17. august 2022

Fremtidens kunst?

I en artikkel fra NRK – Er dette fremtidens kunst? – uttaler kunstkritiker Pahle Bjerke at dagens kunstverden ikke lenger bruker det håndverksmessige som målestokk for hva som er god kunst. Det er i større grad idéene bak kunstverkene som gjelder.

I lys av de siste dagenes eksperimenter med Dall-e mini og nå endelig Open AIs Dall-e. Jeg har nærmest gjort James Joyce sine ord fra The Dead til en en fellesnevner for mitt eget prosjekt: "He asked himself what is a woman standing on the stairs in the shadow, listening to distant music, a symbol of. If he were a painter he would paint her in that attitude. Her blue felt hat would show off the bronze of her hair against the darkness and the dark panels of her skirt would show off the light ones. Distant Music he would call the picture if he were a painter." Bildet viser et resultat fra Dall-e. Det synes som de har tilpasset den åpne delen av tjenesten slik at den ikke lenger generere fullt fotorealistiske bilder, noe Dall-e er fullt i stand til.

Jeg ser nå at det kan være på sin plass å peke til et innlegg jeg holdt på den nordiske lærerutdannerkonferansen i vår: 
Fremtidsutsikter med digital teknologi. Her snakket jog om konsekvensene av eksponentiell vekst og hvordan dette har muliggjort maskinlæring og kunstig intelligens, samt 
min utvidelse av Malcolm Ross sin modell for estetisk læring. Jeg plasserer dette i spennet mellom "Lek og teknologifikling" og "Systematikk og algoritmer". 

I Digitale medier og materialitet skriver jeg om mange slike eksempler, fra ulike felt, der samarbeidet mellom mennesker og maskiner anvendes for å skape forskjellige representasjoner.

Parallelt med forsøkene med å lage bilder ved hjelp av kunstig intelligens har jeg jobbet med det vi kan kalle den første tekniske representasjonsformen, fotografiet. Nærmere bestemt kontaktkopier, noe som peker tilbake til Thomas Wedgwood, men også de cyanotypi. "Blåkopier" (cyanotypier) var i bruk helt opp til 1960-tallet og en kan finne tegninger av mange eldre hus i form av blåkopier.

Etter å ha jobbet en del med cyanotypi i høst kom jeg over en annen teknikk som virket spennende: å lage fotografiske trykk ved hjelp av gurkemeie. Det hele begynner med å trekke ut fargestoffet i gurkemeie ved hjelp av sprit:


Deretter pensles ekstraktet på papir og plasseres med motivene i solen. Motivet ligger slik i noen timer, bladene holdt fast i glass og ramme:



Resultatet etter noen timer.



Når dette fikseres med boraks får en et resultat i en flott sepiatone.

Så til slutt kommer koblingen mellom gurkemeietrykk og kunstig intelligens. Et av bildene generert ved hjelp av Dall-e mini brukte jeg som utgangspunkt for å 3D-printe en trykkplate, for så å lage et tradisjonelt høytrykk. Den stilmessige referansen til forbildet, Edvard Munchs tresnitt, er trolig ganske tydelig. Prosessen er imidlertid ganske annerledes.

Munch var forresten opptatt av å effektivisere prosessen med å lage bilder. Han utviklet for eksempel teknikker for å dele opp trykkplater for på den måten å kunne trykke med flere farger på en rask måte. Det er spennende å fundere på hva Munch ville gjort i dag.

Med dette har vi i alle fall en kobling mellom de eldste fotografiske teknikkene og dagens kunstig skapte bilder:


Her en gjenvisitt med nettjenesten Lunapic. Det første bildet er generert ved hjelp av Dall-E.











1 kommentar:

  1. Jeg ender opp med å poste mye om temaet kunstig intelligens og kreativitet. rett og slett fordi jeg finner dette svært fascinerende. Jeg har gjort et relativt omfattende forsøk med arkitektur. Sjekk dette over på Arkitekturnytt.no

    SvarSlett

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.