16. oktober 2024

Utestenging av student for selvplagiat var ugyldig

Tanken er god, en skal ikke som student (eller forsker) få uttelling for samme innhold flere ganger. Konseptet selvplagiat er imidlertid ganske ullent, og når en "selvplagierer" upublisert materiale blir det enda merkeligere. Nå har Høyesterett plassert skapet.

Saken gjelder en student ved Høgskolen i Innlandet, som høsten 2021 tok ny eksamen i et emne hun tidligere hadde strøket i. I forbindelse med sensuren ble det gjennomført plagiatkontroll og det ble avdekket tekstlikhet med besvarelsen hun tidligere hadde levert. Tekstlikheten besto i at studenten hadde gjenbrukt to avsnitt fra sin tidligere besvarelse, uten at denne var oppgitt som kilde.

Studentens eksamen ble annullert, og hun ble utestengt fra høyskolen i to semestre og fratatt retten til å gå opp til eksamen ved alle institusjoner underlagt universitets- og høyskoleloven like lenge. Felles klagenemnd stadfestet vedtaket.

Høyesterett uttaler at studenten objektivt sett handlet i strid med forskriften som den gangen gjaldt for eksamensbesvarelser. Handlingen kan likevel ikke anses som fusk fordi den skjulte gjenbruken i dette tilfellet ikke var rettsstridig.

Det sentrale siktemålet med forbudet mot skjult gjenbruk, er å forhindre at en student oppnår dobbelt uttelling for samme faginnhold. Når teksten som gjenbrukes stammer fra en underkjent eksamensbesvarelse, slår ikke begrunnelsen for forbudet til.


Saken berører, i alle fall indirekte, forskningsetikken. Selvplagiat er imidlertid ikke det samme som plagiat: "I forskningsetisk forstand er plagiat å ta hele eller deler av andres arbeid og fremstille det som sitt eget, slik det fremgår av nasjonale forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av NENT og NESH."

1 kommentar:

  1. Det tok sannelig ikke mange dagene før "selvplagiering" kom opp igjen. Dag Hessen beskyldes "selvplagiat" i boken Å tenke med Zapffe, en tekst der det eksplisitt sies at det ikke dreier seg om ny forskning.

    Selvplagiering gir i beste fall mening i tekster som leveres til faglig vurdering – eksamenstekster eller forskningspublikasjoner.

    For min egen del består boken Digitale medier og materialitet av hundrevis av tekstfragmenter, hentet fra egne skriverier gjennom en årrekke. Mange av disse tekstene er opprinnelig skrevet, ofte i en fragmentert form, i denne bloggen. I etterkant er de satt i en sammenheng i boken. Jeg kan vanskelig se for meg at det kan komme noe som helst godt ut av å referere til alle disse egenproduserte tekstene.

    I Hessens tilfelle er kanskje det rareste at Forskningsetisk utvalg i det hele tatt vurderer saken: https://www.khrono.no/dag-o-hessen-innklaget-til-forskningsetisk-utvalg/909522

    SvarSlett

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.