Zosimos' ni liv - One and Only

Operaen Zosimos' ni liv hadde premiere i dag, i fire byer samtidig: Bergen, Kairo, Piteå og Berlin. Det markerer høydepunktet for er treårig forskningsprosjekt. Prosjektet ble initiert av Jostein Stalheim, Stefan Östersjö og undertegnede, etter hvert med uvurderlig hjelp fra et stort team.

Prosjektet er kunstnerisk forskning forankret i eksperimentering. Zosimos-librettoen ble laget i 2014 av Astrid Niebuhr for en opera komponert av Jostein Stalheim. Librettoen har ni scener og en prolog, satt til forskjellige steder i fire land: Norge, Sverige, Tyskland og Egypt. Tanken var at de ulike scenene definerer en stedsspesifikk utforskning, inkludert valg av komposisjons- og koreografiske strategier, grensesnittdesign, design av musikkinstrumenter samt verktøy som muliggjør interaksjon mellom instrumenter og interaktive bærbare enheter.

Hvert sted bli utforsket gjennom feltopptak, dokumentarvideo og forestillinger og samspill med lokale kunstnere. Alle steder vil bli dokumentert med sfærisk (360) kamera og lyd, og brukt for å skape virtuelle representasjoner fra ulike steder.

Første versjon av vindharpen. Her ligger det nok an til modifiseringer og redesign.

Vi hadde intensjon om å jobbe enda mer med instrumentdesign, med sikte på å integrere dette i scenografiske elemener. Vi ønsket å bruke dette for å knytte sammen materialer fra forskjellige sjangre og historiske perioder. Federico Visi spilte sin sophtar under forestillingen. For min egen del var tanken å kunne benytte Sonic Greenhouse i prosjektet, samt en vindharpe med elektomekanisk styring – inspirert av dette prosjektet der en skaper magnetisk felt ved hjelp av induksjon. Her kom jeg ikke i havn, og det var kun den innspilte lyden av en vindharpe som kom med i begynnelsen av forestillingen.

Mer herom siden.

Det vi har jobbet mye med i den siste fasen av Zosimos-prosjektet er dramaturgien for live, telematisk forestilling, komposisjon, koreografi og scenografi. Prosjektet har medført at vi har tatt oss godt med vann over hodet, og en rekke ganger tenkte vi at dette ikke kom til å gå. Dagens forestilling motbeviser heldigvis det.