Et betimelig spørsmål i NRK-artikkelen gjelder samspillet mellom idé, illustrasjon og typografi, og hvordan dette er avgjørende for et godt resultat. "Hvordan ville det foregått i praksis om kunstig intelligens skulle erstattet designeren i dette arbeidet?" Helt fint, er jeg redd. Fremdeles vil det være mennesker involvert, ikke minst i tilpasninger og prosesser med utvelgelse, men designere med AI-verktøy vil åpenbart få mer gjort raskere. I NRK-artikkelen er det ikke gjort noe forsøk på å raffinere resultatene, likevel blir flere av resultatene brukbare. Med litt ekstra omtanke, som noen må kunne gi, vil trolig resultatene kunne blitt utmerkede.
He asked himself what is a woman standing on the stairs in the shadow, listening to distant music, a symbol of. If he were a painter he would paint her in that attitude. Her blue felt hat would show off the bronze of her hair against the darkness and the dark panels of her skirt would show off the light ones. Distant Music he would call the picture if he were a painter.
Tanken er her å beholde hovedtrekkene fra motivet av kvinnen i blå kjole, men at dette skal ta opp i seg stilinformasjon fra bildet til høyre. Resultatet fra Midjourney blir i første omgang dette:
Jeg går videre med bildet oppe til høyre og ender da med fire varianter. Igjen er vi i den litt trauste avdelingen i interiørbutikken. Ikke noe galt med dette, men slike bilder må treffe noe dersom de skal engasjere. I seg selv er bildene dusinvare, uavhengig av hvordan de har blitt til.
Så til dagens post der tittelen i utgangspunktet henspeiler på en passasje fra James Joyce, The Dead, som jeg brukte i noen av de første forsøkene mine med AI:
He asked himself what is a woman standing on the stairs in the shadow, listening to distant music, a symbol of. If he were a painter he would paint her in that attitude. Her blue felt hat would show off the bronze of her hair against the darkness and the dark panels of her skirt would show off the light ones. Distant Music he would call the picture if he were a painter.
Dette gir meg i utgangspunktet bildet til venstre nedenfor, som jeg kombinerer med et helt annet AI-generert bilde. Det siste har imidlertid vært gjennom en lang digital-analog-digital prosess. Kort fortalt er det et bilde av et soltrykk laget med gurkemeie.
Det mest interessante er kanskje variasjonene. Jeg kunne kanskje se de to øverste komme. Så er det ansiktet - trolig et resultat av hva det nevrale nettverket i Midjourney er trent på.
Jeg gir meg imidlertid ikke helt og kombinerer bilde to ovenfor med gurkemeietrykket nok en gang. De første prosessbildene er lovende (Note to self: kommandoen er /imagine XX YY --stop 10)
Så kan det se ut som om nettverket introduserer kvinneansiktet igjen:
Men så finner et en annen vei
Og ender med disse fire variantene. Noen av disse gir meg assosiasjoner til Håkon Blekens kulltegninger, derav mange arbeider som jeg setter stor pris på, i møte med det som fremstår som en form for akvarell.
Jeg ender her med varianter av det første bildet. Dette steget tilføre kanskje ikke så mye, men her er det muligens noe å jobbe videre med, gjerne ved å benytte helt andre teknikker:
Mye forskjellig her, dette er en versjon laget ved hjelp av Stable Diffusion / DiffusionBee:
 |
| A woman standing on the stairs in the shadow, listening to distant music, If he were a painter he would paint her in that attitude. Her blue felt hat would show off the bronze of her hair against the darkness and the dark panels of her skirt would show off the light ones, highly detailed, concept art, 4k, steampunk |
Jeg går litt vill i versjonene her. Litt tilbake til start, men bildet er redusert litt i høyden og deretter outpaintet i toppen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.