Forandringer av et landskap

Fra kontoret til Ture, hvor vi for tiden sitter å skriver, ser vi ut på gravemaskiene. De river byggene hvor høgskolens nybygg skal komme. Dette skjer samtidig med at Dag, Tures kollega, kommer inn med Jörg Müllers Alle Jahre wieder saust der Presslufthammer nieder oder: Die Veränderung der Landschaft, første gang utgitt i 1973. Boken tar for seg hvordan et åpent landskap over noen år transformeres fra bondeland til by og industri – en smått dystopisk fortelling, med klare referanser til den tiden utvikling av økosofien, "en normativ eller normgivende disiplin. Den forsøker både å stille opp normer for menneskets forhold til naturen (og altså også for hverandre) og å avgi og begrunne verdidommer om faktiske og forventede begivenheter og prosesser i naturen, særlig om dem som følger av eller kan påvirkes av menneskelig planlegging og handling. Mangfold og likevekt (balanse) er sentrale verdier i økosofien".

I Müllers fortelling er det gravemaskinen som river huset, som lenge er det sentrale elementet i tablåene.

Det første jeg tenkte på da jeg så Jörg Müllers tankevekkende tablåer var en bildefortelling fra min egen barndom. Samme år kom nemlig en ganske annen historie utpå norsk. Jeg tenker på Mike Mulligan and his steam shovel, en amerikansk barnebok skrevet og illustrert av Virginia Lee Burton. På norsk ble til fortellingen om gravemaskinen Gunda. Skrevet i 1939, men altså utgitt på norsk i 1973.

Fortellingen om Gunda er langt fra dystopien. Det handler om den dampdrevne gravemaskien (slik så de ut) som blir utkonkurrert av de nye, moderne, dieseldrevne maskinene. Samtidig får vi fortellingen om hvordan maskinene bygger landet, samt en happy ending der Gunda står som varmekjel i det nye kommunehuset.

Som bringer oss tilbake til det nye høgskolebygget, og en oppsummering fra møtet om nybygget, som jeg skrev for noen dager siden.