Landslover

Byloven som ble vedtatt for Bergen i 1276, tok utgangspunkt i landsloven og Bjarkøyretten, Trondheims gamle bylov.

Praktutgaven av Magnus Lagabøtes landslov har til nå vært oppbevart i Det kongelige bibliotek i København. Etter fem hundre år kommer nå Codex Hardenbergianus tilbake til Norge.

Magnus Lagabøtes landslov var et lovverk gjeldende for hele Norge gitt av kong Magnus Lagabøte mellom 1274 og 1276. Lovverket var det første som gjaldt for hele Norge og er et av de første eksemplene på omfattende nasjonal lovgivning fra en sentralmyndighet i Europa. Lovverket er grunnen til at kongen fikk tilnavnet Lagabøte, «den som forbedrer loven».

Codex Hardenbergianus ble brukt ved Gulating og inneholder også tilføyelser om rettspraksis. Den forsvant ut av Norge på 1500-tallet, da den kom i eie av en dansk adelsmann. Etter at boken kom i hendene på Det Kongelige Biblioteket i København, har den ligget i spesialmagasiner og har aldri tidligere vært utstilt.

Her er det på sin plass med en link til Landslovprosjektet ved UiB:

Jeg har oppholdt meg mye i biblioteker og kirker i sommer, noe som henger sammen. Jeg fikk nemlig sett tre av de fire eldste utgavene av Magna Carta, alle fra 1215. Magna Carta var en avtale mellom den engelske kongen, adelen og kirken. Den regnes som grunnlaget for Englands parlament, og som begynnelsen på konstitusjonelt styre.

To utgaver finnes i British Library i London, men det var mest svung over kopien utstilt i katedralen i Salisbury I katedralen finnes også det som hevdes å være verdens eldste fungerende ur (fra 1386).