Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg mest med sfæriske medier og Robotassistert undervisning.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Annet

28. november 2019

Rettspraksis.no – tapte slaget, vinner til slutt

Rettspraksis.no la ut avsagte dommer gratis på nettet. Et nyttig og prisverdig prosjekt. Dette førte imidlertid til søksmål fra Lovdata, noe som til slutt endte med tapte i Høyesterett i høst. Nå gjør justiskomiteen på Stortinget noe med problemet, og går inn for å gjøre alle rettsavgjørelser tilgjengelige for alle.

– I Norge er alle lover åpne for alle. Men dommer er også en veldig viktig rettskilde. For å vite hva som er rett og galt, må vi vite hvilke dommer som er avsagt. /../ De fleste vestlige land har skjønt at dette er et viktig prinsipp, men av en eller annen merkelig grunn har vi i Norge valgt å ha dommene gjemt bak høye betalingsmurer. Det holder ikke prinsipielt sett og er rett og slett ikke godt nok, sier justiskomiteens nestleder Peter Frølich (H) til Aftenposten.

I første omgang skal det gjelde alle dommer i norske tingretter, lagmannsretter og Høyesterett. Ifølge Domstolsadministrasjonen avsies det ca. 30.000 tingrettsdommer i året, 3000 lagmannsrettsdommer og 105 dommer i Høyesterett. Basen vil også omfatte andre rettsavgjørelser som kjennelser og andre beslutninger og vedtak.

God å se at politikerne tar tak i dette.

18. november 2019

Nye læreplaner – det digitale i kunst og håndverk

Nye læreplaner skal tas i bruk fra skolestart neste høst. Dette blir den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006.

– Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Dette stiller krav også til fremtidens skole. Derfor har blant annet digitale ferdigheter fått en tydeligere plass i de nye læreplanene. Dette handler om god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjonssikkerhet. Programmering inngår også i den digitale satsingen, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

I kunst og håndverk legges det vekt på at fagfornyelsen innebærer at det også skal omfatte programmering og kobling til ny teknologi.

Jeg kommer trolig til å gjenta dette, men jeg synes det mangler noe vesentlig med hensyn til de begrepene som er brukt i læreplanmålene. Her nevnes for eksempel hverken "taktil" (sanseinntrykk knyttet til berøring) eller "auditivt" (knyttet til hørsel). "Visuell" nevnes imidlertid hele 33 ganger. Det er rart. Tenk bare på hvor viktig lyd og akustikk er for estetiske opplevelser – uten at vi dermed behøver å snakke om musikk.

I et forsøk på å understreke poenget: jeg satt i går kveld å hørte på Evelyn Glennies foredrag How to truly listen. Glennie er en fremragende perkusjonist, men også døv. Hennes betraktninger omkring sammenhengen mellom lyd, det å "lytte" og fysisk materiale er vel verd å få med seg.

Likevel, til tross for at det visuelle gis for stor plass, i det store og hele er jeg rimelig fornøyd med den nye læreplanen, og dermed er det all grunn til å gjøre seg noen tanker omkring hvilke kompetansemål som kan få særlig relevans for digitale medier (det følgende er altså ikke alle kompetansemålene, men de jeg tenker bør kunne knyttes til det digitale):

3. november 2019

Auditolocomotivtegning

Onsdagens seanse med programmerte auditolocomotiver endte blant annet med et bilde. Vi er nysgjerrige på forholdet mellom det som blir skapt av og med maskiner og hvordan en kan arbeide videre med ulike estetiske uttrykk. En måte er å ta tak i mønstre som trer fram i det bildet som auditolocomotivene tegnet og forsterke disse trekkene:



Ikke helt som Damien Hirst sine Spots, men vel så spennende – om noen skulle spørre meg...

29. oktober 2019

Dag tre med auditolocomotiver

Vi jobber med automatoner, så da kan det passe med en liten hilsen til Talos (gresk Τάλως), som i gresk mytologi var en mekanisk, usårbar kjempe av bronse som voktet over Kreta.


Siste dag med en 6. klasse. Elevene har bygget og programmert automatoner – det vi kaller auditolocomotiver – om enn i mindre skala, sammenlignet med Talos.

Den opprinnelige ideen var at auditolocomotivene skulle bære med seg lydene (auditolocomotiv = objekter som bærer lyd i bevegelse), men dette byr på noen praktiske utfordringer. Kanskje blir det heller til at elevene mikser lydene live, noe som kan bli ala dette:


8. oktober 2019

Slampoesi med skolerobot fra Aisoy

En variant av 14641 sonetter, som var mitt første "poetiske" forsøk med skoleroboten. Denne gangen er inspirasjonen hentet fra rap battles. Her gjør robotens mangel på intonasjon at roboten selvfølgelig kommer til kort. Dermed får den prøve seg på en litt mer tilbakelent sjanger.

Mye rart skjer når en forholder seg til ekte syntetisk tale. Jeg oppdaterte robotens operativsystem, og oppdaget da at den hadde fått nye stemme. Videoen nedenfor er et eksempel med den gamle talesyntesen. Nå høres den mer ut som et barn. Det kler i og for seg figuren, men kanskje ikke teksten.

Roboten har i dette prosjektet to roller der den leser ut av to korresponderende lister. Hver liste har 36 tekstlinjer og vi har lagt inn en funksjon for at alle linjene må være gjennomlest før roboten begynner å velge fritt på nytt. For å oppnå dette må vi skrive referanser til de tekstlinjene som er valgt til nye lister, slik at vi kan sjekke hvilke linjer som er lest opp. Når alle linjene er lest opp sletter vi disse sjekklistene.

En liten stresstest gjennom natten endte med 4570 oppleste tekstlinjer. Den hadde det nok litt ensomt roboten, alene som den var på kontoret, men den holdt like standhaftig på med sitt dagen etter.

Neste forsøk får bli å kjøre den tekst-til-tale-genererte stemmen gjennom en vocoder, slik at denne matcher melodien som ligger i bunn.

Les flere detaljer om hvordan dette prosjektet er løst på skolerobot.no.

5. oktober 2019

Fra sfærisk- til tradisjonell video

Det nærmer seg raskt fem år siden jeg for alvor begynte å se på hvordan 4K-video kan være utgangspunkt for video med lavere oppløsning, og de mulighetene dette gir for en enklere produksjon av video.  Utgangspunktet den gangen var et konsumentkamera, Panasonic FZ-1000, som fremdeles er en trofast følgesvenn.

Omtrent på samme tid begynte jeg å interessere meg for sfæriske medier, på et tidspunkt hvor prosessen innebar stitching av bilder og video. Jeg la det til side – for mye etterarbeid i forhold til det resultatet jeg oppnådde. Jeg er ute etter løsninger som gjør det enklere å produsere, ikke teknologi som gjør ting mer komplisert.

Men, etter hvert ble kameraløsningene mer brukervennlige og jeg fikk sjekket ut sfærisk video, og dermed hvordan denne også kunne brukes som opptaksformat for noe som skal vises som ordinær video. Det første forsøke jeg gjorde var med enkelt programvare, som iMovie, og "Ken Burns"-effekter, noe som gjorde at jeg ikke kunne bruke hele sfæren som kilde.

Så går teknologien videre og noen kameraer senere ender jeg opp med Instra360 One X, et kamera som umiddelbart innfridde. Det finnes noen tilsvarende løsninger fra f eks GoPro, men jeg holder en knapp på Insta. Dermed blir det enkelt å lage videoer som dette, én versjon av mange mulige uttak fra et sfærisk opptak:



I 2015 hadde jeg ikke noen ide om at det jeg snakket om etter hvert fikk et navn – overcapture – noe NRKbeta har laget en fin artikkel om: "Kort fortalt er hemmeligheten bak “Over capture” at man filmer i 360-grader, altså i alle retninger fra kamera, for deretter å gjøre et utsnitt av dette som passer de skjermene vi omgir oss med."

1. oktober 2019

Tester Google Expeditions

Her har det skjedd mye siden sist jeg sjekket. Testet med et lite gjensyn med Nääs slöjdlærarseminar:

30. september 2019

Musikk skapt av AI

En workshop i forrige uke inspirerte noen forsøk med maskinlæring.

Enten før, eller mens du hører på musikken nedenfor kan du lese Art in the Age of Machine Intelligence. Dette paperet diskuterer først go fremst det visuelle, men makinlæing påvirker potensielt alt somkan digitaliseres. Mer å lese på Artists and Machine Intelligence.

Tjenester som AIva.ai begynner å bli såpass bra at hvermansen kan få generert musikk som begynner å høres interessant ut. Og utviklingen går raskt. Musikk skapt med "kunstig intelligens", eller i det minste maskinlæring. Ikke helt optimal instrumentering, men her er komposisjonen eksportert som MIDI og tweaket i Garage Band:



Nå skinner det i og for seg gjennom hva AIen kan ha "lyttet" til (f eks et par minutter ut i videoen nedenfor). Det er et stykke igjen til forbildet, og AI-motoren henter "inspirasjon" fra mange kilder, men det aner en hvorfor Hans Zimmer kan beskyldes for å lage musikk etter oppskrift. Når det er sagt, oppskrift på bra saker:



En kan jo se for seg at Zimmer kun slår enkelte toner på flyglet, og orkesteret AIen fyller inn.

Workshop i læringslaben

Hadde en økt med noen lærere der vi så på 3D-printing mm. Figuren til høyre ble skapt ganske så kjapt ved hjelp av SculptGL (temmelig likt Sculptris, men direkte i nettleseren), og deretter modifisert litt ved hjelp av Tinkercad. Sokkel og "hatt" er lagt til i Tinkercad. Vi laget oss også en del ved hjelp av Codeblocks i Tinkercad, en løsning som kobler koding og 3D på en fin måte.

Alt dette ble gjort ved å benytte disse tjenestene direkte i nettleseren, dvs det kan gjennomføres på de fleste elevmaskiner.

To farger ble oppnådd på enkleste vis, ved å sette printingen på pause og bytte filament underveis. Hastighet er en utfordring når en kommer til 3D-print, så denne er printet med laveste kvalitet.

Vi fikk også sjekket ut litt sfærisk video og ditto bilder. Begge deler kan brukes til mye forskjellig, på tvers av fag – jmf innlegg under Make & Learn nylig.

20190930_164107_551

Etterpå ble det for min del tid til et lite robotprosjekt også. Minner litt om 14641 sonetter, men denne gangen er meningen å få to Aisoy-roboter til å gi en oppvisning med "slam poetry" via sin innebygde tekst til tale. Poeten er her i ferd med å bli litt trøtt, mens crewet i bakgrunnen er skremt til taushet:

19. september 2019

Make and Learn – Göteborg, 2019

Litt tilfeldighetenes spill, men også et uttrykk for at jeg er involvert i flere (interessante, synes jeg) prosjekter. I alle fall endte jeg opp med tre forskjellige presentasjoner under konferansen Make & Learn (Nordic Research Conference in Sloyd) i Göteborg.

I motsatt, kronologisk rekkekfølge: Jeg er nettopp ferdig med å snakke om Stedsfortellinger med sfæriske medier der jeg har begynt å gjøre konkrete ting med elever, ute i skolene, en rekke studentprosjekter, og selvsagt en del egne forsøk. Sist ut: hvordan vi kan forklare grindhuset ved hjelp av noen varianter av ett sfærisk bilde:



I går presenterte vi ulike prosjekter der koding møter fysiske materialer: Materialitet og digitalitet, et prosjekt som nå begynner å peke mot auditolocomotivene. Prosjektene henger nøye sammen med de pågående introduksjonen av koding i grunnskolen.


Sist, men ikke minst Hvordan utvide virkeligheten? der vi ser på enkle teknikker for AR (Augmented Reality / Utvidet virkelighet), for bruk i barnehagelærerutdanningen

12. september 2019

Apropos Bybane og Bryggen

Merkelige diskusjoner i Bergen. Bomring (som vel hjelper godt på det jeg trodde folk var enige om at var et problem: for mye biltrafikk) og Bybane over Bryggen. Det siste har jeg alltid hatt problemer med å skjønne hvorfor er et problem.

For å sette det litt i perspektiv. Verdens største katedral ligger i Sevilla: Catedral de Santa María de la Sede er en flott kirke i gotisk stil.  Og sannelig, like forbi går Sevillas bybane:
Foto: Elliott Brown
Ikke bare er dette verdens største katedral, og den tredje største kirken. Få steder har større betydning i Europeisk historie. Like ved bodde Ferdinand og Isabelle mens de ventet på at maurerne skulle skulle nedkjempes i Granada. Da det var gjort, i 1492, "feiret" de med å sende Colombus ut på ferden vestover. Christofer Columbus ligger i en sarkofag, båret av fire enorme statuer, inne i nettopp denne kirken:


Bybane over Bryggen – det bør gå greit det ...

29. august 2019

Tredimensjonal lyd for Google Streetview

Bedre sent enn aldri. Jeg oppdaget denen først i dag, fem år etter at Sounds of Streetview ble lansert som åpen kildekode.
Absolutt interessant dette, og med noen andre muligheter en Roundme, som jeg gjorde noen forsøk med her om dagen.

Ulempen med å basere seg på Streetview er selvsagt at en i utgangspunktet må basere seg på sfærer som kan legges ut via StreetView. Men, med tilgang til kilden burde dette kunne la seg ordne, slik at en også kan lage mer eksperimentelle visuelle uttrykk og lydlegge disse.

jeg kom over dette fordi jeg holder på å eksperimentere litt med ulike former for arkitekturvandringer. her kan det godt hende at Streetview faktisk gjør jobben.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket