JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

30. januar 2023

Heaven by MYCKET

Mye interessant under Oslo arkitekturtriennale 2022, men det definitive høydepunktet var installasjonen Heaven av det svenske arkitekturkollektivet Mycket, en virtuell nattklubb hvor jeg gjerne skulle vært på fest.

Kjernen i klubben er dansegulvet der en blir omsluttet av en rekke dansere i form av projeksjoner på transparente materialer. Det fungerte særdeles bra, og en inspirasjon for lignende prosjekter.

27. januar 2023

Hvis jeg var en maler

Innlegget "Hvis jeg var en maler - eller malerens død" under Nettverkskonferansen 2023. Innlegget bygger på en tidligere bloggpost, og tittelen viser til et sitat fra James Joyces The Dead og Roland Barthes "La mort de l'autor". Det hele handler om hvordan vi kan lage bilder med ulike tjenester basert på KI (Kunstig intelligens), og hvordan slike tjenester endrer forholdet mellom den som skaper og den som betrakter et bilde.

Et eksempel som jeg ikke viste under konferansen, her har jeg brukt en beskrivelse av Jon Fosses stykke I svarte skogen inne. Som diskusjonsgrunnlag er dette sammenstilt med Nicolai Torgersens illustrasjon av stykket, i programmet for Festspillene i Bergen. Jeg har vist bildet til flere og mange synes maskinens versjon også kler teksten godt:


I innlegget brukte jeg en del egne eksempler, og spør – uten tydelige svar – Hva kan disse teknologiene bety? – på et individuelt ferdighetsnivå – på et kulturelt nivå. Det er jo store spørsmål som mange funderer på for tiden.

Utvidet virkelighet i bøker for barn

Artikkelens prolog er illustrert ved hjelp av Midjourney: en jente som opplever en dinosaur i hagen, vist ved hjelp av AR.
Jeg og kollega Gro Eide har jobbet med «Augmented Reality» og analoge bøker, sammen med barnehagestudenter. Vi har presentert resultater fra dette prosjektet tidligere, men denne gangen var settingen en artikkel i jubileumstiddskriftet Fortid, nåtid og framtid - lærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, en utgave av FormAkademisk.

I vårt bidrag, Utvidet virkelighet i bøker for barn «Augmented Reality» og analoge bøker, ser vi på bruk av utvidet virkelighet («Augmented Reality»/AR) i samspill med analoge bøker. Bøkene er produsert av barnehagelærerstudenter med målgruppe barn 2-5 år. Analyse og diskusjon tar for seg eksempler på studentenes analoge bøker der de benytter seg av AR, de skapende prosessene og studentenes erfaringer med analoge og digitale teknikker.

4. januar 2023

Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder

Boken Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder (PDF) tar mål av seg å hjelpe oss å forstå kunsten og kulturen i dag. Her kan en lese om strømmekonserter, instagramdikt, massedigitaliseringsprosjekter, kulturpolitikk, hacking som estetisk praksis og scenekunstens forhold til det digitale. De drøfter bruken av sosiale medier på motefeltet, hvordan kulturinstitusjoner endres, digital formidling på det visuelle kunstfeltet og på minnesteder, og ønsket om å trekke seg tilbake fra det digitale.

Har ikke fått lest ennå, men den er på vei til Kindleen.

Fra boklanseringen:

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket