Projeksjonstest med scenemodell

Planen var å teste projeksjonsvisning i fullskala i høgskolens storstue, Mimes brønn. Testen gjelder materiale til operaen Zosimos, som skal vises her om et knapt år. På scenen vil det være musikere og sangere, i tillegg til et kor i Piteå, flere musikere i Berlin og i Kairo.

En av mange utfordringer er å få disse fire stedene til å bli synlige og hørbare på tvers av alle lokasjonene. Mimes brønn blir hovednoden, men alle nodene blir en del av forestillingen og må se og høre de andre.

Her om dagen gjorde vi en test der OBS (Open Broadcasting Software) tok i tre Zoom-strømmer, to webkamera, en online-presentasjon med animasjoner og lokale videoklipp, det hele streamet til YouTube. Betydelig forsinkelse gjennom YouTube, 2 til 5 sekunder, men håpet er å benytte mer effektive måter å streame.

Problemet med den planlagte testen i dag var bare at der foregikk det annet arbeid, montering av lys mm. Løsningen ble dermed en skalamodell av scenen, bygd av en pappkasse, i målestokk ca 1:25. Det store lerret i salen blir dermed representert av at A4-ark. Scenen består av fire projeksjonsflater, to treplater i standard byggdimensjoner (120X240 cm), det store lerretet (750X500cm) og et mindre lerret i front (600X200cm). I OBS kan jeg tilpasse ulike kilder, slik at de passer eksakt med projeksjonsflatene.

Dermed er det bare å kjøre i gang projektoren, og foreta en minitest:

Dansere

Et lite eksperiment, og et minne. Mer herom siden...

Kanskje en vandring fra danseskole, via bygdefesten, til dansegulvet på en nattklubb i en storby.

Bredde 512 piksler, 6 iterasjoner, seed: 636378915386464, modell: stable-diffusion-v1-5-archive v1-5-pruned-emaonly-fp16.safetensors

Bredde 768 piksler, 6 iterasjoner, seed: 636378915386464, modell: stable-diffusion-v1-5-archive v1-5-pruned-emaonly-fp16.safetensors

Bredde 1024 piksler, 6 iterasjoner, seed: 636378915386464, modell: stable-diffusion-v1-5-archive v1-5-pruned-emaonly-fp16.safetensors

Neuralink Update, Summer 2025

I min bok er Neuralink det mest interessante Elon Musk står bak, det topper Tesla og SpaceX. Å se de syv første som har fått hjelp av teknologien er rørende.

Foreløpig er fellesnevneren for de syv deltakerene, som har fått en neuralink operert inn, at de ikke lenger kan kontrollere kroppen. Noen har fått ødelagt ryggmargen, slik at de er lammet, andre har ALS. Muligheten til å koble menneske til maskin har gitt disse personene, som har mistet kroppslige funksjoner, et annet liv. Videre utvikling peker i retning av å gi blinde syn, mm.

Som antydet i tidslinjen ovenfor (den første fikk implantatet for halvannet år siden) kan utviklingen skyte betydelig fart. Spørsmålet er kanskje hvor mange år det vil gå før det kan bli allminnelig å kommunisere med en datamaskin, kun med tanker. Smått dystopisk, men også åpenbart oppmuntrende.

Hallingskarvet

VOX av Jónsi, og KI

Jón Þór Birgisson er nok best kjent som, Jónsi og som frontfigur i bandet Sigur Rós. I tillegg til bandprosjektet jobber han blant annet med installasjonskunst med et samspill mellom lyd, lys, lukt og berøring. 

VOX, som kan oppleves i Kunstsilo i Kristiansand, er en lyd- og lysinstallasjon der Jónsi tar utgangspunkt i lyden av sin egen stemme (VOX er latin og betyr stemme), og bruker denne til å styre fire LED-skjermer som omslutter publikum. Den naturlige stemmen blir kombinert med datamodifiserte og KI-genererte stemmer, som er videre bearbeidet og forvrengt. Dermed er det vanskelig å skille den naturlige stemmen fra lydene som er kunstig framstilt. 

Vi var her i forbindelse med et internt seminar om kunstig intelligens (KI) ved UiA. Spennende nok samme dag som vi fikk beskjed om at MishMash (Centre for AI and Creativity) blir et av de nasjonale KI-sentrene. Både HVL og UiA er knyttet til dette senteret. Alexander Refsum Jensenius, ved UiO, snakket litt om MishMash på Dagsnytt 18.

Under seminaret jobbet vi en del med hvordan vi kan trene lokale KI-modeller, slik at vi reelt kan tilpasse disse til egen bruk, ledet av Jørund Føreland Pedersen. Som jeg erfarte noen dager tidligere: en kommer sjelden helt i havn ved å basere seg på ferdige tjenester. I Dagsnytt 18 tar også Jensenius til orde for å arbeide med små, smart tilpassede KI-modeller.

Tilbake til VOX. Bildet ovenfor gir ikke et reelt inntrykk av installasjonen, det gjør i og for seg ikke videoen nedenfor heller. Opplevelsen er fysisk, godt formidlet i anmeldelsen på kunstavisen.no.

Animasjonsforsøk med KI

Jeg forsøker å lage animasjoner med Pollo.ai. Saken er at jeg behøver mange animasjoner, i stil med den løpende figuren nedenfor. Denne er tegnet ramme for ramme (rotoscoping), noe som tar tid selv om stilen er røff.

Til høyre et forsøk på å få den samme karakteren til å danse – etter ganske mye fikling. I og for seg bra bevegelser (jeg liker strobeeffekten, og lever fint med at bevegelsene ikke er jevne), men jeg får flere detaljer enn det jeg skal ha.

Kunstig intelligens i skolen

Sammen med kollega Gro Røsland har jeg skrevet et kapittel i boken Kunstig intelligens i skolen. Boken tar først for seg hva kunstig intelligens er, og diskuterer på en kritisk, innsiktsfull måte hva som skjer når elevene tar i bruk kunstig intelligens i arbeidet med lærestoff og oppgaver. Deretter ser forfatterne på noen muligheter og utfordringer knyttet til bruk av kunstig intelligens i skolefagene.

Gro og jeg har skrevet om Storyline ved bruk av KI, noe som tar utgangspunkt i prosjektet KI Storyline, et innovasjonsprosjekt vi jobbet med i 2023-24. 

I boken diskuterer vi generativ KI i forhold til Storyline-metoden, en metode som i utgangspunktet fremmer tverrfaglig læring og engasjement gjennom fortellinger. Elever skaper karakterer og univers, løser fagrelaterte oppgaver og håndterer hendelser, ofte i tverrfaglige fagsløyfer. Vi bruker et konkret eksempel: en Storyline om fotosyntese i en skog, der vi viser hvordan KI kan brukes i prosessen med å skape karakterer, illustrasjoner, hendelser, mm. 

Digitalt håndlaget

3D-printede teksturprøver.
Illustrasjon fra avhandlingen (s. 75)

Digitalt håndlaget er en masteravhandling, skrevet av Ida Marie Oterholt, som tar for seg digitale muligheter, utfordringer og dilemmaer i møte med design og tradisjonshåndverk.

Avhandlingen tar for seg 3D-utskrift, laserkutter og kunstig intelligens, men der hovedvekten i prosjektet er praktisk skapende arbeid. Sammenligning av tradisjonshåndverket og den digitale teknologien avdekker ulike former for eierskap, selvstendighet og holdninger til verkene.

Jeg kom over denne i forbindelse med en ressurssamling, laget ved USN:

• Ressurshefte for KI i estetiske fag - våren 2025
• Presentasjon om KI og tradisjonskunst
• Presentasjon om KI-bruk i kunst og håndverk
• KI, etikk og opphavsrett. Presentasjon fra workshop
• KI-workshop-presentasjon fra Magnus Stivi

Empatisk kunstig intelligens

For en tid tilbake hørte jeg om hvordan en supporttjeneste var blitt mye bedre ved bruk av kunstig intelligens. KIen var ikke skreddersydd, men hadde tilgang til brukermanualen. Tilbakemelding fra brukerne var at svarene ble bedre, ikke minst ved å være hyggelig og imøtekommende, i tillegg til å gi gode svar.

Langs samme linjer går "Kunstig intelligens og legers svar på helsespørsmål". En mer kompleks "manual", men også dette en form for brukerstøtte. Svarene generert av GPT-4 ble vurdert som mer empatiske, kunnskapsrike og hjelpsomme enn svarene fra leger. Det antyder at kunstig intelligens kan avlaste helsepersonell ved å formulere gode svarutkast på helsespørsmål.

handsam - utstilling

For noen dager siden postet jeg noen animasjoner, som henger sammen med mitt bidrag til utstillingen kalt handsam. Denne utstillingen settes opp i de samme lokalene som vi brukte til Umbraludu, tidligere i år. Bak utstillingen står forskergruppen Materialitet, teknologi og berekraft (MaTecSus), som jeg leder. De utstilte arbeidene er resultat av tre materialseminar. To av disse ved Den grøne fabrikken, i Mjøsvågen på Osterøy.

Lokalene som vi benytter til denne utstillingen ble tidligere brukt til bokhandel, og at bokhandelen er borte har ikke vært populært. Det var faktisk bakgrunnen for at Khrono publiserte en sak om bruken av lokalene. Som jeg sier til Khrono: "— Det er mange som er interesserte i kva desse lokala skal brukast til, og det er noko av bakgrunnen for at prosessen har teke lang tid". Så er det bare å håpe at vår bruk viser vei mot en av flere bruksområder.

Foto: Glenn Jensen Mangerøy / Khrono

Utstillingen handsam (Handsam - å halde eller røre med hendene, eller greie/stella med), i lokalene som har mye naturlig lys:

Mitt bidrag til utstillingen:
Tre ferdaminne

Premisset er å benytte kassene, som alle har en forhåndsdefinert størrelse. Ideen min var å vise et utsnitt (et innblikk) av natur i form av video. For å få dette til å gå opp måtte jeg sage en slot i hver av kassene, slik at ipaddene kan stikkes inn i bunnen. Tre av kassene inneholder en hver sin videoloop – skogen, bekken og fjorden. Innsiden av kassene er kledd med naturmaterialer – mose, saueull og lav. En fjerde kasse inneholder en høyttaler som spiller av en redigert lydloop, satt sammen av natur- og miljølyder fra Kossdalen på Osterøy. Dette er de eneste lydene i utstillingen.

Mosedykk

Genelec Speakers Factory Tour

Det dykkes ganske dypt her, i en flott video som blant annet gir innblikk i sammenhengene mellom håndverk og industriell produksjon. Finske Genelec holder til i Idensalmi, midt inne i de tusen sjøers land. Den familieeide bedriften har bygget studiomonitorer av toppklasse siden 1978.