Latour - en verdig vinner av Holbergprisen

Jon Elster er nok en gang ute og kritiserer Holbergprisen. Første gang i 2006, da blant andre Julia Kristeva fikk gjennomgå, denne gangen er det Bruno Latour som blir utsatt for Elsters kritikk. Jeg skal ikke mene stort om prisen som sådan, og ikke kjenner jeg godt nok til alle de som har mottatt prisen. Men blant verdige vinnere ville jeg selv holdt fram Jürgen Habermas og nettopp Latour.

Vel kan noe av det Latour skriver virke litt høytflyvende til tider, men her er han i sannhet i "godt" selskap, og innimellom finner jeg perspektiver som jeg opplever som genuint nyttige, ikke minst i refleksjonen omkring hva jeg selv holder på med. Da tenker jeg ikke først og fremst på Science in Action, selv om renkespillet omkring vitenskap er fascinerende nok. Jeg leser imidlertid ikke Latour slik Elster gjør. Ifølge sistnevnte mener Latour "at det ikke finnes noe slikt som kunnskap eller sannhet." Elster skriver videre at Latour "eksplisitt (skjønt han er aldri helt eksplisitt om noe) forkaster tanken om at forskningen søker kunnskap og sannhet." Latour tar absolutt til orde for at kunnskap og sannhet er kulturelt betinget, men det betyr jo ikke at de ikke finnes. Og om forskningen ideelt søker kunnskap og sannhet betyr ikke det at denne sannhetssøkenen ikke alltid gjennomsyrer all forskning: jmf faktura forskning og andre mer subtile måter å styre forskningens fokus på. Det er jo ikke slik at en som forsker kan gå inn i et felt med sikte på å avdekke alle sammenhenger. En må velge et avgrenset perspektiv, metode, beregningsmodeller, hypoteser, utvalg, tidsavgrensning, formidlingsform osv - alt dette er forhold som påvirker den sannheten og de kunnskapene en kommer fram til. Å underslå det er nærmest rørende naivt.

At annet område, der jeg har funnet Latour svært nyttig, er i forbindelse med aktør-nettverk tenkningen. Dette innebærer at fysiske objekter betraktes som aktører i sosiale "nettverk", på linje med mennesker. For en som arbeider med og møter konsekvensene av datamaskiner, på ulike områder i samfunnet, er dette perspektivet særdeles fruktbart. Tekniske løsninger blir til teknologi i møtet med og i gjensidig påvikning fra sosiale bruksmåter. Latour har, slik jeg kjenner feltet, gitt sentral bidrag til å utvikle forståelsen av dette samvirket mellom det materielle (fysiske) og det semiotiske (meningsskapende).

• Fagkommiteens begrunnelse
• Holbergprisintervjuet med Latour
• Hjemmesiden til Latour
• Biografi og CV
• Latours siste prosjekt: 'AIME- An inquiry Into Modes of Existence- An Anthropology of Modernities'
• Forelesning: Professor Bruno Latour: 'The Modes of Existence project: an exercise in collective inquiry and digital humanities'