Bør vi ta bølgen?
A wave is equal parts conversation and document. People can communicate and work together with richly formatted text, photos, videos, maps, and more.
A wave is shared. Any participant can reply anywhere in the message, edit the content and add participants at any point in the process. Then playback lets anyone rewind the wave to see who said what and when.
A wave is live. With live transmission as you type, participants on a wave can have faster conversations, see edits and interact with extensions in real-time.
Best av alt: et åpent API, som gjør at tredjeparts utviklere kan bygge funksjonalitet på toppen av Googles løsning:
The Google Wave APIs come in two flavors: Embed and Extensions. With Embed, you're able to bring waves into your own site through a simple JavaScript API. For example, embedding a wave in a webpage is a good way to encourage a discussion among the visitors. With Extensions, you're able to write programs, which are packaged as Robots or Gadgets, that provide rich functionality inside the Google Wave web client.
Etiketter: Google
24.5.09
Trommesamling
Deretter "høysang" i regnværet ved Lille Lungegårdsvann:
Etiketter: Lydopptak
19.5.09
Delte Redigerte meninger
Mye interessant her, men det kan strammes inn og fylles på med andre eksempler.
Tekstene er delt med en Creative Commons-lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge. Her er det med andre ord bare å gjenbruke fritt...
Etiketter: Åpent innhold
Tanker om multimodalitet
Et innledende "problem" er at dersom det finnes multimodalitet må det også finnes monomodalitet, samtidig som det knapt lar seg gjøre å finne eksempler på slike medier. Ren ASCII-tekst er nok ganske monomodal, men straks en innfører et snev av typografi og layout blir modalitetene flere.
Kanskje er dette et spørsmål som bunner i hvor en "kommer fra". Fra den rene tekstforskningens ståsted (der en kun tar for seg skriftbaserte tekster) blir nettmedienes tekster svært komplekse. Med det utgangspunktet er det naturlig å se etter tilnærminger som tar opp i seg at tekstene får en stadig høyere grad av semiotisk kompleksitet. For filmviteren som hele sitt yrkesaktive liv har arbeidet med å produsere for datamediene blir imidlertid "bildet" noe anderledes.
For et drøyt tiår siden kom Espen Aarseth en omfattede "kritikk av det ukritiske og unyanserte begrepet "interaktivitet", og demonstrerer at det vanlige skillet mellom elektroniske og papir-baserte tekster er mer ideologisk enn reelt". Nå er det begrepet multimodalt som er adoptert i vide kretser, og en lignende kritikk kan dermed fremsettes i dag.
Den gang mente jeg at Aarseth kunne ha valgt å nyansere og klargjøre begrepet interaktivitet fremfor å "erstatte det" med begrepet ergodisk. Er noe av det samme på spill i forhold til at man nå benytter multimodalt fremfor det velbrukte multimedialt? I mange sammenhenger virker det i alle fall som om multimodale medier brukes synonymt med at et medium kan være multimedialt. Et realt moteord med andre ord?
Nå rommer det nok mer. Det er ganske åpenbart at det er nyttig å innføre et analytisk skille mellom selve mediet (f eks boken) og de modalitetene som mediet kan romme (bl a selve teksten, valg av skrifttyper, layout, bilder og illustrasjoner) der hver av disse modalitetene har ulikt, men dels overlappende potensiale (affordanser). Så langt alt vel, men i det en skal forstå og beskrive hvordan komplekse uttrykk blir meningsbærende kommer en ikke utenom betydelige sosiale forhold knyttet til en tekst, noe som tilsynelatende kan fanges opp gjennom å innføre en rekke affordanser. Noe som lett gjør det hele temmelig grøtete. Derfor var det med et snev av skrekkblandet fryd jeg nærmet meg et forskerseminar om multimodalitet.
Mer herom siden...
Etiketter: Multimodalitet
5.5.09
Problematisk hemmelighold i "Max Manus"-saken
Datatilsynet har i imidlertid gitt advokatfirmaet Simonsen en tillatelse innsamling av IP-adresser. I ettertid har Post- og teletilsynet gitt ytterligere tillatelse til at en kan gå rettens vei for å få utlevert identiteten til de som står bak IP-adressene. Det har i sin tur fått Datatilsynet til å revurdere konsesjonen.
- Vår konsesjon gjaldt informasjon gitt til Politiet, ikke direkte til Simonsen. Dette var et problematisk vedtak for oss, og dette gjør det ikke lettere. Hvis det nå er slik at Post- og teletilsynet har åpnet opp for at navnene kan gis direkte til Simonsen om retten sier ja, er forutsetningene for konsesjonen vi ga endret, sier Ove Skåra, informasjonsdirektør hos Datatilsynet, ifølge NTB.
I dag kom kjennelsen fra Stavanger tingrett, i saken om avfilming og spredning av "Max Manus"-filmen. Hva retten har bestemt er imidlertid unntatt offentlighet etter ønske fra filmbransjens advokater. Dette er mildt sagt lite tilfredstillende. Saken er prinsipielt viktig og rettsystemet er neppe tjent med en situasjon der der man kan få følelsen av at retten legger seg flat for en av pratene. Hva som er realitetene kommer ikke frem medmidre kjennelsen offentliggjøres.
Stedsfremstilling ved romlig nettpublisering
Google maps er et eksempel på en romlig publiseringsform der informasjon blir gjort mer anvendbar gjennom absolutt posisjonering.Slik informasjon kan presenteres med ulike "skjermteknologier", også løsninger som lar brukerne være i mer direkte interaksjon med sine fysiske omgivelser (f eks "augmented reality").
Informasjonen vil her være avhengig av brukerens endrete posisjon, noe som kan betegnes som en relativ posisjonering.
I motsatt ende av skalene finner vi romlige publiseringsformer som er mye brukt blant unge. En populær tjeneste er Piczo.com.De estetiske prakisene domineres av uttrykk som befinner seg langt unna det som "voksenverdenen" regner som "pent".
Måten en jobber med å skape disse skjermuttrykkene har mye til felles med de arbeidsmåtene som kommer med nye, taktile skjermteknologier.
Det vi velger å betegne som "romlig nettpublisering" er knyttet til begge disse utviklingstrendene: informasjon som knyttes til posisjon og grensesnitt som har romlige egenskaper.
Dette kan videre ses som en del av en større utviklingstrend der tid får mindre betydning som betemmende faktor, samtidig som forhold knyttet til rom får større betydning for hvordan informasjon blir mediert.
Publiseringsverktøyet Memoz ? Memory organizer ? knytter publiseringen til disse utviklingstrendene. Ved hjelp av Memoz kan brukerne publisere romlig, samt knytte informasjon til posisjon.
Ved hjelp av Memoz kan brukerne plassere ulike medieobjekter på en flate som skalerer i det uendelige. Alle objekter kan hyperlinkes og navnet Memoz er valgt med referanse til Vannevar Bush, som var den første til å skissere prinsippene for hypertekst, og hans memex - memory extender.
Memoz ble laget for å legge til rette for brikolasje på weben. Tjenesten legger i stor grad opp til gjenbruk av eksisterende informasjon og tredjeparts tjenester.
En memoz (arbeidsflate) kan deles med andre brukere, slik at man kan samarbeide om et felles uttrykk. Ethvert objekt på flaten kan identifiseres med en unik URL. Når man lenker til et objekt sørger Memoz for at det automatisk scrolles frem til det aktuelle objektets nåværende posisjon på flaten.
Den romlige romlige representasjonen kan støtte hukommelsen på måter som i mindre grad kan oppnås ved andre memoreringsteknikker. Tankekart og konseptkart har lenge vært en romlig form med en rekke forskjellige bruksområder. Disse teknikkene representerer en måte å organisere informasjon på, som effektivt supplerer andre representasjonsformer.
Romlige presentasjonsformer har en lang historie i analoge medier, her representert ved Aby Warburg's Memnosyne Atlas. Eksisterende materiale, fortrinnsvis bøker, plansjer og fotografier, ble sammenstilt for utstillingsformål. Utstillingene ble avfotografert, og disse fotoene kunne deretter inngå i senere sammenstillinger.Slike aktiviteter kan sammenlignes med brikolørens (les om brikolasje og selvfremstilling) : den som samler et forråd av elementer, uten konkrete tanker om senere bruk, og gjenbruker disse ved behov. Vuvox.com er et eksempel på en romlig publiseringsløsning som legger til rette for integrasjon av mediemateriell, lagret ved hjelp av andre tjenester. Glogster er en annen løsning for romlig nettpublisering. Resultatet blir en presentasjon som vises ved hjelp av Flash, og som enkelt kan inkluderes på andre nettsider.
De romlige publiseringsløsningene kan være vanskelige å kategorisere. Her skiller vi mellom grensesnittenes dimensjoner (tredimensjonalt impliserer at objekter kan plasseres over/under - foran/bak hverandre) og valgfrihet med tanke på tilfanget av medieelementer.Denne kategoriseringen fanger imidlertid ikke opp en tredje parameter: hvorvidt løsningen har funksjonalitet for å knytte objekter til en absolutt posisjon.
Video, som demonstererer noen av funksjonene, samt hvordan Memoz får et zoombart grensesnitt i nettleseren Firefox:
En annen artikkel viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer.
Når en arbeider med Memoz gjør brukerne en rekke endringer knyttet til et objekt.
- Objektene settes inn i en kontekst, f eks gjennom lenker fra eksterne nettsider eller andre memozer.
- Objektene er del av en struktur på den enkelte flaten. Objekter kan knyttes til en meny med intralenker.
- Objektenes innhold kan editeres som et vanlig innholdselement i et CMS.
- Objektene kan til en hver tid omplasseres på flaten.
De romlige publiseringsformene har langt flere frihetsgrader enn andre presentasjonsformer, noe som også kan resultere i kaotiske uttrykk. De unge er langt på vei vant med slike estetiske uttrykk.
Sett fra brikolørens synspunkt er det å samle elementer vel så viktig som "produktet". Sammenstillingen kan hele tiden endres og elementene fremstår i nye konstellasjoner.
Romlig nettpublisering har et betydelig potensiale når det gjelder å lage presentasjoner som knytter informasjon til sted (posisjon i fysisk eller virtuelt rom). Vi kan her snakke om stedsfremstilling: hvordan en bruker velger å representere et sted.
En kan se for seg at en memoz knyttes tilen absolutt posisjon ved hjelp av GPS-koordinater og at man dermed kan hente ut informasjon og poste til systemet avhengig av brukerens posisjon når han benytter systemet.
Etiketter: Memoz
3.5.09
eLogg-flashback
Dette er bakgrunnen for at jeg synes det er ekstra spennende at "One Lapotop per Child"-prosjektet har satt i gang et Educational Blogger Project. Tankegangen synes å være beslektet med eLogg. Det jobbes blant annet med forenklete grensesnitt, tilpasset mindre barn. OLPC-prosjektet byr også på andre utfordringer, for selv om bloggsystemer som Blogger og Wordpress er "lette" systemer, blir de likevel for ressurskrevende i miljø med svært begrenset båndbredde.: Very few (if any) current blogging systems are easy enough for use by young children in the low bandwidth environment they have in third world countries. The Educational Blogger Project will address these problems. Essentially, it stores posts locally using Moodle (or similar service) and allows for kids to collaborate, gives teachers the control they need and optimizes the process for the XO environment. It also allows teachers to release posts to Google Blogger, WordPress or other blogging systems. The Educational Blogger Project significantly facilitates the use of blogs on the XO environment and makes it available for more widespread use. The ultimate goal is to create an system that can be set up easily on any XO and used by kids around the world.
Innlegg
