Det blir stadig færre som sykler. I 1992 ble sju prosent av reisene foretatt på sykkel. I 2005 fem prosent og de siste tallene (2009) viser at kun fire prosent av oss velger sykkelen. Svenskene bruker til sammenligning sykkelen tre ganger så ofte som oss. Dette ifølge Den nasjonale reisevane-undersøkelsen (pdf).
I Nasjonal transportplan 2010-2019 slås det fast at målet er å doble antall syklende. I Klimaforliket (pdf) ble sykkelmålet satt til ti prosent.
Frode Bjerkestrand skriver i BT, om at byrådet i Bergen for to år siden laget en egen sykkelplan for Bergen. Planen var ambisiøs, med gode løsninger for å få opp sykkelfrekvensen i bilbyen Bergen. Etter lanseringen er det blitt veldig stille.
Høyres fylkesvaraordfører Tom Christer Nilsen forklarer mangelen på konkrete sykkeltiltak slik: - ”Når det gjelder programmet vårt på samferdsel, så har vi valgt å ikke være så konkrete, fordi det er så mange prosjekter.”
Blant de mange prosjektene blir dessverre den mest miljøvennlige transportformen, sykkelen, taperen. Det blir fort en selvforsterkende negativ effekt, der flere bilister gjør det vanskeligere å vinne politisk gehør for tiltak som kan redusere biltrafikken, og gjøre det enklere for syklistene å ta seg fram.
Via Arkitektur & Miljøteknologi
29. august 2011
26. august 2011
Paper.li - The Jon Hoem Daily
Tjenesten Paper.li setter sammen dagens "avis" ved å følge med på mine interesser, via Twitter.
The Jon Hoem Daily
The Jon Hoem Daily
8. august 2011
Fjordmans masteroppgave
Nå er det en skummel øvelse å plukke enkeltstående sitater, siden det gjerne sier lite om det totale bildet. Likevel er det tankevekkende å lese "Fjordmans" oppsummering av sin masteroppgave fra 2004 - Blogging Iran - a case study of Iranian English Language weblogs - i lys av hans senere skriverier.
To sum up the arguments presented in this thesis, there is little doubt that some of the most optimistic expectations to the Internet in the 1990s were unfounded and exaggerated. The Internet is not a magic vessel, and it does not exist in a political and cultural vacuum. Even though the information available on the Internet cannot be controlled, the points of access to it can, to some extent, as can the individuals who use it be intimidated and discouraged from seeking it out. Just because the Internet contains the potential for the democratization of information does not mean that this is an inevitable result of the ongoing development in a given country.
/../
In New Media in the Muslim World – the Emerging Public Sphere, Dale F. Eickelman and Jon W. Anderson writes about how Iranians in exile in the 1970s smuggled audiocassettes – then a new medium – with information, speeches and sermons into Iran. The opposition to the Shahs regime, which culminated in the establishment of the Islamic Republic in 1979, was partly facilitated by small media and new technology, slowly eroding the official censorship. Now, the children and grandchildren of that revolution are challenging the very regime that came into power 25 years ago, using small media and new technology in the shape of weblogs on the Internet. History is not without a sense of irony. And it sometimes repeats itself. Maybe it will do so this time, too?
5. august 2011
Filmhistorie på nett, nå på NDLA
Jeg har skrevet om filmens historie for Nasjonal digital læringsarena. en tekst som jeg i utgangspunktet var godt fornøyd med, og som jeg synes har fått en glimrende form, når den nå er publisert på NDLA.no.
Jeg har skrevet en rekke tekster for NDLA siden starten, og mener å ha vært vitne til en positiv utvikling når det gjelder presentasjonen av tekstene. riktignok har det tidligere vært noen tilbakeskritt (etter min mening), men denne siste teksten synes jeg har funnet en særdeles god form.
Et lite ankepunkt dog. NDLA er forsiktige med å embedde eksempelvideoer fra YouTube. Her har jeg tatt meg større friheter - derfor alternative linker, med flere eksempler i oversikten nedenfor
Filmens historie
Jeg har skrevet en rekke tekster for NDLA siden starten, og mener å ha vært vitne til en positiv utvikling når det gjelder presentasjonen av tekstene. riktignok har det tidligere vært noen tilbakeskritt (etter min mening), men denne siste teksten synes jeg har funnet en særdeles god form.
Et lite ankepunkt dog. NDLA er forsiktige med å embedde eksempelvideoer fra YouTube. Her har jeg tatt meg større friheter - derfor alternative linker, med flere eksempler i oversikten nedenfor
Filmens historie
- Filmens første år (NDLA)
- Dokumentarfilm (NDLA)
- Animasjonsfilm (NDLA)
- Ekspresjonistisk film (NDLA)
- Klassisk film (NDLA)
- Montasjefilm (NDLA)
- Realistisk film (NDLA)
- Surrealistisk film (NDLA)
- Film noir (NDLA)
- Dogmefilm (NDLA)
- Fjernsynsfilm (NDLA)
- Musikkvideo (NDLA)
- Brukergenerert nettfilm (NDLA)
Noen tekster finner jeg ikke på NDLA:
Jeg er i og for seg også litt forundret over praksisen som Scanpix bruker, med å sette vannmerke på bilder som de neppe har rettigheten til - bildene er så gamle at de har fallt i det fri. For eksempel bildet som illustrerer ekspresjonistisk film, fra Dr Caligaris kabinett (fra 1919).
Jeg mener at Scanpix kommer i konflikt med ideelle rettigheter når de tillater seg å søle til bildet med sin egen logo:
Jeg mener at Scanpix kommer i konflikt med ideelle rettigheter når de tillater seg å søle til bildet med sin egen logo:
Scenebilde fra den tyske filmen Das Kabinett des Doktor Caligari, fra 1919 |
1. august 2011
Tar muslimene over?
Påstander som dette kan ved første øyekast synes veldokumenterte, og argumentene vinner tydeligvis gehør. De er viktige å få fram i lyset - også etter den siste tidens tragiske hendelser.
Bloggposten jeg linker til ovenfor ser ut til å hente "fakta" fra denne videoen - "Muslim Demographics":
Men stemmer dette? Mye tyder på at videoen inneholder et godt surr av halvsannheter og direkte gale opplysninger. Når disse videreformidles, uten kildehenvisniger blir diskusjonsgrunnlaget dårlig. BBC har oppsummert i form av tilsvaret "Muslim Demographics: The Truth":
Generelt bør en vel si at alle former for fremskrivinger, både av fødselstall og andre forhold, er en vanskelig øvelse. Ikke desto mindre er det viktig at det diskuteres.
Bloggposten jeg linker til ovenfor ser ut til å hente "fakta" fra denne videoen - "Muslim Demographics":
Men stemmer dette? Mye tyder på at videoen inneholder et godt surr av halvsannheter og direkte gale opplysninger. Når disse videreformidles, uten kildehenvisniger blir diskusjonsgrunnlaget dårlig. BBC har oppsummert i form av tilsvaret "Muslim Demographics: The Truth":
Generelt bør en vel si at alle former for fremskrivinger, både av fødselstall og andre forhold, er en vanskelig øvelse. Ikke desto mindre er det viktig at det diskuteres.