Sats på det middelmådige

Bergens Tidende skriver om en elev som ønsket seg flere utfordringer og valgte en vanskeligere matte på videregående. Konsekvensen var, paradoksalt nok, at hun ikke kom inn bed Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, fordi hun hadde et annerledes matematikkfag på vitnemålet.

Løsningen ble å fjerne «Mathematics High Level» fra vitnemålet.

- I stedet la jeg til noen ekstrafag jeg tok for gøy som privatist. De var på lavere nivå og ble godkjent. Da fikk jeg studieplass.

Det er mange paradokser i utdanningsystemet, og mitt bestemte inntrykk er at det har blitt mye vanskeligere å skaffe seg oversikt. Her i huset har vi i det minste konstatert at det å velge den vanskeligste matten i de fleste tilfeller er en tabbe - velger du lettere matematikk teller den lik ved de fleste videre utdanninger, og det ligger i kortene at det er enklere å få bedre karakter. Stor fare for negativ uttelling for den som velger den vanskeligste matten, med andre ord.

De fleste får dermed størst uttelling ved å senke ambisjonsnivået.

Definerer forskningsbasert undervisning

Forskerforbundets Hovedstyre har vedtatt følgende definisjon av forskningsbasert undervisning:

Prinsippet om forskningsbasert undervisning er et lovfestet krav til undervisningen ved universitetene og høyskolene. Dette innebærer at alle ansatte som er involvert i undervisningen må være ansatt i kombinerte stillinger med rett til FoU. Vitenskapelig ansatte i førstestilling og professorstilling skal bruke minimum 50% av arbeidstiden til FoU, og vitenskapelig ansatte i øvrige kombinerte stillinger skal sikres minimum 30% av arbeidstiden til FoU.

Forskningsbasert undervisning foregår når vitenskapelig ansatte underviser innen sitt forskningsområde eller tilgrensende fagfelt, og når deres forskerkompetanse, forskererfaring og forskerinnsikt betyr noe for undervisningen. Forskningsbasert undervisning kan være formidling av etablert kunnskap, av ny anerkjent kunnskap eller av forskningsresultater som nettopp er blitt kjent. Begrepene omfatter også veiledning innen den ansattes fag.

Det er alltid håp i hengende snøre. Forskningstid har jeg i utgangspunktet ikke, annet enn det jeg klarer å få plass til innenfor rammene av eksternt finansierte prosjekter. Samtidig går mye av min tid med til undervisning, så jeg kan jo håpe...

Bibliotekets framtid?

Dette foredraget av Eli Neiburger om bibliotekets fremtid, i en verden der papirboka er forbigått av elektroniske bøker, inneholder mye interessant.

Kilde: Digital.dechman

Forelesning om Tekst 2 null

Skjønt egentlig handler kanskje innholdet vel så mye om tema en finner i avhandlingen min, Personal Publishing Environments, men som også finnes i Tekst 2 null.



Tar jeg ikke helt feil har studentene jeg skal snakke for ansvar for Brostein.

Opphavsrettlovgiving en trussel mot bevaring av lydopptak

Norske rettighetsorganisasjoner kjemper for et stadig strengere vern, gjennom lovgiving, overvåkning og ulike tekniske tiltak. Amerikanske Library of Congress presenterer samtidig en rapport om problemene med bevaring av innspilt lyd. Bortsett fra de rent tekniske problemene, gjør (amerikansk) opphavsrettslovgivning det nesten umulig å drive med bevaring av lydopptak.

Forskningsblogger

Hvorfor blogge?

• "Tilrive" seg en del av offentligheten
• Reflekterer
• Ideutvikling
• Digital synlighet
• Nettverksbygging
• Formidling
• Prosjektutvikling 

Ti skriveråd:

1. Finn en (egen) motivasjon for å skrive

2. Skriv ofte

3. Skriv kompakt

4. Skaff deg "venner"

5. Finn gode "motstandere"

6. La historier leve

7. Stå for egne meninger

8. Vær personlig

9. Utnytt arkivet

10. Slapp av

Bolig til salgs

En "alt henger sammen med alt"-historie: Dette huset ble bygget for meterolog Sverre Pettersen (1889 - 1974). Pettersen er skrevet inn i historien:

"The space vacated by us in the Forecast Room was later taken up by the Upper-Air Unit, an Anglo-Norwegian group led by Professor Sverre Pettersen, which did very valuable forecasting work, especially before the D-Day landings".

Prosjekt Runeberg har følgende opplysninger; "Sverre Pettersen wrote his memoirs in English in 1974 and the manuscript was translated and published that year in Norwegian as Kuling fra Nord - En værvarslers erindringer".

Petterssen var ved Geofysisk institutt i Tromsø, blant annet delaktig i Umberto Nobile's planarbeid (1924-31). Deretter var han bestyrer ved værvarslinga på Vestlandet, i Bergen (1931-39 - den perioden han bodde i huset øverst i Lyngbakken).

Deretter arbeidet han ved Massachusetts Institute of Technology (1940-42). Resten av den andre verdenskrig jobbet han i England, som sjef for Upper Air-avdelingen i Royal Air Force. Hans prognoser var viktige bidrag i aksjonen mot Tirpitz, ved Operasjon Shingle i Italia, samt bidro til utsettelsen av Operasjon Overlord under D-dagen i Normandie.

Knut Knaus sin illustrasjon fra boken:

Bremser e-bøkene

Ivar Tronsmo treffer etter mitt syn blink med sin kronikk i Aftenposten.no:

De toneangivende forlagene har allerede varslet at de vil prise ebøkene omtrent likt med p-bøker. Det har de da også interesse av. Norli bokhandel er heleid av Aschehoug forlag og hadde for to år siden en omsetning på en milliard kroner, 172 butikker og 1000 ansatte. Alt dette kan enkelt erstattes med en dataserver.

At bokhandelen "enkelt" kan erstattes er jeg nok ikke helt enig i, men jeg forstår jo hva Tronsmo mener: De fleste bokkjøpere vil etter hvert akseptere at mange av bokhandlerne forsvinner, dersom det gir billigere bøker. Over tid er jeg ikke i tvil om at det er nettopp det som vil skje. Noen uker med en Kindle i huset bekrefter i alle fall at leseopplevelsen på mange måter er bedre enn i papirboka. Da snakker vi om en leseplate som har hatt noen få år på å finne sin form. Nye generasjoner leseplater vil bli enda rimeligere og ha flere, og bedre funksjoner, mens papirboka har få muligheter til videre utvikling og kostnadsreduksjoner. Hvor lang tid det vil ta er usikkert, men Tronsmo vil få rett: kun noen få bokhandlere vil overleve, i nisjer der papir fremdeles vil være et fortrinn eller der en kan finne et fornuftig vekselbruk med andre forretningsområder.

Hvis e-bokprisen skal gjenspeile kostnadene, vil prisen bli under det halve av det den er i dag. Forfatterne bør få like godt betalt som i dag, men i dag får Knausgård bare 51 kroner pr. solgt bok, det bør han kunne få for salg av en billig ebok også. Spørsmålet er om deler av bokbransjen skal få lov å prise e-boken likt med p-boken for å forsvare egne næringsinteresser.

Jeg har tidligere foresøkt å regne på besparelsene ved overgang til ebøker - konklusjonen var at en bør komme ned mot halv pris. En masteroppgave ved NHH konkluderer med at fremtidens ebokkunder har forventninger til enda noe lavere pris.

Rettighethavernes organisasjoner krever endringer i lovgivingen

Dette er en pressemelding fra EFN (Elektronisk Forpost Norge), men jeg mener innholdet er viktig, og velger derfor å videreformidle den i sin helhet:

EFN har blitt kjent med et hemmelig notat til Kulturdepartementet fra den såkalte Dele -- ikke stjele-kampanjen. Notatet, som har den ugrammatikalske tittelen UTTALELSE FRA RETTIGHETSHAVERENE ULOVLIG FILDELING OG KRAV OM NY LOVGIVNING, omhandler hvilke endringer kampanjedeltakerne ønsker i lovverket. Dokumentet, kan hentes fra http://efn.no/notatfrarettighetshavere-versjon3.pdf, er meget omfattende og lovendringene som ønskes er mange:

Sykkeltunnel til Kronstad

På en dag som denne, er det på sin plass å minne om at et av de mest åpenbare miljøtiltakene i storbyene er å legge til rette for syklister. Det betyr selvsagt ikke at syklistene skal leke Thor Hushovd i gatene, men sportslige prestasjoner kan motivere vanlige transportsyklister også.

Bergen, som dessverre er en eledig sykkelby, ligger sørgelig etter når det gjelder å legge til rette for nettopp transportsyklister. Mange av innfartsårene er svært lite egnet for syklister, og i sentrum er det knapt gjort noe for å legge til rette for sykler. Som syklist har man stort sett valget mellom å risikere livet i veibanen, eller å pådra seg forgjengernes vrede på fortauet.

- Vi er blitt en pariakaste som ingen vil ha, samtidig som politikere vil at vi skal sette bilene fra oss og benytte sykler i stedet. Problemet er også blitt større etter at det er flere som har begynt å sykle, sier lokallagslederen for Syklistenes Landsforening, Åse Simonsen.

Høsten 2014 flytter Høgskolen i Bergen til en tomt sør i byen. høhskolen har i dag 6700 stuendter og rundt 700 ansatte, tall som vil øke når studentkullene blir større, fram mot 2020. Nærmere ti tusen mennesker kan dermed komme til å skulle bevege seg til og fra dette området. Den nye Bybanen avhjelper noe, men denne er allerede overbelastet av trafikk fra andre deler av byen.

"Svinesti" - og øynene som ser

- Geoparken ser ut som en svinesti, ifølge kommunepolitiker Atle Simonsen, som uttaler seg til Stavanger Aftenblad.


Sammenlignbare etsteiske uttrykk? Geoparken i uautorisert drakt, ovenfor, og Bjarne Melgaards bilder, til høyre.

- Vi håper at dette vil sørge for at vi kan starte arbeidet med å få fjernet all tagging i Stavanger. Enkelte deler av byen, Geoparken inkludert, ser ut som en svinesti. /../ Statistikk fra Oslo-politiet viser at de skyldige også er hardbarka voksne kriminelle, som allerede har startet sin kriminelle løpebane. Får vi ikke gjort noe med dette problemet kommer kriminaliteten i Stavanger til å fortsette å eksplodere, hevder Simonsen.

Nå er det liten tvil om at å tagge på annen manns eiendom i utgangspunktet er ulovligPå Cappelens nettsted "Socius", som forøvrig legges ned om noen uker kan en lese om "Smakshierarkier". Her omtaler de sosiologen Pierre Bourdieus analyser av hvordan folk med makt i et samfunn bestemmer hva som er ”den gode smak”. Smakens hierarki samtidig er også en bekreftelse av samfunnets makthierarki. Grafitti betyr noe forskjellig for de som er innenfor miljøet og de som er utenfor – innenfra er det estetikk, kommunikasjon og symboler, sett utenfra er det rabling eller hærverk.