutes I am willing to put on the VR-glasses.

Next phase will be to try to add ambisonic sound, as this is only a simple stereo track. That is actually what this test is really about: I will try to lead the viewer's attention by using sound.