Dr. Feelgood og pubrocken

Må ned å rote i vinylen. Denne gitarsounden er nemlig mitt aller første konsertminne. Tror det var i 1984, på Skansen i Trondheim. Wilco Johnson var ikke lenger med i bandet, men det er låtene fra Down by the Jetty som sitter igjen. Mye energi her, og denne LPen er et frempek mot punken:

Piksel22

Det må være lov å si at det var litt ujevnt under Piksel22, men slik skal det være. Noe treffer meg, mens noe annet appellerer til andre.

Det var absolutt flere ting som vakte interesse. Dessverre gikk jeg glipp av Skogen – (se nedenfor) det er vel festivalers pris at installasjoner bare står noen dager. Heldigvis fikk jeg med meg Marko Timlins Bits and bytes, som var spennende både visuelt og som lydopplevelse:

Vi synes også det var spennende å oppleve Pillow Talk av Miller Puckette og Kerry Hagan. ikke minst fordi denne installasjonene har et vist slektskap med vår egen Auditomosjon.

Mye bra med Piksel, men godt oppdatert og tydelig program står ikke på listen. Også litt skuffende at utstillingen var noe amputert når jeg besøkte den igjen. Men jeg fikk med meg Skogen:

Sonic Greenhouse

Sonic Greenhouse har klare forbilder, ikke minst Folkteks Micro Garden og Leafaudios Microphonic Soundbox.

 

Foreløpig en prototype der delay skapes med en effektpedal. Tanken er å forsøke å gjøre det hele mer "self contained", en boks som elever kan montere diverse objekter på og skape lyder. Jeg kaller det Sonic Greenhouse, kanskje "Lydgartneri" på norsk. Foreløpig er funksjonene for å styre forsinkelse og romklang noe primitive, noe som gir ganske korte looper og relativt raske rytmer:

Illustrasjoner

Vet ikke helt av hva

 

Exit Smartboard

Det er kanskje ikke helt rettferdig dette, men all teknologi som trekkes inn i undervisningen bør vuderes ut fra kost versus nytte. Ikke en enkel øvelse, og jeg har ikke innsikt i hva Smartboardene kostet da de ble installert i 2014. Men det er et konservativt anslag å anta femti store per stykk – det før installering og tilhørende systemer. 

At den samlede kostnaden ligger nærmere hundre tusen per enhet er ganske sannsynlig. I dag, åtte år etterpå, er alt på vei til skraphaugen. Bildet representerer dermed en million kroner.

Fordelt på anslagsvis 1500 undervisningsdager gjennom 8 år er ikke det så ille. Forutsatt at de "smarte" tavlene faktisk hadde blitt brukt som det. Det er litt av problemet.

Da jeg begynte å undervise ved lærerutdanningen i 2016 tenkte jeg at jeg fikk ta smartboardet på alvor. Jeg gjorde virkelig et hederlig forsøk og jobbet med dette noen uker før studiestart, men å få den smarte dingsen på veggen til å snakke med det jeg til enhver tid hadde bruk for ble for mye. Smartboardet ble dermed raskt et "Dumbboard", dvs jeg brukte det som projeksjonsflate. Dermed kunne jeg, som de fleste andre undervisere, håndtere mine egne datamaskiner uten å tenke på en smart kobling til det som henger på veggen. Når det er sagt: det kan være trøblete nok å få en vanlig projektor og lyd til å fungere.

I rettfedighetens navn en liten disclaimer - jeg er forutinntatt. Helt tilbake i 2004 var jeg på BETT i London og fikk se smartboards og clickere i aksjon for første gang. Jeg fikk skrekken, og har siden ikke helt kommet over dette.

Så får vi se da. Det kommer nye enheter opp på veggene på høgskolen. De holder nok i nye åtte år, men jeg er dessverre villig til å vedde på at det ikke blir brukt "smart".

Jeg tagget dette under "Bærekraft". Det reiser jo absolutt noen spørsmål verd å stille.