Bergens tak

Høyere kommer en ikke i Bergen. Fin dag, dog med mye vind,like før gråværet siger inn:

META.MORF 2026

Den akselererende utviklingen innenfor ulike teknologifelt skaper stadig nye mulighetsområder for kunstnerisk praksis. Her sette Trondheim biennale for kunst og teknologi (Meta.Morf) seg som mål å belyse grenselandet mellom kunst, teknologi og vitenskap. Kunstnerisk og vitenskapelig forskning utfordrer og endrer kontinuerlig våre perspektiver på livet med nye filosofiske og eksistensielle spørsmål som resultat. Under tittelen Future Manifestos – This is the Age of AI spør en hva som er kunstnerens rolle i å forberede oss på den ukjente fremtiden?

10 fiktive artister stilles ut under paraplyen Art After AI. I tillegg flere kunstnere som er reelle. Qwen Stefani Against Techfascism er det verket som er viet mest plass i utstillingen, som vises ved Kjøpmannsgata Ung Kunst (K.U.K.), 9. april  – 31. mai 2026.

Det er ikke lett å henge med i KI-racet, og dette er selvsagt kuratert for en god stund siden. Slik sett virker deler av utstillingen litt "gammel", noe som ikke er riktig begrep i denne sammenhengen. Jeg anbefaler helt klart å ta turen til utstillingen.

Selv lot jeg meg først lure av den fiktive karakteren Kaelen Varga (som altså er en fiksjon), som kommenterer verket Noise Poisoning [2024–]: "My work comments on how AI will eat itself. I introduce data-poisoned images into online circulation so that when AI systems scrape the web, they gradually ingest their own corruption. This is sabotage as art: using error to interrupt machine vision and to challenge its growing cultural authority."

Se også Open Call for a 24h Online Exhibition: The Wrong Eclipse is a 24-hour art exhibition unfolding with the eclipse itself.

Noise Poisoning #237 (2025).

Operahus i brann

Operahuset Khedivial i Kairo, det eldste operahuset i Afrika og Midtøsten ble åpent i 1869. Det ble bygget for å feire åpningen av Suezkanalen, som åpnet samme år. Operahuset brant ned i 1971.

Jeg har herjet litt med et gammelt bilde, i et forsøk på å illustrere brannen (Grok, Gemini og Veo):

Pintograf

Pendeltegninger utnytter den harmoniske bevegelsen til pendler til å lage tegninger. Før moderne medier var pendeltegning en form for underholdning. Se presentasjonen til foredraget om pendeltegning av Nils Rossing: Pendeltegning En utdøende kunstart?

I slekt med pendeltegninger er pintografen. Jeg vil nok drive den med servoer, men ideen er den samme: en enkel saksemekanisme, der hver arm drives med ulik hastighet. Resultatet er en en en pintograf, som denne laget av Robert Howsare:

Robert Balkes drawing machines. 

Eller kanskje som denne.

Se også harmonograph, som denne. Og Cycloid Drawing Machine.

Eller denne helanaloge harmonografen.

Kanskje et mulig studentprosjekt dette – til høsten ...

Religion og biosfæren

The Great Red Dragon paintings av William Blake

Timothy Morton argumenterer i boken Hell: In Search of a Christian Ecology for et dyptgående forhold mellom religion og økologi som kan vise en vei mot løsninger på klimakrisen. 

Morton snakker om økologisk politikk med et språk av barmhjertighet og tilgivelse. Han henter inspirasjon fra William Blake, og kristne tradisjoner uten å ta med seg alt Kristendommen bringer med seg. 

Kunst er en form for propaganda – vi trenger folk som lager god propaganda for å fremme det som kan bidra til positiv endring.

The archetype of the Creator

Morton tar til orde for at en viss skyldfølelse er bra, også i forhold til klimaspørsmål. "Det finnes et ord for den som ikke kjenner på noen form for skyld: psykopat." Ansvarlighet er skalerbart og kan knyttes til et kollektiv, mens skyld er knyttet til individet. Følelsen av å ikke helt få det til (å innse: "kanskje jeg tar feil") er det som kjennetegner veien mot å kunne lykkes.

Mer i The Marriage of Religion and the Biosphere:

Strolling Hell, Strolling the Biosphere: An Interview with Timothy Morton

Coll-AI-boration

Begrepet "CollAIboration" klinger rimelig godt på engelsk, men gjør seg ikke like godt på norsk, der "samKIrbeid" ikke flyter like godt. 

CollAIboration er forsøk på et nytt ord, satt sammen av Collaboration og AI. Ideen er at det betegner aktiviteter der mennesker samarbeider tett med en eller flere AI-tjenester.

Estetiske læringsprosesser 2026

Fra et opplegg med et hundretalls studenter. De ble gitt en sammensatt, kollektiv oppgave der hver student blant annet lager sin del, i størrelse A2, som samlet settes sammen til et "sceneteppe". Videre samler vi studentenes utsagn og genererte bilder som vi deretter projiserer via to projektorer på scenteppet. Tanken er å gi deltakerne en liten overraskelse, der deres enkeltbidrag blir del av en større helhet uten at de konkrete sammenstillingene er planlagte.

Adaptasjon med KI

 

Bokillustrasjon med KI – igjen

Odin Helgheim / Bonnier forlag / Midjourney

Omslaget til Unni Lindells nyeste barnebok "Frøken Snushane" er laget av kunstig intelligens, noe som vekker debatt. En debatt som ikke kommer til å gi seg med det første.

Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening (NFFO) er selvsagt kritiske.

NFFO har nylig vedtatt egne interne KI-retningslinjer, der det blant annet tas avstand fra KI-genererte bilder. Grunnen til at bildegenerering er spesielt problematisk er at de er i direkte konkurranse med fotografer og illustratører, og KI-verktøyene som lager disse er systematisk trent på å bryte andres opphavsrett.

– NFFO er opptatt av at all bruk av opphavsbeskyttet materiale i KI-modeller må være basert på samtykke, og bruken må kompenseres. Det er også et avgjørende prinsipp at KI aldri skal brukes som erstatning for menneskers tekster eller bilder. Vi forventer en mer prinsipiell holdning til dette hos alle seriøse aktører, enn det vi ser i dette tilfellet fra Bonnier forlag, sier generalsekretær i NFFO, Cathrine Sandnes.

Dessverre blir det nok svært vanskelig å holde NFFOs posisjon fremover. I forbindelse med utstillingen Libri Scientiae eksperimenterte jeg en god del med KI for ulike illustrasjonsformål. En kan diskutere stil selvsagt, men i min bok (bokstavelig talt) er dette gode illustrasjoner, som fullt ut dekker det behovet jeg hadde. En havner raskt der at den økonomiske vekten av langt rimeligere produksjonsprosesser  transformerer markedet. Det treffer selvsagt forfattere på lignende vis som illustratører.

Utstilling – Libri Scientiae

Forskergruppen MaTecSus ved HVL har i disse dager en utstilling, Libri Scientiae, i høgskolebygget på Kronstad, i Bergen. Jeg har skrevet en introduksjonstekst til katalogen, "Bøker som kunnskap", og med det litt om bakgrunnen for kunnskap samlet i bøker og kunstnerbøker, eller Artist Books. Kunstnerbøker er verk der kunstnerne har foretatt et bevisst valg om å presentere et kunstprosjekt i bokform. 

Utstillingen bygger på et materialseminar som forskergruppen hadde i desember 2025, og som medlemmene har jobbet videre med i tiden etter. Dette er kunstfaglig forskning med sikte på å vinne erfaringer med formater som vi også lar studentene benytte som innleveringsform. Jeg har tre bidrag til utstillingen:

Kryssende steiner viser til kryssende perspektiver, og samtidig til hytten Tvergastein hvor den norske filosofen Arne Næss utviklet sentrale deler av sin økosofi.

Bokens to deler tar opp forhold omkring økosofi, kunnskapssyn og skeptisisme. I dag kan en skanse i møte med kunstig intelligens være epistemisk skeptisisme – å stille seg sterkt tvilende til at sikker kunnskap finnes. Boken kan blas fra to sider slik at forskjellige utsagn og visuelle perspektiver blandes.

Boken Kampen mot vitenskapen låner navn fra Arne Næss’ bok med samme tittel, utgitt i 1980. Denne kunstnerboken samler personlige bilder og tanker om å leve i og med natur, med utgangspunkt i et sted jeg ofte vender tilbake til: Tvergastein, 1505 meter over havet, ved foten av Hallingskarvet. Naturen er ekstrem og kun et lite antall arter kan leve her over tid. Fjellene er samtidig i frontlinjen i møte med klimaendringer, med raske og synlige endringer. Boken forsøker å si noe om forholdet mellom mennesker og natur, i det store og i det små.

Et lite "funfact": I to av bøkene har jeg med bilder av bjørkemåleren. Denne kan i enkelte år fullstendig snauspise bjørkeskogen i høyfjellet, som ved Ustaoset, ca 10 kilometer fra Tvergastein. Bjørkemåleren brukes ofte som et eksempel på det som kalles industrimenalisme, dvs at en art forandrer egenskaper og flere individer blir mørkere gjennom evolusjon, som en følge av menneskeskapte endringer i artens miljø. I dette tilfelle kan endringer i fargen, og med det synlighet, øke sjansen for overlevelse i omgivelser der barken på bjørkene blir mørkere.

Den siste boken er to i en, Reisen / Flukten fra Tåkeskogen ble i utgangspunktet skrevet for små barn. En fortelling om pandaen Sonus, fremført som en lydvandring under Festspillene i Bergen / Småspill i 2023. I bokform har denne fortellingen blitt til to versjoner, der den ene er ment å kunne glede et barn. Fortellingen har imidlertid en undertekst som spilles tydeligere ut i den andre versjonen, der miljøproblematikk og økende konsum problematiseres og knyttes til fakta. Den dystrere delen gir et bakteppe for en voksen, gjerne den som leser for et barn. De to bøkene deler samme rygg, og kan blas i side om side.

Bildebehandling med KI

Jeg skrev for ett år siden om hvordan tradisjonell bildebehandling er i ferd med å bli passé. 

De siste ti årene, med unntak av de to siste, har jeg pleid å gi nye studenter en oppgave jeg kaller visuell remiks. Kort fortalt har det dreid seg om å finne et bilde av en politiker og sette vedkommende inn i et manipulert bilde som en kommentar til en aktuell sak. Det har vært en fin oppgave, som gir en inngang til å snakke om såvel opphavsrett som spredning av bilder i sosiale medier, litt om nettvett mm. 

Fundamentet i selve oppgaven, bildemanipulasjonen, har imidlertid endret seg radikalt. Utviklingen for et drøyt år siden pekte tydelig i en retning. Selv om bildet nedenfor noen småfeil i detaljene, demonstrerer det hvordan et bilde (som det ovenfor, fra Maihaugen) kan fylles med det som synes som tidsriktig aktivitet med enkle ledetekster.

I de fleste tilfeller gjør jeg fremdeles små justeringer med tradisjonell bildebehandling, for å justere noe jeg ikke klarer å få KI-tjenesten til å forstå og/eller generere. Resultatene, rett ut av "boksen", er imidlertid fullt på høyde med de de fleste studenter leverer. Oppgaven i sin nåværende form kan dermed skrotes.

Bill Viola (1951 - 2024) – Cameras are Keepers of the Souls

Bill Viola (1951 - 2024) var en amerikansk videokunstner. Viola ble gjennom fem tiår kjent for sin bruk av langsomme, repeterende videosekvenser. 

Viola legger stor vekt på bruken av lyd: