JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken.

For tiden jobber jeg blant annet med lydprosjektene "Auditomosjon" og "Auditopenta", sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

14. mai 2022

Aquafoni – lydmiks [TEST]

Videoen nedenfor er svært langt unna det uttrykket som publikum vil oppleve når de hører, ser og interagerer med Aquafoni om noen uker. Dette er først og fremst en form for underveisdokumentasjon der alle lydsporene er mikset sammen. Det endelig uttrykket vil være en mellomting mellom videoen som jeg laget i forbindelse med teknisk test og det du hører nedenfor. 

Egentlig ikke mulig å forestille seg ... hvilket er noe av det som gjøre dette spennende, også for meg som sysler med detaljene. 


Gitt at lydene vil mikses sammen live, styrt av hvordan publikum forflytter "aquafonikere" – vesner, laget i ull, som inneholder hver sin NFC-brikke. I det en aquafoniker plasseres på en base vil en liten datamaskin, inne i basen, fange opp signalet fra brikken og deretter kommunisere med en sentral datamaskin. Sentralen vet da til enhver tid hvilke aquafonikere som er plassert hvor og lydbildet styres i henhold til dette. Dette er forsøkt illustrert i figuren, her med tre aktive lydspor i tillegg til grunnlyden.

Videoen nedenfor blir dermed et eget, avledet uttrykk.

3. mai 2022

Fremtidsutsikter med digital teknologi

Det er lenge siden jeg har hatt et hovedinnlegg på en konferanse, men i dag fikk jeg prøvd meg under den 16. nordiske lærerutdannerkonferansen, i Torshavn. Drøyt 250 deltakere gjorde at jeg kjente litt på at dette er ganske annerledes enn et paperfremlegg.

Gitt at konferansen samler folk fra hele Norden har jeg en skriftlig, engelskspråklig versjon i bakhånd. Vanligvis pleier jeg ikke å skrive et fullstendig manus, men denne gangen gjorde jeg det. Det er også et poeng at det vesentligste av oversetterjobben her er gjort av en maskin.

Jeg fikk en god del spørsmål i etterkant omkring hva vi bør prioritere å lære, både selv og hva angår studenter. Jeg har ingen klare svar, men gitt at maskiner vil bli svært kraftige vil de også bli gode til å kode. Det vil ikke ha særlig hensikt å legge opp til at flertallet skal lære å skrive kode. Dvs i alle fall ikke forstått som å skrive et dataprogram. Trolig vil vi i stedet utforme programmer for ulike behov gjennom dialoger med maskiner. Nysgjerrighet, logikk, etikk, evne til å se behov, forståelse for konsekvenser etc blir trolig viktigere kunnskaper, og da i sammenheng med kommunikasjon og samarbeid med maskiner.

28. april 2022

Aquafoni – teknisk test

Teknisk test av Aquafoni over tre dager. Ikke helt uventet møtte vi en del problemer, og typisk nok andre problemer enn det jeg først hadde forestilt meg. 

Videoen nedenfor gir ikke noe skikkelig inntrykk av lydbildet, men viser hvordan kortleserne, montert under figurene, kommuniserer med basene som i sin tur sender beskjeder som hvilke figurer som er plassert hvor og styrer lydene i samsvar med dette.

6. april 2022

Auditomosjon – haptisk og auditiv immersjon

Jeg leverte et abstract med denne tittelen: "Auditomosjon – haptisk og auditiv immersjon" og har angret på alt for mange fremmdeord på en gang. Dagens innlegg under konferansen Make it Together handler om sammenhenger mellom berøring, bevegelse og lyd. Forhold som har stor betydning for hvorvidt vi opplever å bli omsluttet av et estetisk uttrykk. 

Jeg bruker blant annet “Shalekhet” i Jüdisches Museum, Berlin, som et analogt eksempel på betydningen av koblingen mellom kroppslig bevegelse og lyd. Denne installasjonen har vært et forbilde for mitt eget arbeid i andre materialer og med helt annen tematikk: Auditomosjon utforsker sammenhenger mellom  bevegelse og lyd gjennom bruk av lydsamplinger som styres av datamaskiner med sensorer som registrerer bevegelse.

Flere detaler her.

 

3. april 2022

Aquafoni – ferdig grunnlyd

Den underliggende lydloopen i Aquafoni blir knappe femten minutter. I tillegg kommer en rekke som publikum kan være med å styre ved å flytte på "aquafonikere":



I hovedsak er dette basert på egne lydopptak, men med noen tillegg. Jeg har brukt deler av:

23. mars 2022

Aquafoni og Auditomosjon under Festspillene 2022

–Magnus (t.h) og  Tarita er studenter i kunst og håndverk. De og medstudentene har laget "aquafonikerne" til  Aquafoni under årets Småspill. Foto: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Jeg utvider repertoaret av lydinstallasjoner, i år med en nyoppsetning av Auditomosjon, samt årets nykommer: Aquafoni. Begge kan oppleves som en del av Småspill, HVLs samarbeid med Festspillene i Bergen.

Les også saken på HVL sine nettsider.

Auditomosjon ble satt opp første gang i 2021, men på grunn av koronarestriksjoner kunne ikke installasjonen brukes fullt ut slik det er tenkt. Installasjonen består av 15 store, tekstile lydskapninger. De er store, selv sett i forhold til en voksen. For små barn blir de selvsagt enda større, relativt sett. Lydskapningene er relativt lette, slik at de kan beveges og flyttes på av barn i alle aldre.

Inne i hver lydskapning befinner det seg en datamaskin og en høyttaler. Hver av disse avgir en grunnlyd, som spilles av hele tiden, samt rytmer. Rytmene spilles av og varierer i tonalitet når skapningene settes i bevegelse. Dermed blir dette en lydlig lekeplass der publikum kan spille med, og bokstavelig talt på lydskapningene.

I fjor måtte publikum bevege lydskapningene i Auditomosjon ved hjelp av spesielle pinner. Dette for å kunne ivareta smittevern. I år blir det imidlertid mulig å interagere med lydskapningene fullt og helt. 

Årets utgave av Auditomosjon gir dermed en helt annen haptisk opplevelse, dvs både taktilt (de ulike overflatene) og kinestetisk (skapningenes bevegelse og de vibrasjonene en kan kjenne fra lydene).

Så er det nykommeren, Aquafoni. Denne begynte med en ide som om til etter at kollega Jostein Stalheim tipset om høyttalersystemet IKO. Det endte med at jeg bygget en rundstrålende høyttalersøyle med 40 elementer, fordelt på 10 stereokanaler. Det hele består av fem høyttalersøyler på et stativ – jeg kalte det derfor et Auditopenta.

Auditopentaet styres via et lydkort, som gjør det mulig å sende spesifikke deler av et lydbilde til de enkelte høyttalerene. Tanken er dels å bruke dette for komposisjoner laget for dette oppsettet. I Aquafoni blir imidlertid auditopentaet sentralt i en installasjon der studenter har laget et tyvetalls "aquafonikere". Dette er vesner, laget i ull, som inneholder hver sin RFID-brikke. Samme teknologi som vi kjenner fra nøkkelkort mm. Når en aquafoniker plasseres på en av femten baser aktiverer dette deler av en komposisjon, samtidig som det dirigerer den tilhørende lyden i retning av der aquafonikeren er plassert. Slik kan publikum spille go styre verket ved å flytte aquafonikere mellom basene.

Auditomosjon og Aquafoni dermed to lydverk som lar publikum påvirke et lydlandskap på ganske forskjellige måter. I tilfelle Auditomosjon er høyttalerne distribuert og kan flyttes på. I Aquafoni er høyttalerne plassert sentralt, men påvirkes av hvordan publikum flytter objektene.

Håper det blir bra med folk. Begge installasjonene kan oppleves på HVL, Kronstad den 29. og 30. mai. Auditomosjon skal deretter videre til Stord og Sogndal. Opplevelsen er gratis, så her er det bare å komme og oppleve og gjerne diskutere lyd og bevegelse.

19. mars 2022

The17 – motor og musikalsk performance

Har postet om dette tidligere, men her snakker Bill Drummond mer om The17



11. mars 2022

Aquafoni – illustrasjonslek

Noen av aquafonikerne begynner å bli ferdige



og disse illustrasjonene ble på en litt tilfeldig måte knyttet til en uferdig visuell fortelling. Fortellingen handler om vannfolket, navinere, og med det en slags kobling til "navi nere" – sorte skip – brukt om vestlige skip som ankom Japan opp til det 19. århundre. Samt et møte med et undersjøisk vesen – Slik henger ting løst sammen på et vis ...

21. februar 2022

Dagens porsjon royalisme

Litt tilfeldig kom jeg over den digitale versjonen av dette bildet. Jeg laget det til lydinstallasjonen "Drit i det" i 2017, men bildet var på ingen måte ment å være negativt til kongehuset. Snarere tvert imot: her var poenget å føye seg inn i en lang tradisjon med kongebilder i uthuset.

Så passet det på mange måter bra i dag, på kongens 85-årsdag.

Da jeg demonterte lydinstallasjonen/utedassen kom en student forbi og spurte om det var jeg som hadde laget bildet. Hun likte det. Dermed ble det forært studenten, i glass og ramme. Kanskje henger det ennå på en hybel i Bergen.

Samme bilde henger på kontoret mitt. Riktig nok sammen med vel mye annet ...


20. februar 2022

"Streetart" på Danmarksplass

Etter at jobben flyttet på seg passerer jeg undergangen på Danmarksplass langt sjeldnere enn før. I 2010 hadde jeg stor glede av å se hvordan undergangen endret seg, frem mot det som ble kalt Danmarksplass Streetart Gallery. Dessverre tok Statens veivesen "grep" og det hele ble malt over.

Siden den gang har tonen endret seg og Bergen blitt selvutnevnt hovedstad for gatekunst, dog uten all verdens takhøyde. Med det har vi fått en rekke autoriserte prosjekter, egne vegger for gatekunst, gallerier som. I 2021 kom prosjektet «Gatekunst på skoleveien» som igjen dekorerer undergangen på Danmarksplass.

Meningen er ikke å være kjip: det er mye godt å si om prosjekter som dette, der ungdom kan bidra til sine egne omgivelser. At prosjektlederen ikke kunne dy seg og har funnet plass til eget verk får så være. Det litt stusslige er imidlertid at prosjekter som dette fort får preg av å være permanent – nærmest det motsatte av hva gatekunst bør være (i alle fall etter undertegnedes mening). Galleriene som selger masseproduserte verk er langt på vei uttrykk for det samme. Ting blir, bokstavelig talt, stuerent. Med det slutter kanskje ikke gatekunsten å være kunst, men det har ikke lenger noe med gate å gjøre.

Tillater meg et nostalgisk tilbakeblikk til 2010:


18. februar 2022

Aquafoni – filting og filtrering og lyd

Lydklokkene begynner å ta form. Her et lite utvalg, midt i prosessen, samt en snapshot fra ulleverandøren: Ved Hillesvåg ullvarefabrikk kommer det meste av ullen fra norske sauer - kortreist med andre ord.

Studentene former kardet ull og med filtenåler og toving, ulike teknikker for å filtre ullfibre sammen.

Jeg er på ingen måte bevandret i etymologi, men det er spennende hvordan ord har oppstått og hvordan betydninger henger sammen. Så langt jeg kan finne ut kommer filte fra Latin "filtrum", og kan kanskje bety noe i retning av å sammenføye. Men ordet henger igjen sammen med at sammenfiltrede fibre kunne brukes til å rense væsker. Derav på Latin "filtrare" – filtrere. I medisinsk terminologi betegner filtrum gropen de aller fleste har på overleppen. Det føyer sammen ansiktet, under nesen, og gjør ansiktet mer fleksibelt, slik at vi kan skape flere ulike uttrykk.

Ting henger dermed sammen på underfundig, begrepsmessig vis. En vesentlig del av lydproduksjonen som jeg holder med på til installasjonen Aquafoni handler om å ta i bruk digitale filtre, der signabehandlingen filterer vekk enkelte frekvenser og fremhever andre, samtidig som forskjellige lydkilder blandes sammen. 

– Filting av lyd, om du vil.

På en befaring rundt på HVL lette vi etter egnede steder for installasjonen. Det handler om å finne rom som er store nok og som har akustiske egenskaper som er egnet. I den sammenheng snakket jeg litt om konkret musikk og hvordan denne kan leve godt med et samspill med omgivelseslyder. Jeg nevnte et eksempel på en innspilling av Ólafur Arnalds and Nils Frahm, der lyder fra byen, knirking av stoler, støy fra tangenter mm er en, for meg, vesentlig del av lytteopplevelsen. For vår del vil naturlydrer ha en mer sentral plass, noe som også gjør at omgivelseslyder gjerne kan blandes i det totale lydbildet.

Frahm spilte forresten for noen år inn albumet Felt, fremført på et preparert piano flyt med nettopp filt.



11. februar 2022

Aquafoni – tidlig fase

Ting utvikler seg og finner litt nye retninger. Prosjektet jeg har fundert på en stund er nå i ferd med å konkretiseres frem mot Småspill 2022. Høgskulen på Vestlandet vil også i år samarbeide med Festspillene. Det betyr at Auditomosjon vil bli satt opp igjen, denne gengen uten koronaretriksjoner. I tillegg jobber vi med prosjektet jeg tror jeg vil kalle Aquafoni.

Tanken er her å bruke auditopentaet, som jeg bygget for to år siden. Koronaen må ta sin del av skylden, men dette prosjektet har enn så lenge ikke blitt fullendt. Nå tror jeg imidlertid vi er på sporet av en løsning som vil fungere.

Konseptskissen ovenfor viser auditopentaet sentralt plassert i et rom. Det vil spilleen grunnlyd,  et lengre stykke satt sammen av naturlyder. Tanken er at dette lydstrekket følger vannets gang i fem faser: 1. Vann i luften 2. Vann møter jord 3. Vann langs bakken 4. Vann i havet , og 5. Under vann.

En gruppe studenter, kunst og håndverksstudenter i 3. året, jobber for tiden med å utforme mer enn tyve ulike objekter. Disse bygges rundt en base – studentene assosierte disse med kettlebells, og lydklokker kan være en passende betegnelse.

Studentene bygger skulpturer i filtet ull, under kyndig veiledning fra Marie Skreden – masteroppgaven hennes handler erfaringsbasert formforstålese utviklet gjennom å utforske filting, så dette er en bra match. Et møte mellom min utforskning av haptisk lydkunst og denne masteroppgaven gjør Aquafoni til et forskningsbasert prosjekt i flere ledd. Slik tilfellet var med Auditomosjon og Tilhører er det også denne gangen Johannes Ringheim som finner ut av de tekniske sidene og det som må til for å styre selve lydavspillingen. Jeg holder som vanlig på med mye av det jeg ikke kan ...

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket