Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg mest med sfæriske medier og Robotassistert undervisning.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Annet

29. desember 2018

Øko(ro)bot – fysisk prototype

Dag 3 handler om å bygge en fysisk versjon av prototypen jeg har eksperimentert med med digitalt.

 

Hensikten med den fysiske modellen er i denne omgang kun å få en følelse med størrelsen. En kan måle så mye en vil og lage ulike visualiseringer, men de endelige svarene får en først når en holder det fysiske objektet i hendene.

Jeg tok med modellen hjem og sendte den rundt. En konklusjon (bortsett fra spørsmål som: hva skal vi med denne?) var at modellen er litt for stor. En mer optimal form er skissert på bildet til venstre ovenfor. Dette betyr at selve frontstykket ikke blir mer enn rundt 20 cm i høyden, og en total høyde på knapt 25 cm. Det betyr at den blir noe større enn Aisoy-robotene, i den grad dette er en relevant sammenligning.

 

Utførelsen her er temmelig slurvete. Finish ble ikke vektlagt i det hele tatt og modellen ble bygget av skrapmaterialer. Det som likevel slår meg er at en robot bygget i tre og metall er noe som tiltaler meg. Jeg kan se for meg noe som kan assosieres med en slags steampunk R2D2.

Meningen er at toppen skal kunne løftes av (henslet i bakkkant), for enkelt å kunne komme til maskinvaren, samtidig som det blir mulig å konfigurere roboten med ulike funksjoner. Den første prototypen har rygg av papp. Det er åpenbart ikke et egnet materiale. Jeg tenkte på skinn, men det slår meg at en fast ullfilt kanskje er det beste. Med tre og ull får vi en økokologisk robot - en økobot.



Roboten Taipa ble nevnt i forrige post. De gjør mye riktig med tanke på å gi  roboten en identitet med enkle visuelle virkemidler. Tanken om å kle opp roboten er også spennende og vil kunne appellere til mange.

Jubileumsmodellen med dongerijakke koster drøye 8.000,– og det er i Japan. I lys av dette blir jeg igjen imponert over hvor langt ned Aisoy klarer å presse prisene – produsert i Spania og til salgs i Norge for 5-6.000,– (disclaimer: jeg står bak forhandleren Skolerobot AS).

Jeg har ikke kommet så langt at jeg har regnet på hva en eventuell produksjonsmodell av prototypen skissert ovenfor ville koste, men de nevnte prisene antyder nok hvilket prisleie en bør sikte mot.

Og her kommer vi til en liten tøffing, som jeg begynner å bli fornøyd med utseendet på. Caps må til, i filt, og jeg beholder den sorte "robber"-looken rundt skjermen:



Fremdeles usikker på utformingen rundt høyttaleren, men går foreløpig for en tradisjonell firkant.

Leker meg litt her, en slags halvoffentlig idemyldring...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket