To perspektiver på sfærisk lyd

Sitter og skriver og dermed popper det opp med ulike eksempler.

Begynner en historisk gjennomgang av sfærisk lyd med Karlheinz Stockhausen, som i 1968 ble invitert til et samarbeid om den tyske paviljongen på verdensutstillingen i Osaka 1970. Arkitekten, Fritz Bornemann, ble overtalt av Stockhausen til å bygge et sfærisk rom med publikum i sentrum, omgitt av høyttalergrupper i syv ringer. 

Verket Expo besto av flere deler, av Stockhausen betegnet som "prosess”-komposisjoner. Utøverne fikke en serie transformasjonstegn som ble brukt i forhold til ulike typer materiale som kunne variere betydelig fra en forestilling til den neste. 

Foto: Antimodular Research.

Deretter kommer jeg innom Rafael Lozano-Hemmer med Sphere Packing, fra 2013, og Sphere Packing: Bach fra 2018.  Førstnevnte noen ganske ekstreme rundstrålende høyttalere, men sistnevnte i prinsippet er en miniatyrversjon av Stockhausens sfære, dog med mange flere høyttalere.

Lozano-Hemmers installasjoner er eksperimentelle og kan knappest kalles et komponert verk, men de to versjonene synliggjør uansett de to perspektivene på en lydsfære: den som plasserer lydkildene i en sfære som brukeren er inne i, og den som plasserer høyttalerne på en sfære som brukeren kan bevege seg rundt.

Mitt forsøk med Aditopentaet er en slags sfære som brukeren beveger seg rundt.

Tåkeskyer over Bergen - september 2020

Huset vårt ble i sin tid bygget av og for en meterolog, som var sentral da det som kanskje ble historiens viktigste værmelding ble utarbeidet.

Sverre Pettersen ville sikkert likt en dag som denne:

Åpning av læringslab – HVL

Så er dagen kommet, dvs HVL invier nybygget i morgen med tilhørende læringslab. En dag jeg har gledet meg til, i alle fall siden 2016. Jeg er fremdeles spent på om vi får knyttet rommene til uteområdene, men inne skjer det i alle fall mye spennende. Ikke minst knyttet til at Etat for skole i Bergen kommune får sin faste plass i et av rommene.

I morgen blir jeg sittende her, bak Auditopentaet:

Med litt forskjellige prosjekter:

Brian Eno - Artscape documentary

Noen år siden, men alltid nyttig å lytte til Brian Eno, også når han snakker om audiovisuell medier:

I thought that originally those few individuals who’d survived in history— in the sort of “Great Man” theory of history—were called “geniuses”. But what I thought was interesting was the fact that they all came out of a scene that was very fertile and very intelligent. So I came up with this word “scenius”—and scenius is the intelligence of a whole… operation or group of people. And I think that’s actually a more useful way to think about culture…Let’s forget the idea of “genius” for a little while; let’s [rather] think about the whole ecology of ideas that give rise to good new thoughts and good new work. (Ref)

Gjensyn med en gammel figur

Ikke noe metaforisk med denne overskriften, tvert imot svært konkret: I mange år hadde jeg en artikkel liggende om virtuell virkelighet, basert på noe jeg skrev i hovedoppgaven min i 1994. På det tidspunktet var allerede VR hotte saker – i alle fall på idestadiet. Det er med andre ord ikke alt som går så fort, selv om jo dataspill har tatt grafikken til et helt annet sted i løpet av drøye 25 år.

Den opprinnelig teksten ligger ute. Jeg la den ut i 1995, kort tid etter at jeg hadde begynt i jobb. Jeg gjorde imidlertid en rekke endringer og tilføyelser i denne teksten som nå er gjenskapt via Internet Archive. Her finner vi den aktuelle figuren, fra hovedoppgaven, som jeg nå forsøker å finne opprinnelsen til. Når jeg ser tilbake på denne teksten finner jeg ett og annet som så absolutt er mine egne tanker og ideer, men jeg kan ikke helt se for meg at jeg har kommet opp med denne helt på egen hånd. På den annen side er det ingen referanse, og jeg var neppe så sløv at jeg kopierte andres arbeid uten referanse. Trolig er det dermed en omarbeiding av en annen figur.

Bakgrunnen for å grave i dette er at jeg holder på med bokprosjektet Digital materialitet. Runder straks 350 sider og nærmer meg omsider slutten.

Auditopenta – prototype ferdig

Litt skrekkblandet fryd dette – det blir en ganske svær sak og stativet kunne nok vært konstruert enda mer solid. Det ble litt til ut fra hva som var tilgjengelig ...

Men her står det nå i alle fall: 20 høyttalere fordelt på de fem søylene.

Så er det bare å håpe på at lydkortet med ti stereospor ut ankommer snart. Jeg får ikke testet all verden før det er på plass.

Noen mentale notat knyttet til forgjengere:

• PLOrk: the Princeton Laptop Orchestra
• A History of Hemispherical Speakers at Princeton, Plus a DIY Guide 
• Hemispherical loudspeakers for laptop orchestras 
   
• «Spherical Concert Hall»
For the 1970 World Expo in Osaka in 1970, Germany built the world's first, and so far only, spherical concert hall. It was based on artistic concepts by Karlheinz Stockhausen and an audio-technical concept from the Electronic Studio at the Technical University in Berlin


• isobelaudio.com/history/
  Amplifed sound usually has a very different character from unamplified sound because of the way it interacts with its environment. Unamplified sound radiates out from its source in all directions, interacting with the walls, floor, ceiling, etc., while most loudspeakers project sound in one direction only. Typical “stereo” or “surround sound” systems have a “sweet spot” where they sound best, and the spatial illusion they create is destroyed if the listener is not properly positioned.
  
  Hemispherical speakers are entirely different. They produce “localized” sound that emanates from the speaker’s position and interacts with a room’s natural acoustics.

International Year of Sound 2020-2021

Noen linker i anledning The International Year of Sound og arbeidet med auditopentaet.

– Online Resources 

La La Lab - The Mathematics of Music

Auralization An Overview

Spurv i 3D-dans 

Brikolør – Auditopenta

Da koronane sendte alle til hjemmekontor og hjemmeundervisning tok en oppgave som studentene fikk utgangspunkt i Claude Lévi-Strauss sitt begrep "bricolage". Ingvard Bråten, som var ansvarlig for oppgaven, har skrevet om brikolasje i forhold til gjenbruk, jeg har selv brukt begrepet en rekke ganger, knyttet til Spatial webpublishing and bricolage og  ulike former for digital remiksing og selvfremstilling. Sist, men ikke minst, er Helge Ridderstørms Ungdommers kombinasjonskunst – bricolage for en ny tid vel verd å få med seg.

Nå er dette imidlertid også knyttet til en svært konkret hendelse. Det ryddes på HVL, samtidig som jeg holder på å bygge auditopentaet. Det betyr daglige turer til containeren for metallavfall, og sannelig fant jeg gull. Et supertungt metallunderstell fra et ødelagt bord, som attpåtil var mulig å skru fra hverandre. Dermed kom stag på plass og jeg nærmer meg at fungerende stativ. Eneste bekymring så langt er avstiving. Stativet skal holde fem høyttalersøyler á 12-15 kilo.

I det større bildet er ikke dette en særlig vakker fortelling. Vi har konferanser om bærekraft og institusjonen skal være et miljøfyrtårn. Likevel trumfer enhetlig visuelt uttrykk, påført oss av interiørdesignere, anbud og prosjektlogikk. Passer ikke nåværende møbler inn ender det fort med at de blir avhendet (=havner i søpla). Jeg er smått forskrekket over hvor mye brukbart som kastes, ikke minst ved HVL i disse dager. Men det er lov å håpe at det blir litt bedre enn sist gang, da HiB flyttet i 2014.

"Bricolage er ofte en motstandsstrategi", avslutter Ridderstrøm. Dermed ligger det litt motstand i å hente ting ut av containere og gi det nytt liv. Om ikke upcycling, så i alle fall en form for gjenbruk.

Kort vandring i K2 – HVL, Kronstad

En test av H5P, som fungerer fint. Dermed ble det også en liten veiledning til et verktøy som har blitt ganske velfungerende. Har ikke fått sjekket om det er støtte for "spatial audio", ala slik det er i RoundMe.

Bad Seed Teevee

Nick Cave holder høy fart for tiden. Synes ikke det er lenge siden det glimrende albummet Ghosteen, og nå er Cave ute med bok og utstilling: Stranger than kindness. Om en kommer seg til København før 13. febrauar 2021 er det mulig å få med seg utstillingen.

En variant av musikk for koronatiden: Bad Seed Teevee sender 24/7.

Pixlr og Alfonso X

En av mange interessante spanske konger, Alfonso "den vise". Her et resultat av at jeg sjekker den nye versjonen av Pixlr, i kombinasjon med litt filtrering ved hjelp av nettjenesten Lunapic. Pixlr har blitt kvitt Fash, men ser heldigvis ut til å ha beholdt alle de sentrale funksjonene. Dermed er dette fremdeles et verktøy verd å anbefale. Det er faktisk sjelden jeg bryr meg om å bruke noe annet til bilderedigering.

Kind of Blue automaton

Det ble dessverre ikke noe av de tangodansende auditolocomotivene. Med avlyst konferanse kom det ikke lenger enn en form for demo. Men, nå er i alle fall den ene kjørbar. Koden denne fikk gir den litt vel passive egenskaper, så her må det til litt justeringer. Må også sørge for at avstandssensoreen har fri sikt...

Kunne jo passet med Kind of Blue i bakgrunnen, men tilfeldigvis ble det Nils Frahm i stedet.

Rart med ting som ikke har en frist. Jeg har foredraget Automatoner – elevers første møte med “AI” ferdig, men har ikke fått somlet meg til å spille det inn som en video.