Brian Eno - Artscape documentary

Noen år siden, men alltid nyttig å lytte til Brian Eno, også når han snakker om audiovisuell medier:

I thought that originally those few individuals who’d survived in history— in the sort of “Great Man” theory of history—were called “geniuses”. But what I thought was interesting was the fact that they all came out of a scene that was very fertile and very intelligent. So I came up with this word “scenius”—and scenius is the intelligence of a whole… operation or group of people. And I think that’s actually a more useful way to think about culture…Let’s forget the idea of “genius” for a little while; let’s [rather] think about the whole ecology of ideas that give rise to good new thoughts and good new work. (Ref)

30 år siden Døden på OsloS

Premiere i 1990, den 30, august. Regi Eva Isaksen, etter boka til Ingvar Ambjørnsen. Ikke helt Bahnhof Zoo (Christiane F.), og Dum Dum Boys er ikke Bowie, men Oslo S står godt på egne bein. Det begynner å bli lenge siden, men et kjekt gjensyn. Filmene står seg godt. 

Gjensyn med en gammel figur

Ikke noe metaforisk med denne overskriften, tvert imot svært konkret: I mange år hadde jeg en artikkel liggende om virtuell virkelighet, basert på noe jeg skrev i hovedoppgaven min i 1994. På det tidspunktet var allerede VR hotte saker – i alle fall på idestadiet. Det er med andre ord ikke alt som går så fort, selv om jo dataspill har tatt grafikken til et helt annet sted i løpet av drøye 25 år.

Den opprinnelig teksten ligger ute. Jeg la den ut i 1995, kort tid etter at jeg hadde begynt i jobb. Jeg gjorde imidlertid en rekke endringer og tilføyelser i denne teksten som nå er gjenskapt via Internet Archive. Her finner vi den aktuelle figuren, fra hovedoppgaven, som jeg nå forsøker å finne opprinnelsen til. Når jeg ser tilbake på denne teksten finner jeg ett og annet som så absolutt er mine egne tanker og ideer, men jeg kan ikke helt se for meg at jeg har kommet opp med denne helt på egen hånd. På den annen side er det ingen referanse, og jeg var neppe så sløv at jeg kopierte andres arbeid uten referanse. Trolig er det dermed en omarbeiding av en annen figur.

Bakgrunnen for å grave i dette er at jeg holder på med bokprosjektet Digital materialitet. Runder straks 350 sider og nærmer meg omsider slutten.

Auditopenta – prototype ferdig

Litt skrekkblandet fryd dette – det blir en ganske svær sak og stativet kunne nok vært konstruert enda mer solid. Det ble litt til ut fra hva som var tilgjengelig ...

Men her står det nå i alle fall: 20 høyttalere fordelt på de fem søylene.

Så er det bare å håpe på at lydkortet med ti stereospor ut ankommer snart. Jeg får ikke testet all verden før det er på plass.

Noen mentale notat knyttet til forgjengere:

• PLOrk: the Princeton Laptop Orchestra
• A History of Hemispherical Speakers at Princeton, Plus a DIY Guide 
• Hemispherical loudspeakers for laptop orchestras 
   
• «Spherical Concert Hall»
For the 1970 World Expo in Osaka in 1970, Germany built the world's first, and so far only, spherical concert hall. It was based on artistic concepts by Karlheinz Stockhausen and an audio-technical concept from the Electronic Studio at the Technical University in Berlin


• isobelaudio.com/history/
  Amplifed sound usually has a very different character from unamplified sound because of the way it interacts with its environment. Unamplified sound radiates out from its source in all directions, interacting with the walls, floor, ceiling, etc., while most loudspeakers project sound in one direction only. Typical “stereo” or “surround sound” systems have a “sweet spot” where they sound best, and the spatial illusion they create is destroyed if the listener is not properly positioned.
  
  Hemispherical speakers are entirely different. They produce “localized” sound that emanates from the speaker’s position and interacts with a room’s natural acoustics.