JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

15. mars 2013

Dansk TV2 tok spillbilde for fotografi

Jobben som nyhetsanker kan være krevende på mange måter. Ikke minst når en plutselig blir satt til å fronte et bilder om dette. Bildet er sikkert keyet inn på en bluescreen, så den som sitter foran er slik sett sjanseløs. Mer interessant er det hva som ligger bak utviklingen fram til at datagenererte bilder kan ende opp med å bli brukt på denne måten.

Danmarks TV2 Nyhederne tabbet seg ut ved å benytte et skjermbilde fra Ubisofts snikmorderspill Assassin's Creed, i den tro at dette var et virkelig foto fra Damaskus i Syria. Dette skjedde i forbindelse med en nyhetssak om at Syrias kulturskatter skal reddes fra urolighetene i landet, som opprinnelig ble sendt 26. februar i år. Bildet ble ikke brukt i selve reportasjen, men under nyhetsankerets introduksjon til saken. TV2 Nyhederne har selvsagt beklaget bruken av bildet.


Datagrafikk har for lengst gjort sitt inntog i fotorealistiske filmer, og spillgrafikk nærmer seg etter hvert de samme detaljnivået. Nå er imidlertid ikke dette et gjenskap bilde av dagens Damaskus. Bildet nedenfor viser Damaskus slik spill-designerne har tenkt seg byen under korstogene.

Utviklingen har kommet et stykke fra f eks spill som Call of Duty, som Activision ga ut for snart ti år siden.

Nå ble nok hendelsene mer realistisk gjengitt i filmen Stalingrad, men allerede i 2003 var simuleringene  i spillet med samme navn ganske overbevisende. Siden den gang har grafikken blitt mye, mye bedre.

Nyhedsjef hos Dansk TV 2, Jacob Nybroe,  forklarer at dagens spillteknologi gjør det vanskelig å se om bilder er virkelige eller ikke.

Det aktuelle bildet ser ut til å stamme fra en seksjon om byen Damaskus på The Assassin's Creed Wiki. Antakeligvis har nyhetsmedarbeideren funnet bildet etter et bilde-søk på nettet. I seg selv en vanskelig øvelse, forutsatt at en skal finne bilder som det er tillatt å bruke fritt. I alle fall, dette får du opp når du søker på «Damascus» på Googles bildesøk. Finn det som ikke stemmer:



En lignende, men mye drøyere tabbe ble gjort av britiske ITV. I en dokumentarfilm der de undersøkte båndene mellom den libyske ex-diktatoren Muammar Gaddafi og den nord-irske terrororganisasjonen IRA,  viste de blant annet en video som ble presentert som et hemmelig IRA-opptak fra 1988. Klippet fra en Youtube-video av krigsspillet ArmA II.



Dansk TV2 gikk i det minste ikke så langt:

 

I en diskusjon omkring det dokumentaristiske er dette prinsipielt svært interessant. Innenfor moderne dokumentarfilm aksepterer en at en ikke alltid kan ha en direkte referanse til den virkeligheten som beskrives. Det er ikke et indeksikalt bånd mellom en hendelse og det som fremstilles. Slik må det kunne være, og iscenesettelse har vært et vesentlig virkemiddel siden de aller første dokumentarfilmene.

Men hva om vi gjør et lite tankeeksperiment. Sett at reportasjen det her gjelder skulle handle om korstogene. Det annet korstog gikk mot Damaskus i 1149. Dette var misslykket, og senere kunne den kurdiske hærfører Saladin innta Damaskus i 1181. Fr denne tiden finnes det selvsagt ingen bilder, og lang mindre levende bilder. Kunne spill som Assassin's Creed vært brukt for å illustrere dette. Jeg tror faktisk det, selvsagt forutsatt at man bruker spillet til noe annet enn det det er designet for.

Sjangeren machinima er en sammensetning av ordene machine og cinema. Denne betegnelsen brukes for å beskrive en teknikk brukt for å lage video/animasjon hvor datagrafikken er rendert i sanntid. Filmskaperen bruker en 3D-motor fra et dataspill i stedet for profesjonelle 3D-animasjonsprogrammer, men det er liten prinsipiell forskjell på dette og de store produksjonsselskapenes gjenskaping av historiske scener. For eksempel når selskaper Red Vision laget et digital løsning for å gjenskape historiske scener i BBC-dokumentaren Battlefield Britian:



Oppdatering:
Det er et åpenbart potensiale her, dlvis innen dokumentaruttrykk og delvis knyttet til undervisning. Oppgaver ala "Fortell om det andre korstoget" kan løses som en kombinasjon av faktaopplysninger, bildematriale og simulering (machinima). Med ett kan dataspillferdighetene brukes til noe "fornuftig" :)

Dokumentar og nyheter er sjangere som, i alle fall historisk sett, har hatt noen tydelige preferanser for indeksikalitet. Det du får se skal aller helst være mest mulig direkte knyttet til personer og steder. Dette får ofte smått bisarre utslag, som når fjernsynsreportere omternt trår oppå hverandre for å stå foran en bygning, der det visstnok skal foregå noe av betydning. Live bør det også være, selv om det ikke tilfører noen verdens ting i økt informasjonsverdi. Her kommer vi fort inn på et annet perspektiv - nyheter som underholdning, noe som bringer oss videre til mer radikale uttrykk.

En prat i lunsjen ga nemlig  flere perspektiver på dette. I Japan er det ganske vanlig å iscenesette nyhetshendelser med skuespillere. På Taiwan tar nma.tv dette enda noen hakk videre, og benytter animerte karakterer for å iscenesette nyhetshendelser. Dermed blir insettelsen av pave Francis I som dette:


Dette er jo ren machinima, og ringen er sluttet mellom nyhetsdesken og gutterommet.

En annen variant er å bruke roboter som skuespillere:

Get Adobe Flash player

  Kilde: Gamer.no

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket