K&H og Fagfornyelsen – Stipendiatstilling

Det er lyst ut en stipendiatstilling ved HVL som skal se på hvordan Fagfornyingen 2020 påvirker faget kunst og håndverk i skolen, samt koblingene til lærerutdanning. Dekomp-ordningen og prosjekter innen kunst og håndverk nevnes spesielt

• Les utlysningen her – søknadsfrist 31. januar 2021

Siden jeg allerede er inne i flere samarbeid med skoler gjennom Dekomp-ordningen kan jeg utbrodere litt. Dette står selvsagt for min egen regning, men jeg håper det kan antyde at dette kan bli en spennede jobb.

Eksempler på Dekomp-prosjekter er f eks arbeid med sfæriske (360) medier, der vi med utgangspunkt i formgivining og design (altså svært relatert til kunst og håndverk). Dette er prosjekter som åpner tverrfaglige muligheter hver gang jeg snakker om dette med lærere.

En robot introduserer Paivi Laaksos arbeider på HVL-Kronstad.

Jeg har jobbet mye med roboter med talesyntese og simulerte samtaler. Her er ikke relevansen i K&H åpenbar for alle, men roboten inngår alltid i en form for fysisk iscenesettelse. Dermed åpner det seg mange muligheter for å jobbe med konkrete materialer, samtidig som studenter og elever snuser på felt som AI (kunstig intelligens), chatbotter, eksptertsystemer, etc.

Corona-kunst, hekling og statistikk

Corona-kunst og med det en effektiv illustrasjon av R-tallet, av og med Kathrine Frøslie, førsteamanuensis i biostatistikk ved NMBU, men tydelig interesse for hekling og strikking.

Flott møte mellom matematikk og tekstilkunst som blir folkeopplysning i denne videoen: Smittetallet R (video på norsk, den nedenfor er engelsk). 

Det hele et bidrag til utstillingen CoviDesign ved Greve museum

Presidenttweets

Samler litt sanntidsbilder, som raskt blir historie. Twitter legger et filter på noen av Donald Trumps tweets 

Bakgrunnen er denne: 

Automatoner – våre nye medborgere?

Roboter kan kodes av elever slik at de går inn som en "medspiller "eller "medforteller" der robotens oppførsel og dialoglinjer er programmert av elevene.

Jeg snakket om automatoner og medborgerskap under et seminar forskningsprogrammet Berekraft, medverknad og mangfald. Skillene mellom forskningsprogrammene er litt vanskelige å (be)gripe og dette var et innlegg der jeg forsøkte å nå fagfeller som jeg vanligvis ikke snakker til. Jeg kunne trolig snakket meg var om hvordan forskergrupper og -programmer motvirker tverr- og flerfaglighet, men skal la dette ligge.

Spørsmål knyttet til automatoner er imidlertid i høyeste grad tverr- og flerfaglige, og jeg er usikker på i hvilke fag den hører mest hjemme: om det er i KRL, samfunnsfag, realfag, språkfag og ikke minst hvordan det passer inn i mitt fag, kunst og håndverk.

Teksten kan du se og lese her, mens videoen nedenfor gir en kort visuell og muntlig fremstilling.

I arbeid i kunst og håndverk har vi sett hvordan komplekse sammenhenger oppstår ved å sette mange enkle elementer sammen: 6-klassinger som diskuterer og koder automatoners egenskaper og samtalene omkring uten egenskaper og hvordan dette skal komme til uttrykk i kode er ganske grunnleggende. Ikke bare i forhold til robotens funksjoner, men også som en begynnende forståelse av hvordan man kan skape og kontrollere autonome systemer. 

Jeg mener de prosjektene jeg skisserer og viser eksempler fra gjenspeiler endringer i vår digitale kultur og automatoners inntreden i samfunnsslivet. Dette henger sammen med Fagfornyelsen i skolen og de tverrgående temaene som medborgerskap, bærekraft og livsmestring. 

Hvordan forberede dagens elever på den type beslutninger de skal være med å fatte i og om fremtiden? Vi kommer til å bli stilt ovenfor en mengde ulike problemstillinger praktiske etiske juridiske og kanskje ikke minst følelsesmessige.

Estetiske læringsprosesser

Jeg tenker ofte rundt figurer. Noen ganger blir dette rot, andre ganger en god støtte for tanken. Akkurat nå holder jeg på å riste i en videreføring av Malcolm Ross’ modell for estetiske læreprosesser. I min "forbedrede" versjon blir denne modellen seende slik ut:

I Ross sin opprinnelige modell er det mye som ikke er eksplisitt med. De fleste vil nok være med på at også lek skjer innenfor noen regler, i alle fall sosiale normer, og at dette nok fanges opp i den opprinnelige modellen. Samtidig synes jeg det er bra å kunne peke på systematikk som en viktig komponent.

Videre er individ-kollektiv en dimensjon som heller ikke er tydelig fremme. Igjen ligger det nok implisitt, men vekslingen mellom å medvirke på individuelt plan og som del av et kollektiv er noe som opptar meg.

Så er det impulsen, det som setter i gang en prosess. Denne blir gjerne fremstilt som en sirkel i sentrum. her forsøker jeg å illustrere at impulsen vil fungere forskjellig i ulike sammenhenger, og individuelt og kollektivt. Videre vil den trekke ulikt på sanser, medie, ferdigheter og fantasi. Noen ganger treffer den umiddelbare impulsen kanskje nesten bare den enkeltes sanser og fantasi, mens ferdigheter og konkretisering i et medium er noe som utvikles over tid.

Auditomotion

Jo, det blir mange "audito"-avleggere for tiden – Auditolocomotiv og Auditopenta, samt tidigere Auditor. Jeg føyer nok et prosjekt til listen, denne gangen Auditomotion.

Så hvorfor ikke like gjerne Audiolocomotiv, Audiopenta, Audiomotion? Alle prosjekten handler jo om forholdet mellom lyd (audio), steder og bevegelse. Her kommer mine kunnskaper om språk og etymologi litt til kort, men det vi snakker jo også om "auditorium" – rom som er laget spesielt med tanke på at lyd skal bære godt og kunne oppfattes av mange – ikke "audiorium". Her er det slutten av ordet, altså "-torium" som skaper den betydningen jeg er ute etter: "et sted hvor noe bestemt er samlet, oppbevares eller foregår".

Auditomotion er altså ikke bare lyder i bevegelse, men et sted der lyder "foregår".

Så er det selvsagt også en annen side. Direkte søk på disse ordene gir deg ikke treff hos Google. Auditolocomotiv, Auditopenta og nå Auditomotion er slik sett ekte nyvinninger :)

Mer herom siden, men nå er i alle fall det språklige noenlunde på plass...

Flere skal kunne ta utdanning der de er

Klar melding dette:

Regjeringa foreslår å bruke meir pengar på fleksible utdanningstilbod...

– Tida der du måtte på ein campus for å ta litt utdanning er over. Derfor er vi opptekne av å bruke meir pengar på å utvikle fleksible utdanningstilbod. Det gjer høgare utdanning tilgjengeleg for folk som ikkje bur i nærleiken av eit fysisk undervisningsbygg, noko som er betre tilpassa livssituasjonen folk er i, seier Asheim.

Ordningen med fleksible utdanningstilbud gjennom Diku blir på om lag 97 millioner. Bra det, men faktisk litt mindre enn hva man brukte i vår. Dette er vel uansett midler som går til den utlysningen som gikk ut i 2019. Blir spennende å se hvilke konsekvenser dette får for en kommende utlysning, forhåpentligvis i år.

Ambisonics in Ableton Live

Jeg må nok se disse noen ganger, men ambisonics i Ableton Live vil trolig være særdeles nyttig i forbindelse med auditopentaet.

Hele spillelisten: Ambisonics in Ableton Live 10 Tutorial

Utvidet virkelighet (AR) i bøker for barn

Gro Eide og jeg deltok på den virtuelle konferansen Å skape bærekraftige barnehager – perspektiver, muligheter og utfordringer. Vi har snakket om «Utvidet virkelighet i bøker for barn» ved noen anledninger tidligere, men dette prosjektet er nå utviklet og gjennomført  i sin endelige form.  Vi presenterte funn og erfaringer fra et prosjekt vi gjorde sammen med en studentgruppe i emnet kunst, kultur og kreativitet i barnehagelærerutdanningen, i 2019-20.

KnowHow Edtech 2020

Konferansen presenterer seg som "The leading EdTech event in the Nordics". Dette er en internasjonalt rettet konferanse med en mengde svært kompetente innledere. Tidligere år har hatt høy kvalitet på innleggene, noe det er grunn til å forvente også i år.

I år streames konferansen gratis på nett!

Dag 1
Live 23. september 2020. Kl 12.00 – 14.00  

– Digital is the new normal

Dag 2 
Live 24. september 2020. Kl 12.00 – 14.00  
– Tools and toys

Dag 3 
Live 25. september 2020. Kl 12.00 – 14.00   
– Predictive learning

To perspektiver på sfærisk lyd

Sitter og skriver og dermed popper det opp med ulike eksempler.

Begynner en historisk gjennomgang av sfærisk lyd med Karlheinz Stockhausen, som i 1968 ble invitert til et samarbeid om den tyske paviljongen på verdensutstillingen i Osaka 1970. Arkitekten, Fritz Bornemann, ble overtalt av Stockhausen til å bygge et sfærisk rom med publikum i sentrum, omgitt av høyttalergrupper i syv ringer. 

Verket Expo besto av flere deler, av Stockhausen betegnet som "prosess”-komposisjoner. Utøverne fikke en serie transformasjonstegn som ble brukt i forhold til ulike typer materiale som kunne variere betydelig fra en forestilling til den neste. 

Foto: Antimodular Research.

Deretter kommer jeg innom Rafael Lozano-Hemmer med Sphere Packing, fra 2013, og Sphere Packing: Bach fra 2018.  Førstnevnte noen ganske ekstreme rundstrålende høyttalere, men sistnevnte i prinsippet er en miniatyrversjon av Stockhausens sfære, dog med mange flere høyttalere.

Lozano-Hemmers installasjoner er eksperimentelle og kan knappest kalles et komponert verk, men de to versjonene synliggjør uansett de to perspektivene på en lydsfære: den som plasserer lydkildene i en sfære som brukeren er inne i, og den som plasserer høyttalerne på en sfære som brukeren kan bevege seg rundt.

Mitt forsøk med Aditopentaet er en slags sfære som brukeren beveger seg rundt.

Tåkeskyer over Bergen - september 2020

Huset vårt ble i sin tid bygget av og for en meterolog, som var sentral da det som kanskje ble historiens viktigste værmelding ble utarbeidet.

Sverre Pettersen ville sikkert likt en dag som denne: