15. april 2013

Fra medierike ebøker til digital dannelse

Litt løs sammenheng mht tittelen, men begge deler henger sammen med at Avdeling for lærerutdanning har dratt i gang et todagers arrangement der en rekke ansatte og studenter presenterte sine prosjekter. Siden jeg er "assosiert medlem" ved avdelingen deltok jeg med to presentasjoner: den ene om Utvikling av medierike ebøker, den andre Om digital kompetanse og digital dannelse:

Utvikling av medierike ebøker

Den første dagen snakket jeg og Ture Schwebs om prosjektet vi er i oppstartsfasen av- Utvikling av medierike ebøker.

Foredraget ble svært kort, men er et forsøk på å si noe om sjangeren. For det første er det vesentlig å ha klart for seg at ebøker spenner over et vidt felt, som strekker seg fra bøker med kun skrevet tekst og begrensede typografiske virkemidler til "bøker" som utnytter alle de virkemidlene vi kjenner fra tekster på nettet, og potensielt noen i tillegg. Vi kan skille mellom lesebrett (ereaders) og nettbrett (tablet computers).

Lesebrett benytter skjermteknologi som visuelt minner om papir, og med et svært begrenset antall gråtoner (fargeskjermer finnes , men med en rekke begrensninger). Skjermteknologien kan kun brukes til å vise stillbilder. Amazons Kindle er det dominerende lesebrettet, og når Amazon presenterer sine salgstall for ebøker har dette i all hovedsak dreid seg om denne typen ebøker.

De medierike ebøkene kan ikke vises på lesebrett, men krever nettbrett og smarttelefoner med en skjermteknologi sammenlignbar med personlige datamaskiner. På disse skjermene kan en vise levende bilder, samtidig som nettbrettene også har en rekke sensorer som gjør det mulig å knytte berøring, bevegelse, posisjonering etc til leseopplevelsen.

Senere på den samme dagen viste Ture et eksempel på hvordan den medierike eboken plasserer seg i forlengelsen av andre medietyper en papirboken. Eksemplet er den tradisjonelle papirboken og ikke minst "bokappen" laget med utgangspunkt i den Oscarvinnende animasjonsfilmen The Fantastic Flying Books of Mr. Morris Lessmore.



Denne fortellingen er proppfull av referanser med relevans for dem medierike boken. Ikke bare fordi boken i seg selv er gjenstand for omfattende adaptasjon, men også gjennom intertekstuelle referanser i selve teksten. Morris Lessmore er en karakter inspirert av stumfilmkongen Buster Keaton, og gjennomgangsfiguren i boken han tar med seg gjennom fortellingen er Humpty Dumpty, en karakter som blant annet figurerer i Lewis Carrolls Through the Looking-Glass (1872). Dette er relevant blant annet fordi Caroll lar Humpty Dumpty introdusere Alice for teleskopord, som nettopp ebøker (elektroniske bøker) er et eksempel på.



Denne videosnutten illustrerer noen av de mulighetene som ligger i nettbrettene, når denne fortellingen er blitt adaptert til nettbrett-mediet. Samtidig byr nettbrettene på mange flere muligheter, som lar oss berike leseopplevelsen på forskjellige måter. Jeg får legge til at det å "berike" en opplevelse selvsagt er en svært subjektiv sak, og som på ingen måte kan begrenses til hva det er mulig å oppnå med ulike medieteknologier. Med dette i bakhodet kan vi likevel slå fast at lesing på nettbrett kan benyttes til å gi ebøkene/bokappene "levende" illustrasjoner, de kan inkludere video på forskjellige måter, en kan lage et soundtrack til boken, og en kan gjøre presentasjonen av teksten avhengig av geografisk posisjon og orientering.

Dette kan lett oppleves som litt abstrakt, så jeg presenterte et konkret eksempel på en mulig adaptasjon knyttet til lokale forhold. Dette knyttet jeg til en bok, et nettsted og en app:


Trond Indahl "Trebyen Bergen - en vandreguide"

Arkitekturvandring i Bergen
Tradisjonell papirbok som organiserer bygninger ved hjelp av trykte kart.Nettsted som også organiserer bygninger ved hjelp av klikkbare kart.


Det er klare forbindelser mellom de tre representasjonsformene, både tematisk og i forhold til at alle benytter geografi som organiserende prinsipp. Vi ser at en bok som "Trebyen Bergen" kan egne seg som bokapp, der en utnytter nettbrettets GPS og andre posisjoneringsteknikker.

Mapp it! er en applikasjon for mobiltelefoner og nettbrett, utviklet av Johannes Ringheim ved Meidesenteret. Her brukes kartet når en legger inn innholdet, mens lesingen er knyttet til brukerens geografiske posisjon.


Vi fabulerer litt omkring hvordan lesing vil kunne arte seg med helt nye tekniske løsninger:

Google Glass, en "databrille" med alle mobiltelefonens funksjoner innebygget, samtidig som den kan projisere tekst bilder og video som et bilde som legger seg over det vi ser av omgivelsene (Augmented Reality). Vi kan lett se for oss denne i kombinasjon med ....... Augmented Reality som forbinder illustrasjoner på papir med ulike funksjoner på nettbrettet. Her en figur som plasseres på toppen av et bilde. figuren endrer orientering og kan bevge seg ut fra hvordan brukeren beveger nettbrettet.

I løpet av 2013 vil Mediesenteret arbeide videre og gjøre forsøk med Augmented Reality knyttet til kunnskapsformidling. Jeg har skrevet litt om dette med utgangspunkt i det jeg kaller "prespektiv", dvs et predefinert perspektiv - en forutsetning for å matche omgivelser og modeller. Dette ligger selvsagt langt utenfor det studentene skal arbeide med i det kommende studiet, men det synliggjør at medierike ebøker er et felt som favner vidt.

Til slutt i foredraget forsøker vi å si litt om hva som kan sies å kjennetegne en medierik ebok: den er for det første flermedial, samtidig som den innholder skrift. Videre har den en tydelig forfatterstemme, og gir en sammenhengende fremstilling av et emne. Den er også avgrenset, selv om den kan inneholde eksterne linker.

Digital kompetanse

Den andre dagen snakket jeg om digital kompetanse og digital dannelse, da med utgangspunkt i det nye nettstudiet i Digital kompetanse. Deler av innholdet er utviklet gjennom prosjekter, gjennom samarbeid med fagfolk på flere av høgskolens avdelinger. Mye av dette er nå samlet på studiets nettsted (under ferdigstilling fram mot høsten 2013).

Studiet har blitt til på bakgrunn av noen behov knyttet til Mediesenterets øvrige nettstudier. Våre studenter kommer med ulike forutsetninger, noen er svært digital kompetente mens andre må jobbe noe mer med dette. Problemet for den sistnevnte gruppen kan fort bli at fokus blir rettet mot å beherske nye verktøy, noe som kan gå på bekostning av arbeid med selve fagene. Vi ønsker derfor å ha en åpen ressurs som kan hjelpe studentene i denne fasen. Prosjektet er støttet av Norgesuniversitetet, som forutsetter at studiet også blir poenggivende. Opprinnelig hadde var ikke dette vår primære målsetning, men vi har utviklet dette slik at det vil bli mulig å utnytte lærestoffet i et poenggivende studium (7,5 sp).

Jeg begynte her med en visitt innom Salman Khan ogKhan Academy, som mange synes å være opptatt av for tiden. Jeg synes ofte dette trekkes fram som et skremmebilde, så også i Sjur Holsens artikkel i BT: "Se opp for Mr Khan!".

Det er helt klart mye som kan være utfordrende når undervisningen digitaliseres, men det er også grunn til å understreke at det slett ikke trenger å være så vanskelig. Selve videoene er av ganske varierende kvalitet, fra det ganske trivielle til det strålende. Det er imidlertid sjelden det tekniske som kjennetegner det strålende, det er først og fremst den gode formidlingen som løfter en forelesning - også når den presenteres som skjermvideo.



For litt siden holdt jeg et kurs i å lage skjemvideo for et titalls ansatte av AHS. et eksempel på denne sjangeren finner du til høyre. Det er ikke ment som et fantastisk eksempel, men viser hvordan en raskt kan lage en forklaring til sine studenter. denne videoen er dessuten knyttet til medierike ebøker (se ovenfor).
Etter tre timer og med et kompendium i hånden var deltakerne i stand til å forlate lokalet og lage skjermvideoer. Da vi møttes etter et par uker fikk jeg se videoer som fortalte meg at ansatte ved HiB rask kan komme på et nivå som tangerer mye av det som vises på Khan Academy.

Det mest radikale med Khan Academy er at innholdet er fritt tilgjengelig. Men i et land som Norge, hvor utdanning i prinsippet er gratis, burde ikke dette fremstå som veldig radikalt. Her kommer vi imidlertid til et faktum og et paradoks , som jeg har snakket om mange ganger tidligere. Med digitaliseringen skulle det i prinsippet bli enklere å dele det vi presenterer i forelesningene, men gjennom bruken av læringsplattformene har vi kommet i en situasjon innholdet blir skjult for omverdenen bak en påloggingsmur. Det kan være mange sider ved undervisningen som det ikke er formålstjenlig å legge åpent på nettet, men når det gjelder undervisernes materiale er det nok noe vi kan lære av Mr. Khan. Nå har jeg i og for seg holdt meg til denne linjen i flere år: ved Mediesenteret ligger innholdet i Digital fotografering,Multimediejournalistikk og nå også Digital kompetanse åpent tilgjengelig. Det samme vil vi gjøre med Utvikling av medierike ebøker, når dette studiet blir ferdig.

Innholdet, knyttet til Digital kompetanse, ligger på nett er delt med CC-lisens. Jeg har et håp om at dette kan være et utgangspunkt for videre samarbeid, utvikling og forskning på praktisk bruk av IKT ved HiB og /eller sammen med andre. Vi får se hvor det bærer.


Jeg fortsatte med et forsøk på å plassere digital kompetanse i forhold til noen tilstøtende, og dels overlappende, begreper: informasjonskompetanse og digital dannelse. Når det gjelder sistnevnte er dette særlig relevant for FoU-dagene som sådan, siden tittelen på arrangementer var "Danning og didaktiske praksiser". Dette er også navnet på HiBs kommende Phd-program, hvor søknaden fredigstilles i disse dager.

Her var jeg først innom de begrepene som jeg og Ture benyttet da vi skrev om Tekst og dannelse i Tekst 2 null:
  • Digital dugelighet
    • beherske bruk - ferdigheter
  • Digital kyndighet 
    • anvende ferdighetene i sosiale sammenhenger 
  • Digital dannelse 
    • mindre avhengig av teknologi 
Mine perspektiver på danning er først og fremst knyttet til det digitale, noe jeg har vært opptatt av lenge: jmf essayet som Digital dannelse, som jeg skrev for nærmere ti år siden. Den gangen kom jeg fram til en definisjon på digital dannelse, som jeg har beholdt siden:
Å knytte selvet til verden, i en fri vekselvirkning, ved hjelp av IKT
Etter Wilhelm von Humboldt, som sier at danning dreier seg om "å knytte selvet til verden i den mest allmenne, rikeste og frieste vekselvirkning" (Ref)

Jeg tar til orde for at nettopp spennet mellom digital kompetanse, informasjonskompetanse og digital dannelse, knyttet til undervisning, gir en utmerket ramme for både utvikling og forskning på IKT og læring, eller elæring om en vil. Vi skal i den forbindelse ikke være redde for å forske på vår egen praksis. Dette gir selvsagt noen metodiske utfordringer, men det er ikke slik at man ikke kun kommer fram til verifiserbar kunnskap dersom en ser på empiri skap av andre. Forskning direkte knyttet til utvikling er ofte langt mer interessant og nyttig enn forsking som stiller seg på utsiden i forhold til empirien, og kun betrakter og analyserer resultatene av andres utviklingsarbeid.

Jeg avsluttet derfor med noen spørsmål og tilhørende utfordringer knyttet til hvilken rolle IKT kan få ved HiB, i forhold til utvikling og bruk av læremidler, til formidling, nettstøttet undervisning og i forsøk med ny teknologi. Og sist, men ikke minst, hvordan forskning kan knyttes til disse områdene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.