JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

27. mars 2018

Valutaprognosers manglende treffsikkerhet

En masteroppgave fra NHH viser at valutaprognosene til fire skandinaviske banker i perioden 2003 til 2016. Dette inkluderer noen av de største bankene i Norge, Sverige og Danmark. Samtlige banker gir prognoser på nivå med et myntkast.

Men det har blitt litt bedre :) For 13 år siden var nemlig "Myntkast sikrere enn eksperttips" på dette området.

Og en slik bransje påvirker hva du får for pengene dine....

26. mars 2018

Tilhører – En prototype på fremtidens omsluttende radio

Mangler du påskelektyre er det bare å kaste seg over artikkelen Tilhører En prototype på fremtidens omsluttende radio.

Artikkelen presenterer en ny lydsjanger, sonisk vekslende virkelighet, med utgangspunkt i det lokative lydmediet «Tilhører». Tilhører er både et lydkunstprosjekt (Laget av undertegnede og Johannes Ringheim i 2014) og et forsøk med mikroposisjonering (testet med et førtitalls informanter i 2015).

Tilhører utsetter brukerne for en omsluttende lydopplevelse gjennom støydempende hodetelefoner. Brukerens bevegelser påvirker hvordan lydbildet spilles av og innvirker på hvordan et fortellende forløp utvikler seg og presenteres for hver enkelt bruker. De løsningene som utforskes er fortsatt en marginal medieteknologi. Samtidig kan funksjonene som testes vise seg å bli en komponent i fremtidens radio.

Følgende video gir en viss ide om hvordan opplevelsen kan arte seg:


Artikkelen beskriver et todelt mediedesign der medieplattformen Tilhører og den spesiallagete lydfortellingen «Jernbanedialoger» er like viktige. Vi presenterer også funn fra en brukerundersøkelse med 42 deltakere. Diskusjonsdelen tar for seg hva vi lært om hvordan en gjennomfører en lydproduksjon for et lokativt medium, samt hva disse erfaringene kan fortelle om potensialet for lokativ radio i fremtiden.



Tilhører - Nr 01 - 2018 - Norsk medietidsskrift

23. mars 2018

Fysiske konsekvenser av digitalisering

Innlegg under UH-nett Vest sin samling, mars 2018.

Tidligere på dagen hadde minister for forsknings- og høyere utdanning Iselin Nybø pekt på at et mål med digitaliseringen i sektoren må være at dette bidrar til å aktivisere studentene. Rektor ved UiB Dag Rune Olsen fulgte opp, ved blant annet å påpeke at vi har noen utfordringer knyttet til fysisk læringsmiljø.

Det ga et oppspill til mitt innlegg i en av parallellsesjonene etterpå der jeg snakket om noen fysiske konsekvenser av digitalisering.

20. mars 2018

Hva er ytringsfrihet?

I disse dager er spørsmålet aktuelt, ikke minst på grunn av en avtroppet statsråd med ansvar for nettopp ytringsfriheten.

«Jeg har opplevd dette som en ren heksejakt, hvor hensikten til Jonas Gahr Støre tydeligvis har vært å kneble ytringsfriheten på et tema som er noe av det viktigste vi må diskutere for Norges fremtid. Jeg kommer aldri til å godta at debatten legges på Støres premisser. Ytringsfriheten er en viktig norsk og vestlig verdi vi må stå opp for. Jeg kommer aldri til å være en politiker som er lik alle andre. Jeg vil være meg selv.», skriver Listhaug på Facebook.

I Norge er ytringsfriheten beskyttet i Grunnlovens paragraf 100. Kanskje er den siste setningen verd å merke seg: "Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte."

Videre den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 10. Her er essensen: "Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser."

Den rettslige beskyttelse av ytringsfriheten har først og fremst vært en garanti for at ikke stater skal begrense individers ytringsfrihet. Slik har ytringsfriheten vært en negativ rettighet – en individuell rett til fravær av statlig inngripen.

Ytringsfrihet handler prinsipielt sett om forholdet mellom Staten og enkeltmennesker, og forstås kanskje best gjennom det motsatte av ytringsfrihet, som er sensur: dvs det å stanse en ytring før den fremsettes. Reaksjoner mot ulovlige ytringer kan først brukes etter de er fremsatt.

En forutsetning for ytringsfrihet er at individer har mulighet til å praktisere ytringsfrihet i samfunnet: det vil si at det finnes kanaler der man kan ytre seg og at man har et klima der folk kan delta fritt.

Anine Kierulf har skrevet om ytringsfrihet i SNL. Og Kjetil Alstadheim kommenterer selve saken:



19. mars 2018

Chalkroom


Chalkroom er et VR-arbeid av Laurie Anderson og Hsin-Chien Huang, der leseren flyr gjennom en enorm struktur laget av ord, tegninger og historier. Når du går inn er du fri til å streife rundt og fly. Ord seiler gjennom luften. De faller i støv. De former og reformerer.

17. mars 2018

Bratte lier og fjell

Kom opp med litt strev, men her rant jeg ikke ned. Manglende skiferdigheter og hardt føre satte en effektiv stopper for det.

R0010533

Men jeg fikk nå gjort litt "virtuelt feltarbeid" i form av noen sfæriske bilder.



Norgeskart.no har forresten blitt skikkelig bra. Skjønte i ettertid at jeg var på en topp som kan ha gitt navn til en herværende posesuppe :)

15. mars 2018

Ink Space

 
Leter egentlig etter noe helt annet, men dette fra en fascinerence sak: Ink Space – Google Play

14. mars 2018

Opphavsrett er ikke så lett nei

En litt annen vri på denne saken. Sylvi Listhaug skriver på Facebook:


Med andre ord en justisminister med begrenset forståelse for opphavsrett.
Oppdatering: Overskriften står seg, men setningen ovenfor ble litt unyansert. Så derfor: ABC Nyheter skriver følgende om saken:

Listhaugs rådgiver Espen Teigen hevdet overfor ABC Nyheter at det er et kjent terroristbilde som har florert på nettet, og at de hadde hentet bildet på en internasjonal nettside i god tro. Han hevdet de hadde betalt for det, men trass i forespørsel fra ABC Nyheter, har han ennå ikke sendt kvittering på kjøpet.

– Vi har kjøpt ut bildet fra en internasjonal side, og bruker alltid å passe på at vi har orden på rettigheter når vi bruker bilder. Jeg tok derfor på eget initiativ kontakt med NTB/Associated Press tidligere i dag for å få en avklaring om det er egne rettigheter i Norge for dette bildet. Det har jeg nå fått vite, og det skal jeg selvsagt betale med en eneste gang til NTB.

Opphavsrett er fremdeles ikke så lett, ikke minst når det blandes med avtalerett.

Faksimile fra Listhaugs Facebookside.

6. mars 2018

Fagene skal bli mer praktiske - Hva betyr det?

I forslaget til nye kjerneelementer i faget skal kunsthistorien, for historiens skyld skal ut, til fordel for mer tid med arbeid i materialer. Hvordan man i tidligere tider uttrykte seg i materialer er imidlertid fremdeles sentralt.

Programmering kommer imidlertid inn, ifølge utvalgslederen. Kunst og håndverkslærere er ikke klare for programmering i sin rene form, men hvordan kan dette knyttes til det praktiske arbeidet som eleven skal gjøre i materialene.

Det tverrfaglige trekkes frem som sentralt. Hvordan kan kunst og håndverk knytte seg nærmere til de andre fagene.


2. mars 2018

Lær om kunstig intelligens med Google

Litt på siden, men likevel absolutt relatert til bruk av roboter. Kunstig intelligens (AI – Artificial Intelligence) og maskinlæring er ofte bærebjelken dersom en robot skal få autonome funksjoner, ikke minst dersom disse funksjonene skal være sosiale. De nevrale nettverkene som maskinlæring er basert på har blitt praktisk anvendbare.

Google ønsker å gjøre kunnskap om denne teknologien mer allment kjent. På selskapets blogg forteller Google at de tilbyr alle tilgang til nettsiden «Learn with Google AI». «Machine Learning Crash Course» er et 15-timers kursopplegg, med 25 forelesninger, mer enn 40 øvelsesoppgaver og caser fra den virkelige verden og innlegg fra Googles egne AI-forskere.

Dette dreier seg om introduksjonskur for de som ikke har erfaring med AI. Google anbefaler imidlertid grunnleggende kunnskap i algebra og litt ferdigheter i programmering og Python.

Learn with Google AI – Google.ai via Skolerobot.no
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket