Det spørs om det blir siste gang vi kjører akkurat dette opplegget, dermed er det like greit å legge det ut.
Studentene får først en introduksjon der vi snakker om og viser hva estetiske læringsprosesser kan være. Vi tar utgangspunkt i noen kunstverk, og noen kunstverk som vi selv har et forhold til.
Etter introduksjonen deles studentene (de er mange, rundt 140-170 stykker) i grupper. De får i oppgave å lage store, nonfigurative skulpturer, satt sammen av regulære tetraedre (tetra eder = fire flater) laget av sammenrullet avispapir. Jeg liker å si tetraeder, men «trekantet pyramide» duger i og for seg.
Skulpturene ferdigstilles før studentene får neste oppgave: "Gi en stemme til de stemmeløse". De siste par årene har vi latt studentene generere bilder ved hjelp av KI. Det er en ganske fin bruk, fordi de i grupper må diskutere seg frem til hvem de vil gi en stemme, og deretter beskrive bildet med ord, før de får det visualisert. Det gir en ganske god forankring i tematikken, og gitt en stram tidsramme er bildegenerering en bra metode for formålet.
Vi setter sammen alle skulpturene til en samlet installasjon, og alle bildene samles inn i en felles presentasjon. Presentasjonen projiseres fra fire-fem projektorer, samtidig med at vi spiller musikk som vi synes kan passe. Her er det jo ikke helt lett å treffe 150+ i salen, så vi safer litt. Tidligere fikk Nick Cave gjøre denne jobben, i år ble det Disturbed, med Simon & Garfunkels Sound of Silence. Det setter stemningen. Studentene vet ikke hva det hele blir til, før de ser dette:
Videoen yter nok ikke dette full rettferdighet. Ute i salen får studentene et annet helhetsbilde, og lyden er selvsagt noe annet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.