28.5.04
Blogger + Hello
Fotobloggingen min har lenge vært henvist til Fotolog (en aldeles utmerket tjeneste) etter at Greymatter sviktet Past-Forward. Nå kan det se ut som om Blogger + Hello kan fikse biffen. Tjenesten virker i alle fall lovende. Så gjenstår det bare å se om jeg har ork til å lage et nytt design.
En kan mene hva en vil om kombinasjonen Blogger - Google - m fl, men bra tjenester leverer de, til en akseptabel pris :-)
En kan mene hva en vil om kombinasjonen Blogger - Google - m fl, men bra tjenester leverer de, til en akseptabel pris :-)
26.5.04
Bloggfrekvens
Bloggfrekvens har med tilgang å gjøre, noe som i det siste har vært en kjip historie for min del. Forhåpentligvis retter det seg i morgen, da har jeg endelig tid til å stikke en tur innom NGT. Kanskje skyldes alle problemene noe ala dette. Vet ikke om HiB benytter samme løsning som UiB, men det er nå en tanke. Skjønt jeg fikk kvittet meg med VPN for noen uker siden. Det hjalp ikke, men kanskje det en krøllet til noe annet osv....
Friskt mot :-)
Friskt mot :-)
Solidaritetsblogging
Bloggfrekvensen min er i ferd med å bli så lav at folk begynner å påpeke det. En annen konsekvens er at jeg ligger håpløst bakpå i forhold til å få med meg hva som skjer. Dette er med andre ord en gammel historie: En spamplaget Jarle B.s hjertesukk ender med støtteblogging, eller enda bedre, "solidaritetsblogging". Glimrende begrep!
19.5.04
Journaliststreiken
Bergenserne klager vissnok på BA, men BT går så det durer. Faktisk har redaktørens innsats vært et yndet samtaleemne hver eneste dag siden avisstreiken begynte. Ikke at avisen er så fantastisk bra, men det som slår en er at forskjellen fra en vanlig dag ikke er påfallende stor. Jeg husker at jeg opplevde BT som en opptur da jeg flyttet fra Trondheim og Adressavisa, men jeg beynner etterhvert å skjønne at det var fordi jeg var så dårlig vant. jeg begynner så smått å tenke gjennom hva i alle dager alle journalistene produserer til vanlig. Riktignok er sporten tatt ut av avisa og det er ikke mye gravende jornalistikk, men likevel. Jeg kommer til at det jeg vanligvis foretrekker å lese stort sett er innkjøpte artikler og kronikker samt en og annen anmeldelse. Dessuten blar jeg ofte gjennom annonsene, men det er ikke noe jeg er innstilt på å betale neste 2500,- kroner for (særlig når jeg ikke lenger får avisen på døra).
Kanskje det litt bakvendte resultatet av journaliststreiken er økt fokus på at produktet som leveres på en vanlig dag faktisk ikke er særlig bra. Kanskje jeg like gjerne skulle slutte med BT og begynne å lese Morgenbladet på papir i stedet, om ikke annet for å støtte en noenlunde oppegående avis. Det verste er jo at DN er en avis som inneholder vel så mye interessant som BT, selv for en som ikke leser økonomistoffet.
At nordmenn er verdens mestlesende avisfolk tror jeg etterhvert betyr fint lite. Og i den grad det betyr noe er det neppe særlig positivt....
Kanskje det litt bakvendte resultatet av journaliststreiken er økt fokus på at produktet som leveres på en vanlig dag faktisk ikke er særlig bra. Kanskje jeg like gjerne skulle slutte med BT og begynne å lese Morgenbladet på papir i stedet, om ikke annet for å støtte en noenlunde oppegående avis. Det verste er jo at DN er en avis som inneholder vel så mye interessant som BT, selv for en som ikke leser økonomistoffet.
At nordmenn er verdens mestlesende avisfolk tror jeg etterhvert betyr fint lite. Og i den grad det betyr noe er det neppe særlig positivt....
16.5.04
Dalende interesse for moblogging
Via Picturephoning fant jeg denne artikkelen som rapporterer om en studie gjennomført ved HP. Her vises det til at jo lenger folk fotoblogger desto færre bilder poster de, med andre ord: Ting mister som vanlig nyhetens interesse. Dette følger opp en artikkel i det TheFeature som rapporterer atZelos Group har registrert en merkbar nedgang i interessen for moblogging. Kanskje et ørlite signal til aktørene her hjemme om å begynne å prise bildemeldinger mer "fornuftig". Skjønt det spørs om det egentlig er der skoen trykker.
Om ikke annet er jo dette forsåvidt et lite apropos til "kvalitetsdebatten" vi var innom for en tid tilbake.
Om ikke annet er jo dette forsåvidt et lite apropos til "kvalitetsdebatten" vi var innom for en tid tilbake.
Utdanningsblogger
Amerikanerne begynner å få fart på systematisk bruk av blogger på universitetsnivå. Harvard og Stanford har vært på banen en stund, nå kommerUniveristy of Minnesota etter. Via Thomas Burg fant jeg denne posten der Peter Baumgartner tenker litt rundt hvorfor ikke tyske universitet gjør det samme.
Her er det bare å slenge seg på og spørre de samme spørsmålene her hjemme. I Norge skryter vi jo gjerne på oss være raske til å ta i bruk ny teknologi, men på dette området kan det synes som om det er tørke. På meg virker det som om utdanningsnorge sitter godt plantet i LMS-steinrøysa: dvs at publisering i et lukket system er den eneste formen for elektronisk publisering som brorparten av de faglig tilsatte benytter (hvis de i det hele tatt gjør det da). Det finnes selvsagt noen hedelige unntak, men i den grad de fleste faglig ansatte innen høyere utdanning publiserer noe elektronisk havner det gjerne i et lukket LMS, der studentene muligens leser det. Nå er ikke jeg særlig glad i LMSene i utgangspunktet, men det er nå så sin sak, poenget i denne forbindelsen er profilering av den enkeltes forskningsvirksomhet med tanke på å vekke interesse hos potensielle studenter.
Det ville - som et ikke helt tilfeldig valgt eksempel - vært interessant å undersøkt hvor mange studenter som har blitt oppmerksom på fagene Jillunderviser gjennom bloggene hun skriver. Det snakkes jo fra tid til annen om at man innen høyere utdanning i stadig større grad konkurrerer på et internasjonalt marked, men lite om hvordan man skal hevde seg i konkurransen. Å belønne faglig tilsatte som direkte og indirekte profilerer sin arbeidsgiver på en positiv måte kunne vært et sted å begynne. Kanskje en sak for Forskerforbundet dette: 2 ekstra lønnstrinn til aktive bloggere som blogger under institusjonens domene....
Her er det bare å slenge seg på og spørre de samme spørsmålene her hjemme. I Norge skryter vi jo gjerne på oss være raske til å ta i bruk ny teknologi, men på dette området kan det synes som om det er tørke. På meg virker det som om utdanningsnorge sitter godt plantet i LMS-steinrøysa: dvs at publisering i et lukket system er den eneste formen for elektronisk publisering som brorparten av de faglig tilsatte benytter (hvis de i det hele tatt gjør det da). Det finnes selvsagt noen hedelige unntak, men i den grad de fleste faglig ansatte innen høyere utdanning publiserer noe elektronisk havner det gjerne i et lukket LMS, der studentene muligens leser det. Nå er ikke jeg særlig glad i LMSene i utgangspunktet, men det er nå så sin sak, poenget i denne forbindelsen er profilering av den enkeltes forskningsvirksomhet med tanke på å vekke interesse hos potensielle studenter.
Det ville - som et ikke helt tilfeldig valgt eksempel - vært interessant å undersøkt hvor mange studenter som har blitt oppmerksom på fagene Jillunderviser gjennom bloggene hun skriver. Det snakkes jo fra tid til annen om at man innen høyere utdanning i stadig større grad konkurrerer på et internasjonalt marked, men lite om hvordan man skal hevde seg i konkurransen. Å belønne faglig tilsatte som direkte og indirekte profilerer sin arbeidsgiver på en positiv måte kunne vært et sted å begynne. Kanskje en sak for Forskerforbundet dette: 2 ekstra lønnstrinn til aktive bloggere som blogger under institusjonens domene....
12.5.04
Nye medier/medieteknologi
Hadde det vært mulig å spole tre år frem i tid (noe som egentlig synes som en ganske dårlig ide) hadde kanskje denne stillingen ved NTNU vært noe å søke på. Ifølge utlysningsteksten må den som tilsettes ha doktorgrad eller tilsvarende dokumentert vitenskapelig kompetanse innen medie- eller filmvitenskap og videre: "I vurderingen vil det bli lagt særlig vekt på praktisk-teoretisk kompetanse knyttet til medieproduksjon og medieteknologi." Det kan ikke være alt for mange i akkurat det beitet, selv når en kikker utenfor landets grenser. Det blir spennende å se hvem som ender opp her...
7.5.04
SCORM og Kvalitetsreformen
Bra grunnlag for en aldri så liten kontrovers her: Tore Hoel skriver: "Under eStandard-prosjektets Pedagogiske Rævkrok i Stavanger ble det hevdet atSCORM var som skapt for Kvalitetsreformen i høgre utdanning. - Det største potensialet i SCORM for sektoren ligger i egenskapene for sporing og sekvensiering av måten studentene bruker innholdet på, hevdet en prosjektleder for nettlæring ved Høgskolen i Stavanger. Hvordan en læringsteknologi som en sentral brite blir karakterisert ved at den "ikke er beregnet på ikke-militær bruk" (Scott Wilson, CETIS, London 25. feb. 2003), plutselig skal være som skreddersydd for høgre utdanning, er et paradoks verdt å reflektere litt over."
Skal være forsiktig med å mene alt for mye om SCORM ettersom jeg ikke kjenner standarder og tankegangen bak i sin fulle bredde. Problemet mitt er at hver gang jeg så smått har forsøkt å sette meg inn i dette standardiseringsarbeidet har jeg endt opp med en følelse av at hele tankegangen stemmer lite overens med mitt syn på hva utdanning bør være. Et oppfølgingsregime basert "tracking" (sporing) av studentens bruk av innhold bærer etter min mening helt galt av sted. Jeg melder meg absolutt på blant de som mener at datamaskiner kan ha mye positivt ved seg i læringssammenheng, men da er det ikke mulighetene for kontroll jeg tenker på.
Tankegangen om en omfattende deling og gjenbruk av læringsopplegg er så vidt jeg skjønner også et sentralt element i SCORM, en praksis som også virker en smule fremmed for min del. Dette har nok også noe med fag å gjøre, men for min egen del greier jeg knapt å gjenbruke mine egene læringsopplegg uten å gjøre endringer ved dem :-) Å gjenbruke komplette læringsopplegg er vel akkurat det samme som å "snu bunken" når et nytt semester begynner, noe jeg trodde det var meningen at vi skulle bort fra. Dersom vi begynner å bruke de samme læringsoppleggene over det ganske land betyr vel det i praksis at alle som underviser i et fag "snur den samme bunken". Det er mulig at det er effektivt, men det var neppe det man mente med formuleringen "forskningsbasert undervisning". Faglig utvikling i sentralisert form er ikke særlig smart slik jeg ser det.
Dersom man absolutt skal hente ut effektiviseringsgevinster ved bruk av IKT burde det vært et bedre utgangspunkt å begynne å fundere på hvordan man kunne forenkle prosessen med å gi kvalitative tilbakemeldinger til studentene. Kanskje ved å la læreren ha overoppsyn med tilbakemelding som studentene gir hverandre og evaluere tilbakemeldingen som en del av oppgaveinnleveringene. Effekten knyttet til økt bevisstgjøring omkring fagets innhold og besvarelsens form bør kunne være betydelig, man kunne til å med risikere å lære noe på veien. Kanskje blir ikke enden på visa mindre arbeid for undervisningspersonalets del, men opplegget som helthet kunne i det minste begynne å minne om noe som har med "kvalitet" å gjøre.
Skal være forsiktig med å mene alt for mye om SCORM ettersom jeg ikke kjenner standarder og tankegangen bak i sin fulle bredde. Problemet mitt er at hver gang jeg så smått har forsøkt å sette meg inn i dette standardiseringsarbeidet har jeg endt opp med en følelse av at hele tankegangen stemmer lite overens med mitt syn på hva utdanning bør være. Et oppfølgingsregime basert "tracking" (sporing) av studentens bruk av innhold bærer etter min mening helt galt av sted. Jeg melder meg absolutt på blant de som mener at datamaskiner kan ha mye positivt ved seg i læringssammenheng, men da er det ikke mulighetene for kontroll jeg tenker på.
Tankegangen om en omfattende deling og gjenbruk av læringsopplegg er så vidt jeg skjønner også et sentralt element i SCORM, en praksis som også virker en smule fremmed for min del. Dette har nok også noe med fag å gjøre, men for min egen del greier jeg knapt å gjenbruke mine egene læringsopplegg uten å gjøre endringer ved dem :-) Å gjenbruke komplette læringsopplegg er vel akkurat det samme som å "snu bunken" når et nytt semester begynner, noe jeg trodde det var meningen at vi skulle bort fra. Dersom vi begynner å bruke de samme læringsoppleggene over det ganske land betyr vel det i praksis at alle som underviser i et fag "snur den samme bunken". Det er mulig at det er effektivt, men det var neppe det man mente med formuleringen "forskningsbasert undervisning". Faglig utvikling i sentralisert form er ikke særlig smart slik jeg ser det.
Dersom man absolutt skal hente ut effektiviseringsgevinster ved bruk av IKT burde det vært et bedre utgangspunkt å begynne å fundere på hvordan man kunne forenkle prosessen med å gi kvalitative tilbakemeldinger til studentene. Kanskje ved å la læreren ha overoppsyn med tilbakemelding som studentene gir hverandre og evaluere tilbakemeldingen som en del av oppgaveinnleveringene. Effekten knyttet til økt bevisstgjøring omkring fagets innhold og besvarelsens form bør kunne være betydelig, man kunne til å med risikere å lære noe på veien. Kanskje blir ikke enden på visa mindre arbeid for undervisningspersonalets del, men opplegget som helthet kunne i det minste begynne å minne om noe som har med "kvalitet" å gjøre.
Innlegg
