Innlegg om ebokas materialitet

Sammen med Ture Schwebs hadde jeg en presentasjon med tittel “Ebokas materialitet” på et seminar i kunstfagdidaktikk. Dette var like før streiken, så dette har blitt liggende litt.

Det hele tok utgangspunkt i en bloggpost med noen tanker om hvordan de fysiske egenskapene ved bøker, på ulike måter, påvirker leseopplevelsen. Jeg kalte dette materielle egenskaper, noe som imidlertid har flere sider. Begrepet materialitet plasserer seg mellom det sansbare og hvordan det som sanses, brukes, inngår og forstås som en del av sosiale praksiser.

Materialiteten befinner seg altså i spenningsfeltet mellom de fysiske egenskapene og den menneskelige atferden.



Med dette som utgangspunkt spør vi oss: hva er en bok?


Rent etymologisk satmmer ordet sannsynligvis fra norrønt bók, samme ord som bøk, dvs. en plate av bøketre som t. Kodeks (fra lat. 'bok', eg 'trestamme' 'treskive, tretavle'; flertall codices) gammel, håndskrevet bok; lovsamling. Hos romerne betegnet en kodeks flere tavler av tre eller elfenben bundet sammen for å beskytte den skrevne tekst.

Kodeks og bok-begrepet er knyttet til et teknologisk skifte: overgangen fra (papyrus)ruller til skrivemateriale ordnet som tavler eller arkvis. Vi ser ut til å holde på begrepet, selv om de fysiske og materielle forutsetningene endrer seg radikalt.

Tidligere ga det mening å trekke et ganske klart skille mellom tekster på papir og skjerm. Mens papirmediene har holde på sine vesentligste egenskaper har imidlertid skjermmediene utviklet seg i flere retninger: de tradisjonelle skjermene (ala fjernsyn og datamonitorer, berøringsskjermer og skjermer basert på elektronisk blekk. I tillegg har systemene som styrer hvordan informasjon fremvises å de ulike skjermene blitt mye mer komplekse.

En konsekvens av denne tekniske utviklingen er eboken. En bok er dermed ikke lenger en bok, og lar seg ikke definere på en entydig måte - jmf hvordan Finansdepartementet og Kulturdepartementet sliter med å komme i havn med momsproblematikken. Her tillot jeg meg forøvrig å slå fast at en flat mediemoms på 8% trolig er den beste veien ut av uføret.

Vi viste noen talende tall fra USA (Amazon). Salget av ebøker gå raskt i været. Nå har riktignok utviklingen i Norge vært mye mer beskjeden. Ebok-satsingen Bokskya ble lansert i fjor, men ble slaktet av kritikere. Bokskya i sin opprinnelige form var for teknisk komplisert for brukerne. Nå gjør Bokskya flere utbedringer for at tjenesten skal bli lettere å bruke, og vi mener de tenker konseptuelt riktig og fremtidsrettet. Spørsmålet er selvsagt om det rekker fram til fremtiden, eller om den kjører ifra Bokskya på oppløpet. Utfordringene ligger nok i vel så stor grad på det organisatoriske og det markedsmessige. De tekniske sidene av saken blir slik sett ganske trivielle.

Knyttet til materialitet så vi så på hvordan ny (bok)teknologi påvirker henholdsvis, teksten, eksemplaret, leseenheten og parateksten.

Bøker har alltid vært et komplekst kulturprodukt, og kan sies å være den informasjonsbæreren som har den lengste historien i grenselandet mellom kunstneriske uttrykk og industriell produksjon. Den teknologiske utviklingen (tekniske løsninger og sosiale bruksmåter) påvirker dermed en rekke samvirkende forhold. Her kommer ideen fra den opprinnelige bloggposten inn. Vi ser nemlig på dette langs fire akser:

1. Tekstens materielle rammer
Noen egenskaper blir bestemt før en tekst konkretiseres i et medium. Dette handler om hvordan de skapende prosessene påvirkes av tekstskaperens forforståelse av de muligheter som mediet gir. Jeg skriver for eksempel anderledes for web enn for papir, fordi disse mediene gir meg ulike muligheter. Foreløpig er det den fysiske boka som skaper de flestes forforståelse,, også knyttet tiil eboka, men dette endres raskt.

Bokas materielle uttrykk har alltid vært viktig. Med eboka blir uttrykket flyktigere og transformerbart, og som skapere av bøker møter vi lignende utfordringer som det andre deler av grafisk bransje møtte med overgangen til web. Resultatet er at stadig færre parametre er kontrollerbare.

2. Eksemplarets materialitet
Den tradisjonelle boka kombinerer lagring og presentasjon, mens med eboka brytes de fysiske forbindelsene mellom tekst og eksemplar. Dette får en lang rekke direkte, designmessige konsekvenser, men det får også betydning for hvordan vi tenker som tekstskapere. På det mest grunnleggende nivået: brukeren bestemmer selv skriftsnitt, kontrast og skriftstørrelse.

Ebøker er datafiler, som kan leses av programmer med bestemte egenskaper, eller "bøkene" kan i seg selv være programmer som i ulik grad kan benyttes på forskjellige leseenheter. At en eldre versjon av Word ikke kan lese tekstfiler fra en ny versjon av programmet er direkte analogt til dette.

Formatproblematikken henger sammen med systemer for rettighetshåndtering, såkalt DRM, noe musikkbransjen har gjort seg mange erfaringer med. Det har i alle fall tatt ti år for denne bransjen å innse at tekniske sperrer ikke fungerer. Bokbransjen står ovenfor de samme utfordringene.

3. Leseenhetens materialitet
Leseenheten har åpenbare fysiske egenskaper, f eks knyttet til forskjellieg skjermteknologier, navigasonsknapper vs berøringsskjerm etc. Leseenheten har i tillegg en rekke egenskaper som er gitt i form av den programvaren som benyttes. Både Amazons Kindle og hele konseptet med apper er basert på å begrense antallet funksjoner, for på den måten å øke brukervennligheten for spesifikke formål.

Vi kan si at vi eier en datafil, men den har få egenskaper som vi kan knytte til tradisjonell forståelse av eiendomsrett. Leverandøren av leseenheten og programvaren kan ha betydelig kontroll med filene vi har anskaffet.

De fysiske rammene for leseenehetene er fremdeles i endring. Det er nærmest umulig å spå hvor utviklingen vil gå. Blir det en ensretting eller pluralisme? To utviklingstrekk er imidlertid ganske tydelige: webteknologien nærmer seg apper og ebøker og lesenehetene blir stadig mer mobile.

Materielle spørsmål er for eksempel hva som skjer med en "bok", når denne er laget med tanke på bruk på en leseenhet med gyroskop, dersom denne leses på en enhet uten denne funksjonen. Vil det være innhold som ikke vises, eller skal det vises på en annen måte.

Muligheten får å gi ebøker et fysisk uttrykk er åpenbart begrenset når det gjelder omslag mm. Hvordan skriver en for eksempel en dedikasjon i en ebok?

4. Paratekstens materialitet
Gérard Genette viser i sin studie Paratexts hvordan en rekke forhold knyttet til en tekst er med på å påvirke hvordan den leses og oppfattes. Genette deler parateksten i peritekst og epitekst: periteksten er tett knyttet til egenskaper ved den fysiske boka, som omslag, tittel, sjanger etc, mens epiteksten er alt det som kan knyttes til boka, men som er uten fysiske bindinger til  eksemplarene. Dette kan for eksempel dreie seg om intervjuer med forfatteren, brev eller dagboknotater, anmeldelser og faglige artikler om boka, etc.

Stadig viktigere for ikke bare eboka, men også for den tradisjonelle boka, er de delene av parateksten som ulike former for sosiale medier rommer. Ebokas epitekst (de teksteksterne dimensjonene) inkluderer nye distribusjonsformer.

Utviklingen går i retning av at "bøker" blir "tjenester". Det er her snakk om tjenester på flere nivåer og med ulik innretning, både rettet mot de som skaper tekster og mot de som bruker ebøker på ulike måter. Amazon Prime er et eksempel på hvordan bøker blir en integrert del av en samlet underholdnings- / informasjonspakke, der en ikke kjøper eksemplarer, men snarere leier tilgang.

Det er fremdeles mye penger i bøker, potensielt også for forfattere dersom de unngår mellomleddene. Stadig flere vil se seg om etter nye distribusjonsformer, ikke bare av økonomiske årsaker.  Det oppstår en rekke hybridmodeller som kombinerer egenpublisering, tjenester og fysiske produkter. Fotobøker er et ganske tydelig eksempel på en nisje som er nærmest fullstendig transformert gjennom slike hybride modeller. Det som en gang var eksklusive publiseringsformer er nå tilgjengelig for massene.

Tradisjonell publiseringsmodell:
forfatter >> forlag – eksemplar >> leser

Modell knyttet til egenpublisering:
forfatter >> tjenestetilbyder < > leseenhet < > leser

Modell drsom åpne formater og mange aktører får gjennomslag:
opphavsperson < > tjenester  < > bruker

Den tradisjonelle forbindelsen mellom forfatter og leser har ingen tilbakekobling gjennom selve boka. Nye modeller tillbyr delvis slike tilbakekoblinger i et samspill mellom tjenester og de fysiske leseenhetene. En kan se for seg en helt annen infrastruktur, kanskje i form av en slags Spotify for bøker.

Materialitet er en måte å nærme seg alle disse problemstillingene, som dels fanger opp spenningene mellom det fysiske og mange av de øvrige forholdene som påvirker det å lese.

Det er en rekke perspektiver vi ikke fikk snakket om, f eks knyttet til ulike former for kollektiv tekstproduksjon, remiksing og hvordan boken som objekt utvikles i retning av en flerveis kommunikasjonskanal.

Framtidas bok handler kanskje like mye om å produsere boka som å tilegne seg den.