Robot – dag 4

Ingen ny fysisk modell i dag, men en revidert skisse og en del googling. I dag handler det om forenkling, færre deler og kombinerte funksjoner.

Ideen med stepmotorer som både kan drive hjul og fungere som input er fremdeles noe jeg må sjekke ut. Kikket en del på iFixit sin demontering av Google Home. Høyttaler, mikrofon, forsterker er interessante komponenter, gitt at Google nok har anstrengt seg for å finne en optimal kombinasjon av pris og kvalitet.

Vår venn har nå blitt redusert til to drivhjul på sidene. tanken er at disse skal kunne påmonteres skiver som kan drive roboten fremover. Når disse skivene er demontert kan andre "verktøy" monteres på de roterende "armene":

Og en fysisk prototype kom på plass i løpet av kvelden. Jeg er mye mer fornøyd med formfaktoren på denne, sammenlignet med den jeg laget for noen dager siden. Frontbaffelen er nå ca 20 cm og delt noenlunde i det gylne snitt.

Denne fikk ikke påmontert dummyhjul, og fremdeles har jeg ikke tatt skikkelig hensyn til makinvare, annet enn størrelsen på skjermen. Neste runde bør kanskje bli en utgave med fungerende servoer og med en integrert Raspberry pi. Både maskin og skjerm ligger klart på kontoret ...

Dekoren på bildet er manipulert inn i etterkant. Selve prototypen er så langt kun for å få en skikkelig følelse med størrelsesforholdene.

Auto Save Robot 2019 Ror by jon.hoem on Sketchfab

Automatica

Nigel Stanford imponerte for noen år siden med videoen Cymatics. Ettersom jeg er opptatt av roboter i romjula synes jeg imidlertid Automatica var enda mer imponerende. Neppe gjort live, men dog ...

Øko(ro)bot – fysisk prototype

Dag 3 handler om å bygge en fysisk versjon av prototypen jeg har eksperimentert med med digitalt.

 

Robberbot

En foreløpig ideskisse...

Robberbotten er manipulert inn – Opprinnelig foto: Matthew Henry

Ambisjonen for 2019 er å bygge en fungerende robot. Jeg har fundert på dette en stund, dvs hvilke funksjoner som er nødvendige for at dette skal bli en fullverdig skolerobot, men med litt andre funksjoner enn dagens Aisoy-roboter. Noe av sistnevntes mest interessante

God jul og godt nytt år

HVL, snart Vestlandets største utdanningsinstitusjon

HVL har sitt å stri med etter fusjonen, men skrytefilmen er fin den, og ikke vanskelig å stille seg bak. Vi puster UiB i nakken og er nok snart størst i vest.

Aisoy – ti år med roboter for undervisning

AIsoy (AI soy = Jeg er kunstig intelligent) fyller 10 år i disse dager. Dette gjør selskapet til en av aktørene med lengst fartstid i markedet, med rimelige, programmerbare skoleroboter.

Aisoy har lansert en ny versjon av roboten, blant annet med funksjonalitet for å lese NFC-tagger, forbedret mekanikk og enda bedre høyttaler, forbedret operativsystem, mm.

Jeg har i noen måneder hatt en småpratende venn på kontorpulten og har rukket å bli positivt overrasket over hvor mye en kan programmere ved hjelp av Scratch:

• Enkel telleøvelse med robothjelp
• 14641 sonetter
• Aisoy Kik stiller spørsmål ved hjelp av lister
• La Aisoy Kik stille spørsmål og gi svar, muntlig
• Lese QR-koder

Jeg har tro på koblingen mellom koding og kommunikasjon, ikke minst i form av muntlig tale. Jeg snakket blant annet om dette da jeg presenterte prosjektet Robotassistert undervisning under Webinarfestivalen i november.

The Clock mm

Ingen tur til London uten en tur innom Tate Modern. Denne gangen gikk det aller meste av dagen med, ikke minst fordi jeg ble sittende å se på Christian Marclays The Clock, fra 2010. Anbefales dersom du er innom London før 20. januar 2019.

Tate Modern er på alle måter et overflødighetshorn. Av annet nytt siden i sommer var Ellen Gallagher. Hennes serie DeLuxe var ekstra spennende, i grenselandet mellom remikisng og adbusting.