Authorship As replacement

Michael Joyce 280410 ved UiB

Det hele ble filmet ved hjelp av to Canon DSLR.

This talk considers authorship as re-placement in very simple terms, suggesting that in the networked world of global infotainment and post-knowledge virtual colonialism authors have been replaced in the sense of moving somewhere else, whether doing so on their own or having their functions usurped. To speak of replacement under these conditions involves a consideration of the ways we measure the value of authorship and cultural production-which is to say, the changes in the place which authorship occupies in relation to other societal roles and functions. Evolving notions of corporate copyright, for instance, present critical indicators of how we rank the importance of authorship, audience, and society. By way of trying to understand what it might mean to say authorship has become modular, the talk takes a meditative look at literary Romanticism, modernist architecture and music before considering how the internet and cyberspace affect our understanding of authorship and copyright. It culminates in a vision of possibility and poetry rather than one of policy, wherein authorship is reconceived as "a conscious and energizing submission to an echoing life of shifting contexts."

• Authors being replaced in the sense that authorship becomes viewed in new ways in society Manovic database and narrative are natural enemies - Joyce uenig i dette skillet
• Marx - the exchange value of commodities is characterised precisely by its abstraction from the use-values
  
  desires as the real indicators of value
  authorship as an inhabitation as much as an occupation, a house as well as hope

• Nevner Frank Lloyd Wright - Larkin building. le corbusier "I make houses the way someone else makes cars"
• Larkin-bygget inneholdt tre og tre ord som skulle forårsake "gode føleleser" hos de som arbeidet i bygnige: "Faith - hope - charity", fjernet fra sin opprinnelige kontekst. Går inn i en del av en helhet som kan forstås som hypertekst
• den første bygningen som benyttet aircondition, radiatorer og glassdører
• Ingen dekorasjon på utsiden, alt var forkusert mot det som skjedde på innsiden
Kathrine Hayes "the ability to separate text from context and determine how the new context will be reconstituted is literally the power of life and death"
• Print stays itself, electronic texts replaces itself
Brian Lannon - scholars and writers are pressured to defend the legitimacy of their own cultural activity as well as to resist the automation of literacy that is descilling them as teachers (along with their students) Will Alexander- Andrew Joron (The emergency of poetry)- "Novum" (jmf Novum Organum is a philosophical work by Francis Bacon) - an unexpected, unprecedented super-addition to reality - emerges" Describing a landscape where there are no personal expression Diskusjon etterpå der det blant annet ble trukket fram at dvokater styrer svært mye av det som "lar seg gjøre". Disse operer innefor rammer og tankesett som er ganske anderledes enn de som forfattere og andre forholder seg til. Joyce viser til alexandragrant.com Spørsmål om forholdet mellom "replacement" og forfatterens fysiske plasseringHas the original purpose of authorship changed?
• handler fremdeles om å skape noe ut av "ingenting"
• kan forfatterens virksomhet heller knyttes til praksiser som kom før skriftlige tradisjoner.
• kan ikke bare holde på med brikolasje, forfatterens virkomhet knyttes til en kulturell kontekst

En "akademikers hverdag"

fortoner seg blant annet slik:



Satt sammen for å gi studentene et innblikk i lærerens arbeidssituasjon :)

Forskjønnelse av omgivelsene

Jeg er blant de som kan tåle ganske mye spraymaling på steder som dette:



Ikke minst når en kan se en såpass interessant utvikling over en måneds tid:

Audiovisual Thinking

Audiovisual Thinking is the world’s first journal of academic videos about audiovisuality, communication and media.



Audiovisual essays should address the theme of each issue and deal with one or more of following subjects (the list in not exhaustive and we welcome all submissions that fall within the subject area):

• Reflections of the use, methods advantages and disadvantages of the academic audiovisual essay
• The future of audiovisuality in academia
• The merits of audiovisual mediation in a mass media context
• Uses of audiovisual materials for research and documentation
• How to develop robust and rigorous audiovisual research methods
• Applications of audiovisuality in the class room and online.

To submit video, click here.

University of Copenhagen

Om svenske jenteblogger

Artikkel om "rosablogger" på forskning.no. Mia Lövheim, sosiolog og post.doc ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, forsker på den svenske blogger og jentebloggene spesielt:

– Vi snakker om en gruppe som til nå har hatt liten plass i offentlige publikasjoner. Unge kvinners refleksjoner rundt eget liv og identitet har gjerne vært henvist til private dagbøker, sier Lövheim.

Der mannlige bloggere i langt større grad tar for seg politikk og aktualitet, skriver kvinnelige bloggere om det personlige og dagligdagse. Utseende, relasjoner, hjem og familie er typiske temaer og mange av bloggene brukes til å bearbeide følelser og konflikter.

– Slik blir bloggen et speil på samme måte som den tradisjonelle dagboka. Forskjellen er at forfatterens refleksjoner rundt eget liv og egen identitet blir offentlig, og et speil for andre unge kvinner, sier Lövheim.

Et annet trekk ved bloggen som medium er at den åpner for en stor grad av gjensidighet mellom avsender og publikum, noe Lövheim tror bidrar til at mediet er så populært blant jenter.

Lövheim mener mange av de samme trekkene gjelder i Norge.

Datalagringsdirektivet

Hørte nettopp APs nestleder, Helga Pedersen, snakke om Datalagringsdirektivet. Mye lummer retorikk, noe ala "er man i mot at politiet skal kunne fakke forbrytere".

Så hva handler det om? Ifølge direktivet skal følgende opplysninger lagres (kilde Datatilsynet):

• Data som er nødvendige for å spore og identifisere alle parter som kommuniserer via tekst, bilder eller lyd. Dataene skal lagres når kommunikasjonen skjer via fasttelefoni, mobiltelefoni, internettadgang, e-post eller IP-telefoni.
• Dato, klokkeslett og varighet for telefonsamtaler, tidspunkt og varighet av nettoppkobling.
• IP-adresser og bruker-ID for internettadgang og opplysninger om utstyr du bruker ved oppkobling.
• Telefonnummer og opplysninger som identifiserer SIM-kort og telefon
• Opplysninger om sted: Data som viser hvor mobilt utstyr befant seg da kommunikasjonen begynte, og i den periode det lagres kommunikasjonsdata.
• Dataene skal lagres og oppbevares i minst seks måneder og maksimalt to år. Data som avdekker innholdet i kommunikasjonen kan ikke lagres med hjemmel i direktivet.

Datalagringsdirektivet skiller seg på noen områder vesentlig fra hva dagens regelverk tillater av lagring. Teleleverandørene kan lagre følgende opplysninger ut fra faktureringsformål og for å administrere og ivareta sikkerheten ved sin tjeneste:

• Informasjon om hvilken abonnent som er tildelt en IP-adresse. Opplysningene kan lagres i maksimalt tre uker.
• Opplysninger om kommunikasjon via telefoni. Det kan registreres og lagres hvem som har kommunisert med hverandre, og når kommunikasjonen fant sted. Opplysningene skal slettes senest tre måneder etter registrering ved månedlig fakturering og senest fem måneder etter registrering ved kvartalsvis fakturering.
• Teleselskapene har ikke lov til å lagre følgende opplysninger, når de ikke er nødvendige for å fakturere for bruk av en tjeneste:
• Lokasjonsdata om hvor en befinner seg når kommunikasjon finner sted. I de tilfeller hvor slik lagring skjer skal disse dataene kun oppbevares noen timer for å kunne administrere og ivareta sikkerheten for tjenestetilbyder.
• Systematisert informasjon om hvem som er sender og mottaker ved bruk av e-post.
• Informasjon som identifiserer brukerens personlige kommunikasjonsutstyr.
• Ip-adressen din.

• Datalagringsdirektivet, dansk versjon (ekstern lenke, nytt vindu).
• Artikkel 29-gruppens uttalelse om datalagringsdirektivet (PDF, nytt vindu).
• Datatilsynets samleside om datalagringsdirektivet.

Problemene med Datalagringsdirektivet er flere:

• DLD er i strid med EMK
• DLD er enkelt å omgå
• DLD fører ikke til flere oppklarte saker

Martin Bekkelund skriver at anslag fra den tyske Bundeskriminalamt anslår at DLD kun vil øke oppklaringsprosenten i kriminalsaker fra 55 % til 55,006 %. Også EuroCOP, hvor Politiets Fellesforbund er medlem, påpeker at «The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them». Det kan vi ikke la være prisen for personvernet. I de landene hvor DLD allerede er innført kan heller ikke EU vise til saker der alvorlig kriminalitet eller terror har blitt avverget.

Noe av det mest betenkelige er at Direktivet bør ses i lys av en utvikling der man i økende grad overvåker det som lar seg overvåke. Spørsmålet en alltid må stille seg er: Hva blir det neste?

Dernest: hva gjør en situasjon, der den oppvoksende slekt blir tilvendt å være overvåket, med vår evne til å stå imot utilbørlige overgrep fra myndighetenes side. På de fleste områder kan vi mene at dette ikke er noe problem i Norge i dag, men det er i gode tider man skal foreberede seg på at det kan komme langt vanskeligere perioder.

Nødvendig nytenkning om organiseringen av utdannelse

Bergens Tidende skriver om De lave skuldres magi - bt.no: Den britiske økonomen John Kay (ikke denne) hadde suksess innenfor "business consulting", en tilnærming som han i dag er kritisk til. Kay har sett det som jeg vil tro de aller fleste har opplevd i sine egne liv: dersom en konsentrerer seg om det en har glød og interesse for har suksess en tendens til å følge som et biprodukt. Dette i motsetning til en tilnærming der en jakter på suksessen direkte. Om sistnevnte tilnærming ikke ender med fiasko, så blir det i alle fall mindre nytenkning og kreativitet, og dermed færre virkelige enere ut av dette.

Kays utgangspunkt er blant annet alle de virkelig suksessrike ledere har et lidenskapelig forhold til og enorme kunnskaper om kjernevirksomheten i den bedriften de. Målbare krav settes i annen rekke. Dette i motsetning til en utvikling de siste tiårene hvor kortsikt målstyring har blitt helt dominerende. Vi finner dette i næringslivet, men også innen utdanning og forskning. "Ingenting som ikke kan telles, teller".

Både privat og offentlig sektor druknes av endeløse strategiprosesser, evalueringer og kvalitetsmålinger. Ved høgskolen i Bergen er vi nå inne i en såkalt omstillingprosess, en omstilling i retning av hva? Lærerutdanningen endres markant, dette på grunn av nye nasjonale føringer, men jeg føler meg ikke sikker på at den blir bedre av den grunn. Elever i grunnskolen måles ved hjelp av nasjonale prøver, men jeg har ikke hørt at de lærer mer, eller bedre av den grunn. Helseforetakene måles hele tiden, med den konsekvens at legene rapporterer mer enn de behandler. Listen er lang, og de finnes selvsagt ingen enkle svar.

Stadig større deler av offentlig sektor styres i dag etter "New Public Management"-modeller, der målbarhet sees som en viktig forutsetning for konkurranse og effektivisering. Dermed en der en opp men en lang rekke "stringsverkøy": ulike definisjoner av mål, indikatorer på suksess (aller helst kvantifisert slik at det kan vises i et regneark). Lite tyder imidlertid på at det blir billigere, mye tyder på at tjenestene blit dårligere.

England er et "foregensland" på dette området. I den nevnte artikkelen i BT fortelles det at den britiske skolen pålegegr lærerne å "planlegge undervisningen ned i tre minutters bolker. Den norske skolen er på full fart i samme retning, med talløse møter, minituøs planlegging, evaluering og standardiserte krav opp og i mente. Ingen i skolen later lenger til å ha tillit til den viktigste suksessfaktoren av dem alle - den gode, selvstendige, engasjerte læreren."

Det er ingen quick-fix. "Opp om morran og seint i seng" er fremdeles den beste oppskriften for å lykkes. Problemet er kanskje at den eneste belønningsmekanismen vi har er lønn, noe som ikke alltid skalerer godt i forhold til innsats og engasjement.

Skru av vulkanen

Vet ikke hvor denne stammer fra...

QR-koder med goo.gl

Here's a new trick that hasn't been blogged yet! Google's url shortener at goo.gl can generate QR codes (which are 2D barcodes) just by appending ".qr" after the goo.gl url. So the url http://goo.gl/727X does a redirect to http://www.mattcutts.com/blog/ and the url http://goo.gl/727X.qr will generate a QR code that also goes to http://www.mattcutts.com/blog/ . Pretty cool, huh? Please share this trick widely. :)

Buzz by Matt Cutts

Demonstrasjoner mot DLD i Bergen - 10.april

Arrangør: Stopp Datalagringsdirektivet
Sted: Torgallmenningen (se kart)
Tid: 11.30 – 13.30

Appeller ved:
Ragnhild Stolt-Nielsen (bystyremedlem for Bergen Høyre)
Torstein Dahle (leder av Rødt)
Gina Barstad (stortingsrepresentant for SV)
Flere kan komme til!

Se arrangementets Facebook-side!

Stopp Datalagringsdirektivet

Fredrik Härèn om nødvendig utvikling

Fredrik Härèn med interessante perspektiver, og advarsler - fra NHOs årskonferanse:

NHO – Video Arkiv via Guttorm Hveem.

Reuters regler for bruk av Photoshop

Ikke helt nytt dette, men ikke mindre relevant av den grunn.

Reuters regler er som følger (min oversettelse):

• Det er ikke tillatt med noen form for tillegg eller slettinger i det originale bildet.
  (Bevare det opprinnelige innholdet og den journalistiske integriteten til bildet)
• Det er ikke tillatt med overdreven etterbelysning, ei heller skal bilde gjøres vesentlig mørkere, og en skal ikke gjøre bildet overdrevet uskarpt.
  (En skal ikke villede betrakteren ved å skjule enkelte elementer i et bilde)
• Det skal ikke forekomme overdreven manipulasjon av farger.
  (bildet skal i hovedsak fremstå på en måte som gjengir de opprinnelige lysforholdene)

Fremdeles mye som overlates til skjønn, men det finnes mer detaljerte retningslinjer her: Analysis & Opinion | Reuters, samt lignende retningslinjer fra Associated Press.

Et eksempel på hva man vil unngå:

Fotografen Brian Walski kombinerte de to fotografiene øverst. Resultatet (ovenfor) ble tykket på forsiden av Los Angeles Times, 31. mars 2003. Walski fikk senere sparken.

Dylan Wiliam om betydningen av underveisevaluering

Om videoen ikke fungerer: gå hit

Udir.no - Foredrag med Dylan Wiliam

Fra et tidligere foredrag om samme emne:

Google Maps med 3D-visning

Hmm, når skjedde dette tro? Google maps har i alle fall fått "rød-grønn-3D" i Street View. Klikk på figuren med briller, det ser nemlig ikke ut til at det lar seg gjøre å embedde 3D-versjonen...


Vis større kart

Oppdatering: Merkelige greier. Dette fungerte i noen dager, så ble det hele borte vekk...

Google Maps

A different kind of company name

Early last month the mayor of Topeka, Kansas stunned the world by announcing that his city was changing its name to Google. We’ve been wondering ever since how best to honor that moving gesture. Today we are pleased to announce that as of 1AM (Central Daylight Time) April 1st, Google has officially changed our name to Topeka.



We didn’t reach this decision lightly; after all, we had a fair amount of brand equity tied up in our old name. But the more we surfed around (the former) Topeka’s municipal website, the more kinship we felt with this fine city at the edge of the Great Plains.

Official Google Blog: A different kind of company name