24. januar 2022
Lyd, haptikk og materialitet
To kompakte innlegg under Nettverkskonferansen 2022. Om du gikk glipp av dette kan du få med deg det meste i form av videoer på sidene som presenterer innleggene.
I det ene innlegget, Auditomosjon - haptisk lydkunst, snakker jeg om betydningen av lyd (særlig akustikk) og evnen til å lytte til omgivelser og materialer. Her er det konkrete eksempelet lydinstallasjonen Auditomosjon, som var en del av Småspill (Festspillene i Bergen) i 2021 og som settes opp igjen i 2022.
Et annet, sterkt eksempel er installasjonen Shalekhet (Fallen Leaves) av Menashe Kadishman i det jødiske museet i Berlin. Jeg hadde vært her flere ganger før jeg i 2019 våget meg inn i denne installasjonen, sammen med studenter. Tidligere hadde jeg kun betraktet det visuelle, noe som i seg selv er skjellsettende. Å gå på de stiliserte metallansiktene aktiverer imidlertid både det kinestetiske (en må holde balansen på bevegelig grunn) og ikke minst lyden av metallansiktene. En sterk kobling av haptikk, lyg, visuelle inntrykk og rom – svært emosjonelt, inspirerende og vanskelig å matche.
Det andre innlegget har jeg kalt Parametrisk design og digital materialitet. Her er et utgangspunkt Fagfornyelsen og algoritmisk tankegang diskuterer jeg hvordan digital materialitet og parametrisk design kan komme inn i K&H-utdanningen på en konstruktiv måte. Jeg forstår her parametrisk design som designprosesser der parametere og regler sammen definerer et design gjennom forhold mellom hensikt og respons. Digital materialitet forstår jeg som et samspill mellom en rekke betingelser som påvirker hvordan estetiske uttrykk oppstår, representeres og distribueres ved hjelp av digital teknologi.
Jeg forsøker meg på litt modellutvikling i forlengelse av det jeg skriver om i boken. I et kort innlegg blir det lite tid til å diskutere modellen, men essensen er hvordan digital materialitet både er knyttet til materialenes egenskaper (merk at kode og programvare forstås som materiale), samtidig som digital materialitet står i et mer sosiologisk forhold til designernes hensikter og intensjoner. Ikke minst står materialitet i forhold til de artefaktene som designes ved hjelp av materialer. Her bruker jeg artefaktenes "respons" med henvisning til tilbakekoblinger slik dette forstås innen kybernetikken, og med det jeg i boken diskuterer og betegner som kybernetisk materialitet.
Begrenset med tid gjorde at jeg ikke snakket så mye om mitt hovedanliggende: lydens og akustikkens betydning i forhold til opplevelse av omgivelsene. I akkurat den forbindelse er jeg ikke sikker på at vi lykkes fullt ut med Auditomosjon. Dvs. det meste tyder på at installasjonen er vellykket som uttrykk, men det er alltid vanskelig å overføre dette til de inntrykkene som en ønsker å formidle.
Koblingen til å lytte "i rom" og "til rom" kommer kanskje litt i bakgrunnen. For meg er det imidlertid særdeles betydningsfullt hvordan lyd og akustikk påvirker opplevelsen av rom. Avslutningsvis setter jeg opp Gol stavkirke (originalen, flyttet til Bygdøy) og Nidarosdomen. De er selvsagt svært forskjellige med hensyn til tredimensjonalt rom og visuell fremtoning, men for meg er det lydlige også av svært stor betydning.
Det blir mange begreper og med det er det alltid en fare for å få for stor avstand til det konkrete. I det siste innlegget forsøker jeg derfor å eksemplifisere med eksempler fra arkitekturfeltet samt andre eksempler fra egen praksis, her knyttet til parametrisk design i Tinkercad Codeblocks. Dette peker også litt tilbake til et av fjorårets innlegg om estetikk og algoritmer.
Det hele henger kanskje sammen i form av en kybernetisk video. Jeg bruker denne som eksempel i boken, som et eksempel på samspill mellom menneske og maskin og en konkret bruk av sfæriske opptak som transformeres til tradisjonell video. Videoen er i min ører også et eksempel på lydens betydning – her i form av et musikalsk uttrykk.
Stikkord
Forskning,
FoU,
Materialitet
13. januar 2022
Gamle bilder fra Storetveit
Snø var det i alle fall på Storetveit i 1907:
Sett ut over Storetveitmarken en gang mellom 1935 og 1939:
5. januar 2022
SpaceX, Tesla Autopilot, Roboter og AI
Kjenner litt på følelsen av å være litt for mye fanboy, men det får våge seg. Det er tross alt mer enn tre år siden sist jeg postet en lignende video. Den gangen fordi diskusjonen omkring eksistens og simulering var blant flere spennende tema.
Denne gangen er det AI-forskeren Lex Fridman som har intervjuet Elon Musk. Igjen svært mye interessant. En ting er nå Tesla og SpaceX, men her er det mye annet spennende. Har du ikke to timer å avse, hopp frem til der de snakker om pengesystemer og kryptovaluta. Ellers er samtalen omkring Autopilot og Teslabot ved å få med seg. Jeg anbefaler dette i sin helhet, som en intro til 2022...
Stikkord
AI,
Fremtidsutsikter,
Vel verd å få med seg
Abonner på:
Innlegg (Atom)