I anledning dagen 9. april kan det passe å vise til Operasjon Bruno, en medieopplevelse som presenteres for brukeren mens vedkommende beveger seg rundt i bunkeren på Fjell festning. Jeg var med på å denne produksjonen i 2016, der jeg jobbet med ide, manus og lydsiden.
Installasjonen setter brukeren inn i en setting, som er knyttet til en historisk hendelse: for snart 75 år siden, den 12. juli 1943 var “Bruno”, et av de største kanontårnene fra det tyske slagskipet Gneisenau, nettopp ferdig montert og skulle avfyres for første gang.
Brukerens oppgave er å assistere kapteinløytnant Haase (en fiktiv person) under hans gjennomgang av noen av rutinene forut for testskytingen. Haase er hele tiden med deg og gir deg klare instruksjoner. Du har ansvar for en kontrollenhet og du skal iverksette hans kommandoer, mens dere er innom alle de nødvendige sjekkpunktene forut for avfyringen.
Brukeren får noe informasjon via skjermen på nettbrettet, men det viktigste skjer på lydsiden. Skjermbildene nedenfor fungerer slik sett dårlig som en dokumentasjon: en stemme snakker til snakker til brukeren og forklarer veien, mens den totale opplevelsen blir til i samspill med de fysiske omgivelsene i bunkeren.
Nede i bunkeren er det plassert en rekke små, batteridrevne Bluetooth-senderne – såkalte ibeacons. Disse senderne har to funksjoner: de detekterer når en bruker kommer inn i et rom og når brukeren plasserer nettbrettet på de fysiske sjekkpunktene. På denne måten spores hele tiden brukeren gjennom bunkeren, og lydbildet i hodetelefonene tilpasses til de stedene vedkommende befinner seg. Dette er samme teknologi som ble benyttet for å lage Tilhører, men der Tilhører er laget som en form for eksperimentell lydkunst har Operasjon Bruno en mer tradisjonell narrativ form.
For å ta del i dette har brukeren hentet ut et nettbrett med headset i resepsjonen, og vedkommende har fått instruksjon om å starte en egen applikasjon på nettbrettet. ibeacons-senderne befinner seg inne i boksene, som fungerer som sjekkpunkter. Her er vi inne i maskinrommet, der generatorer leverte strøm til anlegget:
På vei ned trappene i tårnet. har var det opprinnelig flere etasjer med tekniske installasjoner, blant annet ammunisjonsheisen. Bunkeren er ganske kompleks. Derfor får brukeren forklaring på hvor veien går:
Nederst i trappene, i bunnen av kanontårnet, får brukeren se en film som viser Gneisenau i aksjon:
I ammunisjonsrommet, nederst i tårnet. Hit kommer vi tilbake mot slutten av turen:
Byssa, enda lenger inne i fjellet:
Denne tunnelen, som besøkende ikke kan bevege seg langt inn i, leder mot kommandosentralen. Da kanonen skulle testes var ikke kommunikasjonen mellom kanontårnet og kommandosentralen på plass, derfor kommer en ordonans med koordinatene som trengs for å stille inn kanonen.
Koordinaten må bringes tilbake til de som kontrollerer innstillingen av kanonen. på veien tilbake passerer vi ammunisjonslageret der ladning og prosjektil kommer fra hver sin retning og heises opp gjennom tårnet.
Så fyres det av når vi vender tilbake til toppen av tårnet:
Dette er et annet kanontårn, men prinsippet er det samme:
Illustrasjon: Emoscopes
Toppen av tårnet på Fjell er revet, men tvillingtårnet står på Austrått fort i Trøndelag:
Foto: Lars Erik Brattås
Kilde: Operasjon Bruno – 2016
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.