JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. Leder forskergruppen MaTecSus.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

1. november 2005

25.11.05

Star Wreck: In the Pirkinning

Star Wreck: In the Pirkinning er laget over en periode på syv år av studenter og amatører på et minimalt budsjett. Filmen er en parodi, laget med ren SciFI glede, og kan lastes ned gratis via Starwreck.com. Science fiction på finsk blir ganske surrealistisk, men dette er bra gjort. Sjekk traileren.

Star Wreck: In the Pirkinning står på programmet under WARP 2006 i Stavanger.

24.11.05

Frisøren har siste ord

Eva Joly forteller at hun dropper søksmålet mot Se og Hør etter at hun spurte sin frisør om han ikke kunne legge vekk bladet. Det ville han ikke fordi det var så mange kunder som spurte etter det.

- Da skjønte jeg at jeg kanskje hadde undervurdert Se og Hør, sier Eva Joly til bladet.

21.11.05

Stadig mer gratis

Propaganda skriver at Orkla-eide Berlingskes Officin samler alle gratisavisene i konsernet samles under et felles navn, Berlingskes Gratismedier. Avdelingen får over 400 ansatte og en omsetning på over 700 mill.

Det er jo interessant dette; at det slett ikke er nettavisene som begynner å ta seg betalt, men snarere papiravisene som må slutte med det.

19.11.05

Bærbart for alle

PC-skriving gir kanskje ikke noen målbare utslag på leseferdigheter, men PCer til alle bør likevel være en kredibel fanesak. MIT med Nicholas Negroponte i spissen tar mål av seg til at alle barn i den tredje verden skal ha deresbærbare datamaskin til $100 innen 2010. Det målet vil de neppe nå, men det forhindrer ikke at andre kan adoptere selve ideen.

Det er lite som tyder på at den nåværende norske strategien, at PC-tilgang skal være den enkelte skolens ansvar, har noe særlig for seg. Langt bedre å kreve at elevene kjøper sin egen maskin. Designet bør nok være noe anderledes enn MITs konsept, men burde kunne la seg realisere for et par tusen kroner. Hensyn som at det skal være mulig å kjøre kommersielle spill på maskinen må selvsagt vike, noe som i og for seg kan være en fordel, slik at fokus kan rettes mot å gjøre en slik enhet til en redyrket nett-, skrive-, og programmeringsmaskin. Håndtering av multimedialt materiale bør i stedet gjøres på serversiden, slik at kostnader og kompleksitet kan holdes lavest mulig.

Oppdatering 21.11.05: Ifølge Digi.no mener Abelia at IKT-fagene sliter med å finne en balanse mellom teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og forholdet til samfunnsutvikling.

For høye karakterer i teknologiske fag

Ifølge en rapport fra Universitets og høgskolerådet viser karakterstatistikkene for ingeniør- og sivilingeniørutdanningene at det generelt gis for mange B.
Det er videre åpenbart at det er karaktersettingen på prosjekt- og masteroppgaver og hovedprosjekt som særlig trenger overvåkning og justering slik at karakteren C representerer en gjennomsnittlig god (typisk) prestasjon på det aktuelle nivået. Det er ikke sannsynlig at tilnærmet 75 % av disse oppgavene er bedre enn gjennomsnittet(!). Hvilket vel er årets understatement...

7.11.05

Fagboken endres

BBC skriver Amazon to sell chapters of books. Kundene skal kunne kjøpe enkeltkapitler eller seksjoner av bøker i tillegg til hele verker, og de som kjøper selve boken får tilgang til hele teksten online i tillegg til på papir. Dette er ikke minst en fin feature.

Blir spennende å se hvilke konsekvener dette får for hvordan man skriver fagbøker. Tipper vi ender opp med at forfatterne skriver neon fyll-kapitler som anses som mer perifere, mens tyngden av fagstoffet konsentreres i et fåtall kapitler som dermed kan prises høyere.
Det er slett ikke sikkert det i seg selv er en ulempe for faglitteraturen.

En konsekvens blir kanskje at alle "kapitler" må skrives i en form som gjør at de kan stå alene, og at de dermed får med karakter av å være paper med egne referanselister og en helhetlig oppbygning. Vitenskapelige gir imidlertid mindre sjangermessig fleksibilitet enn hva man kan tillate seg i en bok, men det kan kanskje også tilføre paperet noe positivt.

Jeg får ta det som et tegn i tiden at jeg har endt opp med å (forsøke og) skrive avhandlingen som artikkelsamling, samt at forskningsprosjektet jeg er med i (Dramaturgi i distribuert læring) også får paper som sluttprodukt i stedet for en sammenhengende rapport.

Virtuelt Flickr-galleri

Nettutgaven av den tyske avisen Die Zeit har lenge hatt et nettgalleri der de viser skiftende utstillinger.



Skulle gjerne gjort noe lignende med videoklipp, samt med bilder kombinert med tekster. Jeg skjønner såpass at jeg forstår at det ikke er "rocket-science", men inntil Flickr, eller noen andre, begynner å hoste video spørs det om jeg blir sittende på gjerdet. Automatisk genererte filmer må imidlertid være knask for den som kan litt php, slik at SMIL-dokumenter el kan genereres automatisk.

1.11.05

TV 2 vil vekk fra Bergen

Hvorvidt det kommende digitale bakkenettet, som etter planen skal stå klart innen 2008, er et godt prosjekt kan diskuteres. Både teknisk og kulturpolitisk er det grunn til å lure på om dette er en god vei inn i fremtidens kringkastingsvirkelighet, eller om det først og fremst er et prosjekt som tjener som en forlengelse av det kringkastingsregimet vi har i dag. Det (å endre modellene for kringkasting) er i seg selv et nødvendig prosjekt, spørsmålet er om det digitale bakkenettet er riktig verktøy.
Nå kan i alle fall ytterligere momenter føyes til i rekken av kulturpolitiske argumenter mot NTVs prosjekt. TV 2 benytter nemlig innføringen av det nye digitale, bakkebaserte sendernettet som argument for at de ikke lenger trenger konsesjon som allmennkringkaster i Norge:
"? Konsesjonen koster oss 40 millioner kroner i året. Med det digitaliserte sendenettet endrer situasjonen seg totalt. Grunnlaget for konsesjonen faller etter vår mening bort. Da vi fikk konsesjon fikk vi samtidig en fordel. Det får vi ikke når det skiftes fra analogt til digitalt nett. Da har vi ingen fortrinn fremfor andre", sier Kåre Valebrokk til Bergens Tidende.
Til toppen

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket