JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. Leder forskergruppen MaTecSus.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

23. mars 2013

Første dag ute med dronen



Dette kan jo se ut som ren moro, men se på det som en øvelse i dronejournalistikk :)



Dette er riktignok latmannsversjonen av et quadcopter. Jeg har ikke kjøpt noe byggesett, men gått for ferdig pakke - ARdone Parrot 2.0. For halve prisen av en fet mobiltelefon får du en høyteknologisk pakke, som virker utmerket.

Jeg må riktignok trene litt før jeg kan fly den skikkelig, men dette var moro fra første spinn.

Dronen styres over wi-fi, og du ser hele tiden bilde fra kameraet på den enheten du styrer med (smarttelefon eller nettbrett). Det bør kunne la seg gjøre å styre den fra en PC også, antar jeg, og i prinsippet styre den fra et helt annet sted, via nettet.

21. mars 2013

Latour - en verdig vinner av Holbergprisen

Jon Elster er nok en gang ute og kritiserer Holbergprisen. Første gang i 2006, da blant andre Julia Kristeva fikk gjennomgå, denne gangen er det Bruno Latour som blir utsatt for Elsters kritikk. Jeg skal ikke mene stort om prisen som sådan, og ikke kjenner jeg godt nok til alle de som har mottatt prisen. Men blant verdige vinnere ville jeg selv holdt fram Jürgen Habermas og nettopp Latour.

Vel kan noe av det Latour skriver virke litt høytflyvende til tider, men her er han i sannhet i "godt" selskap, og innimellom finner jeg perspektiver som jeg opplever som genuint nyttige, ikke minst i refleksjonen omkring hva jeg selv holder på med. Da tenker jeg ikke først og fremst på Science in Action, selv om renkespillet omkring vitenskap er fascinerende nok. Jeg leser imidlertid ikke Latour slik Elster gjør. Ifølge sistnevnte mener Latour "at det ikke finnes noe slikt som kunnskap eller sannhet." Elster skriver videre at Latour "eksplisitt (skjønt han er aldri helt eksplisitt om noe) forkaster tanken om at forskningen søker kunnskap og sannhet." Latour tar absolutt til orde for at kunnskap og sannhet er kulturelt betinget, men det betyr jo ikke at de ikke finnes. Og om forskningen ideelt søker kunnskap og sannhet betyr ikke det at denne sannhetssøkenen ikke alltid gjennomsyrer all forskning: jmf faktura forskning og andre mer subtile måter å styre forskningens fokus på. Det er jo ikke slik at en som forsker kan gå inn i et felt med sikte på å avdekke alle sammenhenger. En må velge et avgrenset perspektiv, metode, beregningsmodeller, hypoteser, utvalg, tidsavgrensning, formidlingsform osv - alt dette er forhold som påvirker den sannheten og de kunnskapene en kommer fram til. Å underslå det er nærmest rørende naivt.

At annet område, der jeg har funnet Latour svært nyttig, er i forbindelse med aktør-nettverk tenkningen. Dette innebærer at fysiske objekter betraktes som aktører i sosiale "nettverk", på linje med mennesker. For en som arbeider med og møter konsekvensene av datamaskiner, på ulike områder i samfunnet, er dette perspektivet særdeles fruktbart. Tekniske løsninger blir til teknologi i møtet med og i gjensidig påvikning fra sosiale bruksmåter. Latour har, slik jeg kjenner feltet, gitt sentral bidrag til å utvikle forståelsen av dette samvirket mellom det materielle (fysiske) og det semiotiske (meningsskapende).

15. mars 2013

Dansk TV2 tok spillbilde for fotografi

Jobben som nyhetsanker kan være krevende på mange måter. Ikke minst når en plutselig blir satt til å fronte et bilder om dette. Bildet er sikkert keyet inn på en bluescreen, så den som sitter foran er slik sett sjanseløs. Mer interessant er det hva som ligger bak utviklingen fram til at datagenererte bilder kan ende opp med å bli brukt på denne måten.

Danmarks TV2 Nyhederne tabbet seg ut ved å benytte et skjermbilde fra Ubisofts snikmorderspill Assassin's Creed, i den tro at dette var et virkelig foto fra Damaskus i Syria. Dette skjedde i forbindelse med en nyhetssak om at Syrias kulturskatter skal reddes fra urolighetene i landet, som opprinnelig ble sendt 26. februar i år. Bildet ble ikke brukt i selve reportasjen, men under nyhetsankerets introduksjon til saken. TV2 Nyhederne har selvsagt beklaget bruken av bildet.


Datagrafikk har for lengst gjort sitt inntog i fotorealistiske filmer, og spillgrafikk nærmer seg etter hvert de samme detaljnivået. Nå er imidlertid ikke dette et gjenskap bilde av dagens Damaskus. Bildet nedenfor viser Damaskus slik spill-designerne har tenkt seg byen under korstogene.

Utviklingen har kommet et stykke fra f eks spill som Call of Duty, som Activision ga ut for snart ti år siden.

Nå ble nok hendelsene mer realistisk gjengitt i filmen Stalingrad, men allerede i 2003 var simuleringene  i spillet med samme navn ganske overbevisende. Siden den gang har grafikken blitt mye, mye bedre.

13. mars 2013

Presentasjon: Medierike ebøker

I forbindelse med UH-nett Vest sin årlige forskerkonferanse holdt jeg et innlegg med utgangspunkt i prosjektet "Utvikling av medierike ebøker". I dette prosjektet skal vi lage et studium, men ønsker samtidig å legge et grunnlag for forskning på ebøker generelt og medierike ebøker spesielt.


Foredraget spenner vidt, ikke minst fordi vi ennå ikke har en presis definisjon på hva medierike ebøker faktisk er for noe. Her er vi i godt selskap, siden hverken Kulturdepartementet eller andre ser ut til å klare å definere grensene for hva som er en bok i dag. I så tilfelle hadde vi sluppet problemstillingene omkring moms på ebøker, som helt klart er en hemsko for kommersiell utvikling på dette feltet. med de medierike ebøkene blir det på ingen måte enklere, og avgrensingsproblematikken opp mot en rekke andre sjangere er vanskelig å trekke.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket