11. juni 2019

Kunst(ig)-intelligens

Litt løse tanker dette, men jeg liker å leke med ord og nyheten om at norske Spacemaker nå går internasjonalt får meg til å fundere på begrepet AI. Vanligvis forstått som "Artificial Intelligence" (Kunstig intelligens). Så begynner jeg å lure på "Art Intelligens" (Kunstintelligens). Det er et ord, men da i betydningen "(høy grad av) kunstforstand".

Hva som vi i stedet leker oss med betydningen "intelligens som lager kunst" – da uten å bruke alt for mye energi på å definere hverken intelligens eller kunst (ingen av delene er helt enkle å gripe). Det er mange eksempler i dette grenselandet, f eks hvordan datamaskinen kan endre enkle skisser til fotografiske bilder, nedenfor et eksempel der Mona Lisa blir levendegjort, en rekke former for generativ kunstvisuell, auditiv og romlig – 

Illustrasjon: Egor Zakharov / Samsung.

Jeg lekte meg for en tid tilbake med å få den lille Aisoy-roboten (AI Soy - Jeg er kunstig intelligent) til å resitere potensiell litteratur. Kanskje ikke helt AI, men en enkel algoritme for å generere det som i blant fremstår som poesi.

Silvija Seres, president i Polyteknisk Forening, skrev om hvorfor Kunstig intelligens trenger kunst. Fristende å vri på dette også, og spørre: Hvorfor trenger kunst kunstig intelligens?

Tilbake til Spacemaker. Selskapet bruker kunstig intelligens for å sjekke ut et enormt antall forskjellige planer. En slags "fail fast"-strategi på steroider. Interessant for en, som meg, som har et syn på kvalitet som en funksjon av kvantitet. Den som klarer å gjøre mange forsøk, raskt, har større sannsynlighet for å ende opp med noe bra enn den som kun gjøre noen få forsøk. Blogging, som en arena for å formulere og teste ideer, er en slik metode. Minner meg om et gammelt foredrag, som den ganske gjorde noen av tilhørerne ganske sure ...

Gis gass, prøv deg frem – så er selvsagt kunsten å se gull, dersom dette oppstår.

Spacemaker bruker AI for å speede opp planleggingsprosessen. Det er ikke så vanskelig å se for seg hvordan andre prosesser, i grenselandet mot det kreative, kan tjene på noe lignende:



I år er det hundre år siden opprettelsen av BauhausBauhaus-skolen ble grunnlagt av Walter Gropius i Weimar i 1919. Gropius sin vision var å samle arkitektur, design, skulptur, maleri og kunsthåndtverk i et kreativt senter. Målet var at ulike fagområder skulle samarbeide gjennom felles prosjekter, tilrettelagt for masseproduksjon. Bauhaus revolusjonerte kunstutdannelsen, kunst og arkitektur, særlig i Europa og USA. Grunntanken var å skape omgivelser med et kunstneriske preg og kvaliteter, tilgjengelig for folk flest. En vesentlig forutsetning for å oppnå dette var at håndverket tilpasset seg industrien med henblikk på masseproduksjon.

Minner meg forresten om min første presentasjon som ansatt innenfor fagområdet kunst og håndverk:, der jeg snakket om det jeg kalte performativt e-håndverk.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.