10. oktober 2018

Edtech 2018 i Stavanger

Rakk en snartur innom UiS sitt didaktisk digitale verksted.
Jeg sitter i UH-nett Vest sin faggruppe for digitalt samarbeid, sonm var samlet i Stavanger i forbindelse med Edtech 2018.  Dette er en litt mer detaljert versjon enn saken på UH-nett Vest sine nettsider.

Konferansen åpnet med et lite innblikk i en ungdoms netthverdag, før vi fikk utdanningsminister Jan Tore Sanner på poduet. Ministeren la blant annet vekt på at elever må lære hvordan de kan være med å forme fremtidens teknologier. En del av dette bildet vil være innføring av koding i skolen gjennom de nye læreplanene fra høsten 2020. Videre pekte Sanner på at dette er et av mange forhold som krever en økt digitalisering av lærerutdanning. han la vekt på tverrfaglighet og at klasseromserfaringer fra skolen må kobles tilbake til høyere utdanning.

Jeg liker konferansens kobling til teknologilevarandører på ulike områder. Koblingen mellom Edtech og smartbysatsingen i Stavanger er spennende. Siden jeg er litt over gjennomsnittet interessert i robotisering (jmf Robotassistert undervisning) var jeg opptatt av standen til Robotic Innovation, et oppstartsselskap som rett nok fokuserer på transportløsninger. Slik sett litt annet enn det jeg sysler med, men ikke desto mindre interessant.

Noe av utfordringen med en konferanse som orienterer seg både lokalt, nasjonalt og internasjonalt er knyttet til ulike kulturer,språk og begreper vi benytter for å snakke om læring. Mange av oss hadde nok litt vanskelig for å gripe hva første innleder, Barath Mediratta fra AltSchool, egentlig forsøkte å formidle. Først og fremst var dette et internasjonalt eksempel på hvordan en bruker svært omfattende læringsanalyse med sikte på å tilpasse undervisningen på individnivå.

Da kom det tydeligere frem hva Olivier Crouzet fra Ecole 42 (med referanse til Douglas Adams) holdt på med. Crouzet har utviklet modellen for Ecole 42, en skole som ikke har forelesninger. Studentene får heller ikke direkte oppfølging av lærere. Studentene gjennomfører i stedet prosjekter som blir foreslått av et pedagogisk team. Studentene står fritt til å organisere sin egen tid og de hjelper hverandre og bruker Internett for å finne løsninger på sine prosjekter. De vurderer og godkjenner prosjektene gjennom et system for medstudentevaluering. Når et prosjekt er godkjent får studentene tilgang til nye og vanskeligere utfordringer. I løpet av studietiden må studentene gjennomføre praksisperioder. For å kvalifisere seg til praksis skal en student ha validert et visst antall prosjekter og bestått fem eksamener.

En film om den amerikanske versjonen av Ecole 42:



Ecole 42 har også lagt noen euro i de arkitektoniske løsningene.

Det er åpenbart spennende elementer i hvordan Ecole 42 nærmer seg utdanning, selv om de litt skeptisk anlagte av oss nok ser på dette som en måte å skanne markedet for talenter og fange disse opp i sitt eget system. Litt på samme måte som de internasjonale MOOC-leverandørene kan selge navnelister med fremragende kandidater til interesserte selskaper. Dermed er dette et supplement og en kilde til mulig nytenkning, men kanskje ikke en modell for masseutdanning.

Videre i konferansen var det nok mange som hadde sansen for de innleggene som var konkrete og som vi kunne se inn i en hverdag nær oss. Blant disse var Sylvia Martinez som snakket om Maker-bevegelsen og hvordan denne er del av en endring av produksjonsmåter som får betydning for utdanning. Det var også spennende å høre Tim Laning far det nederlandske selskapet Grendel Games som viste en rekke eksempler på hvordan bevisst bruk av spillteknologi kan brukes for å øve opp ferdigheter som mange studenter og elever ellers har vanskelig for å tilegne seg.

Tobias Heiberg kommer fra utdanningen Future Classroom Teacher ved UCC. Han oppsummerte første økt, men noe av det han snakket om passer også god som en avslutning på vår lille rapport fra Edtech 2018. Heiberg pekte på at det tradisjonelle utdanningsystemet har en utfordring knyttet til engasjement og motivasjon. Skal vi kunne oppfylle en ambisjon om at alle elever skal kunne få ut sitt potensiale må den enkelte elev finne motivasjon i læringsarbeidet.

Heiberg pekte også på at mange aktører snakker mye om nødbemdigheten av å endre skolen. Samtidig savner vi flere gode eksempler knyttet til hvordan gode lærere faktisk arbeider i skolen i dag. Det er slike eksempler, forankret i den virkelige skolehverdagen, som kan lede til en transformasjon av utdanning som er respektfull i forhold til alt det gode arbeide som allerede gjøres.

Mer om diskusjonen omkring hva vi jobber med i UH-nett Vest.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.