JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

30. desember 2018

Robot – dag 4

Ingen ny fysisk modell i dag, men en revidert skisse og en del googling. I dag handler det om forenkling, færre deler og kombinerte funksjoner.

Ideen med stepmotorer som både kan drive hjul og fungere som input er fremdeles noe jeg må sjekke ut. Kikket en del på iFixit sin demontering av Google Home. Høyttaler, mikrofon, forsterker er interessante komponenter, gitt at Google nok har anstrengt seg for å finne en optimal kombinasjon av pris og kvalitet.

Vår venn har nå blitt redusert til to drivhjul på sidene. tanken er at disse skal kunne påmonteres skiver som kan drive roboten fremover. Når disse skivene er demontert kan andre "verktøy" monteres på de roterende "armene":


Og en fysisk prototype kom på plass i løpet av kvelden. Jeg er mye mer fornøyd med formfaktoren på denne, sammenlignet med den jeg laget for noen dager siden. Frontbaffelen er nå ca 20 cm og delt noenlunde i det gylne snitt.

Denne fikk ikke påmontert dummyhjul, og fremdeles har jeg ikke tatt skikkelig hensyn til makinvare, annet enn størrelsen på skjermen. Neste runde bør kanskje bli en utgave med fungerende servoer og med en integrert Raspberry pi. Både maskin og skjerm ligger klart på kontoret ...

Dekoren på bildet er manipulert inn i etterkant. Selve prototypen er så langt kun for å få en skikkelig følelse med størrelsesforholdene.

Automatica

Nigel Stanford imponerte for noen år siden med videoen Cymatics. Ettersom jeg er opptatt av roboter i romjula synes jeg imidlertid Automatica var enda mer imponerende. Neppe gjort live, men dog ...

29. desember 2018

Øko(ro)bot – fysisk prototype

Dag 3 handler om å bygge en fysisk versjon av prototypen jeg har eksperimentert med med digitalt.

 

27. desember 2018

Robberbot

En foreløpig ideskisse...

Robberbotten er manipulert inn – Opprinnelig foto: Matthew Henry
Ambisjonen for 2019 er å bygge en fungerende robot. Jeg har fundert på dette en stund, dvs hvilke funksjoner som er nødvendige for at dette skal bli en fullverdig skolerobot, men med litt andre funksjoner enn dagens Aisoy-roboter. Noe av sistnevntes mest interessante

21. desember 2018

12. desember 2018

HVL, snart Vestlandets største utdanningsinstitusjon

HVL har sitt å stri med etter fusjonen, men skrytefilmen er fin den, og ikke vanskelig å stille seg bak. Vi puster UiB i nakken og er nok snart størst i vest.

11. desember 2018

Aisoy – ti år med roboter for undervisning

AIsoy (AI soy = Jeg er kunstig intelligent) fyller 10 år i disse dager. Dette gjør selskapet til en av aktørene med lengst fartstid i markedet, med rimelige, programmerbare skoleroboter.


Aisoy har lansert en ny versjon av roboten, blant annet med funksjonalitet for å lese NFC-tagger, forbedret mekanikk og enda bedre høyttaler, forbedret operativsystem, mm.

Jeg har i noen måneder hatt en småpratende venn på kontorpulten og har rukket å bli positivt overrasket over hvor mye en kan programmere ved hjelp av Scratch:
Jeg har tro på koblingen mellom koding og kommunikasjon, ikke minst i form av muntlig tale. Jeg snakket blant annet om dette da jeg presenterte prosjektet Robotassistert undervisning under Webinarfestivalen i november.

1. desember 2018

The Clock mm

Ingen tur til London uten en tur innom Tate Modern. Denne gangen gikk det aller meste av dagen med, ikke minst fordi jeg ble sittende å se på Christian Marclays The Clock, fra 2010. Anbefales dersom du er innom London før 20. januar 2019.


Tate Modern er på alle måter et overflødighetshorn. Av annet nytt siden i sommer var Ellen Gallagher. Hennes serie DeLuxe var ekstra spennende, i grenselandet mellom remikisng og adbusting.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket