Eksempel på søknad – opprykk til professor

For mer enn ti år siden postet Jill Walker Rettberg sin søknad om opprykk til professor. Jeg synes det var forbilledlig, med et håp om at jeg en gang kunne gjøre det samme. Jill skrev den gangen at det ikke er lett å vite hvordan en bør utforme en slik søknad, enten det er snakk om en utlyst stilling eller søknad om opprykk. Det gjelder trolig fremdeles.

Veien mot opprykk
For min del har det tatt sin tid, og noen forsøk. Jeg søkte første gang om opprykk til professor i 2018, da med innretning mot det jeg tenkte var kjernen i det jeg holder på med – nye medier. Nå er nok ikke det den fremste grunnen til at jeg fikk avslag, men "professor i nye medier" var nok en taktisk bommert. Dette er et fagfelt som ligger i ytterkant av lærerutdanning, og det ble vanskelig å finne en kommisjon. Jeg endte med en kommisjon uten norske innslag, som kanskje ikke så faglig relevans i lys av norsk lærerutdanning. Nok om det, søknaden og det som skulle backe den holdt ikke. 

Etter avslaget ventet to år uten mulighet til å søke. For min del har det ikke vært aktuelt å søke en stilling ved en annen institusjon. Jeg tror at dersom jeg faktisk hadde klart å skrive en slik søknad, ville jeg satt i gang en mental omstilling som ville pekt i retning av jobbytte. Meg om det. Resultatet ble at jeg søkte om internt kvalifiseringsstipend i 2019. Jeg fikk en vurdering som tilsa at veien frem mot opprykk til professor var tydelig, men fikk likevel ikke stipend. Mange om beinet, og fagmiljøet jeg er en del av hadde på det tidspunktet tre professorer. Jeg søkte samme stipend et år eller to etter, men da skjedde noe litt merkelig. Dvs. det var nok ikke mer merkelig enn at det bekrefter hvor prisgitt en er de som vurderer. Vurderingen i forbindelse med stipendsøknaden i 2020 var nemlig at jeg på ingen måte var en "toppkandidat", slik vurderingen hadde vært et drøyt år tidligere. Tvert i mot fikk jeg det svart på hvitt: jeg ble ikke vurdert til å ha noen som helst mulighet til opprykk de kommende fire årene. En god nesestyver, selv om jeg nok tok denne vurderingen mer som en pussighet enn en realitet. Men, uansett, slikt ble det ikke opprykksstipend av.

Forskningslandskapet er på ingen måte statisk, og hva som vurderes som sentralt eller perifert innenfor ulike fagområder er hele tiden i bevegelse. Det gjelder i det store, men også på det personlige plan. Min vei mot en professorstilling går gjennom akademiske arbeider, gitt en PHD i beltet, men mitt faglige virke er innenfor et fagfelt (kunst og håndverk) som i høy grad har en skapende og utforskende del. I 2020 fikk jeg et puff i retning å jobbe enda mer mot kunstneriske uttrykk, gjennom HVLs daværende samarbeid med Festspillene i Bergen. Prosjekter som Auditomosjon (2020), Aquafoni (2022), Sonus (2023), Pappenheim (2023) og Pappelonia (2024) ble til gjennom dette samarbeidet. En betydelig del av min FoU-tid ble dermed rettet mot kunstprosjekter. For min egen del var dette en slags faglig redningsbøye, både inspirerende og motiverende, selv om det trolig ikke har ledet til den mest effektive veien mot opprykk.

Jeg har fått kikke på enkelte søknader som kolleger har sendt opp gjennom årene, men prosessen med å søke opprykk til professor er ganske lukket. Alle har ulike faglige veier, og ingen søknader er like, men jeg tror likevel at det er nyttig å se eksempler. Jeg gjør derfor som Jill og deler søknaden og de mest sentrale vedleggene:

• Søknad – opprykk til professor i kunst og håndverk HVL
  Merk at jeg kun omtaler 7 av de vedlagte arbeidene. Her gjorde jeg en tabbe, en følgefeil fra en tidligere søknad som eksplisitt ba om kun 7 arbeider. Heldigvis brukte komiteen muligheten de har til å be om supplerende opplysninger.
  
  
• Pedagogiske mappe - Jon Hoem
  Dette er et viktig dokument, som tillegges mer vekt enn tidligere. HVL skriver dette om innholdet i en pedagogisk mappe.
  
  Jeg jobbet mye med, den pedagogiske mappen i siste runde, etter et tidligere avslag. Jeg hadde tidligere skrevet dette i en oppsummerende stil, som en redegjørelse av fakta. Vedlegget delt her er en mye tydeligere posisjonering og redegjørelse for pedagogisk grunnsyn i forhold til undervisning og faglige praksiser – det jeg betegner som estetisk konstruksjonisme. 
  
  Prosessen med å skrive den pedagogiske mappen gjorde at jeg "gjenoppdaget" mange tidligere utviklingsarbeider, og dette ble et puff til å søke status som merittert underviser i 2025.
  
  
• Pedagogisk CV – Jon Hoem
  
  
• Publikasjonsliste – Jon Hoem
  
  
• Undervisningsopplegg med utgangspunkt i estetikk
  Dette er et dokument som er viktig for min egen del, for å synliggjøre relevans for undervisning. Jeg er usikker på hvordan dette vedlegget egentlig fungerer som en del av søknaden, både med tanke på innhold og form.
  
  
• KU-prosjekter med relevans for undervisning og FoU i K&H
  Dette er også et vedlegg som nok er litt utradisjonelt, men viktig for meg for å synliggjøre sammenhenger mellom kunstfaglige prosjekter, utviklingsarbeid og annen forskning.

Merk at søknaden min nok er litt utypisk for en med avlagt PHD. Jeg kan vise til mange utviklingsarbeider, mange med kunstnerisk tilsnitt, men ikke nok til å kunne søke professor på kunstnerisk grunnlag. Kunstfaglig og annet utviklingsarbeid har nok gått på bekostning av andre forskningsformer. For meg er det imidlertid et sentralt poeng, og et faglig omdreiningspunkt: utviklingsarbeid og forskning henger uløselig sammen – noe annet føles for meg merkelig, innenfor et fagområde som skal være forankret i praksiser. 

Tross at alle søknader er spesielle, jeg håper dette kan være til hjelp for noen...