Beskrivelsen kunne vært brukt om den lokative lydinstallasjonen Tilhører, som jeg og Johannes Ringheim laget i 2014. Vårt univers er også lagt til en jernbanestasjon der det mest markante er forskjellige stemmer, i form av bruddstykker fra fiktive mobilsamtaler som brukeren blir tilhører til ved å bevege seg rundt med headset.
Jeg lyttet dermed til Urstads verk med stor interesse ...
Det vi løste med mobile enheter, små radiosendere, en spesialutviklet app og avspilling i headset er i FERD løst med mange høyttalere.
Min umiddelbare tilnærming til FERD var å bevege meg ganske mye i rommet. Derfor var det interessant å merke seg at andre publikummere valgte ulike strategier der flere sto på samme sted over lengre tid. Dette handler trolig om forventninger og forforståelse knyttet til å lytte. De fleste er gjerne vant med å lytte fra en optimal posisjon, som ved stereoavspilling, mens mine tanker om lydavspilling ofte ender med prosjekter som anvender berøring og bevegelse.
Maia Urstads FERD er del av Ultima 2022. Her noe ganske annet, et bilde fra åpningskonserten i Oslo rådhus: Iannis Xenakis' Oresteia. Spennende, ikke minst fordi jeg skriver om Xenakis i Digitale medier og materialitet, da med utgangspunkt i møtepunkter mellom arkitektur og musikk.
Til slutt en demo av Tilhører. Her én av uendelig mange mulige versjoner:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.