Om spyd ham sparte

Jobber videre med dette temaet fra Håvamål. Jeg bruker det samme utgangspunktet som sist, laget med Craiyon.com, og ber Dall-E om noen varianter. Jeg velger meg disse to som settes sammen til en ny original.

   

Deretter tilbake til Dall-E og outpainting av de to hvite områdene i bildet.

Jeg valgte meg denne, der feltet i midten begynner å få trekk av det som kan være en tredje person. "Man in the middle" så å si. Eller kanskje "Human in the loop".

God jul og godt nytt år

Årets Krampus-kort, denne gangen laget ved hjelp av Midjourney og Dall-E2 og litt fotofikling.

Hva Krampus-kort er for noe? Det er forklart tidligere år. Også som tidligere: Les mer om St. Nikolas og Julen.

Hvis jeg var en maler – visuelle AI-dialoger

Holder på med en artikkel / fremlegg med tittelen "Hvis jeg var en maler". Et interessant bakteppe er denne artikkelen der AI skaper bokomslag. Undertittelen min er nemlig " – malerens død", riktignok med et tydelig nikk til Roland Barthes og publikums rolle, men det blir fort krevende for mange "kreative" bransjer dette.

Et betimelig spørsmål i NRK-artikkelen gjelder samspillet mellom idé, illustrasjon og typografi, og hvordan dette er avgjørende for et godt resultat. "Hvordan ville det foregått i praksis om kunstig intelligens skulle erstattet designeren i dette arbeidet?" Helt fint, er jeg redd. Fremdeles vil det være mennesker involvert, ikke minst i tilpasninger og prosesser med utvelgelse, men designere med AI-verktøy vil åpenbart få mer gjort raskere. I NRK-artikkelen er det ikke gjort noe forsøk på å raffinere resultatene, likevel blir flere av resultatene brukbare. Med litt ekstra omtanke, som noen må kunne gi, vil trolig resultatene kunne blitt utmerkede.

Så til dagens post der tittelen i utgangspunktet henspeiler på en passasje fra James Joyce, The Dead, som jeg brukte i noen av de første forsøkene mine med AI:

He asked himself what is a woman standing on the stairs in the shadow, listening to distant music, a symbol of. If he were a painter he would paint her in that attitude. Her blue felt hat would show off the bronze of her hair against the darkness and the dark panels of her skirt would show off the light ones. Distant Music he would call the picture if he were a painter.

Dette gir meg i utgangspunktet bildet til venstre nedenfor, som jeg kombinerer med et helt annet AI-generert bilde. Det siste har imidlertid vært gjennom en lang digital-analog-digital prosess. Kort fortalt er det et bilde av et soltrykk laget med gurkemeie.

Tanken er her å beholde hovedtrekkene fra motivet av kvinnen i blå kjole, men at dette skal ta opp i seg stilinformasjon fra bildet til høyre. Resultatet fra Midjourney blir i første omgang dette:

Mer bildeskaping med AI

Jeg funderer på det mange andre gjør for tiden. Hva gjør utviklingen og koblingen av språk- og diffusjonsmodeller med ulike former for skapende virksomhet? 

Jeg forsøker chat.openai.com og setningen "Write a javascript showing an animation with the outline of a person bouncing a red ball". Resultatet blir ikke storveis, men likevel fungerende kode og noe å jobbe videre med.

På det visuelle området er eksemplene mer slående. En av de mange tingene som er gøy med Midjourney  er prosessbildene. Nedenfor er input igjen fra The hound of Baskerville: "It came with the wind through the silence of the night, a long, deep mutter, then a rising howl, and then the sad moan in which it died away. Again and again it sounded, the whole air throbbing with it, strident, wild and menacing. " 

Merk at generatornettverket går i forskjellige retninger. Stilen og fargetonene i bildene er riktig nok lik, men det ene bildet ender som en silhuett av noe som kan minne om en sidensvans, mens de andre ender med en person i et landskap. Jeg velger meg en av de fire alternativene (nede til høyre). Et relativt trivielt motiv, men pent – slik en kan forvente å finne masseprodusert på en interiørbutikk. Men, jeg kan like slike også.