JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

30. juni 2011

Dårlige leseferdigheter på nett

Resultatene fra PISAs digitale leseprøve ble kunngjort juni 2011:
Kort fortalt: Norske 15-åringer er akkurat like middelmådige i digital lesing som i lesing på papir, uten at det bør overraske noen. Grunnleggende leseferdigheter ligger tross alt i bunnen, også for de digitale (lese)ferdighetene.

Walking Cinema - Walking Documentary

Walking cinema er et begrep jeg først møtte på konferansen Wireless Stories, da brukt om prosjektet Murder on Beacon Hill.



Siden den gang har jeg ved diverse anledninger snakket om en variant av konseptet - walking cinema - knyttet til at en kobler sekvenser av en film (fiksjon eller dokumentar) til posisjoner. Filmen oppleves dermed ved å bevege seg gjennom et geografisk område, fra sekvens til sekvens, der også selve transporten fra sted til sted kan tillegges betydning i fortellingen. Det hele med en viss relevans for dette prosjektet, selv om det nok vil bli realisert med et lavere ambisjonsnivå. Men teknologien kommer etter, så om ikke lenge ser jeg for meg å lage "walking documentary".

Her er muligheten en definere en sjanger, før den har oppstått. Altså: Walking Documentary knytter en filmskapers fremstilling av reelle hendelser til steder, og oppleves av publikum ved at disse oppsøker stedene for så å få tilgang til filmens deler. En kan også se for seg dette realisert som en form for Augmented Reality, der de enkelte klippene spilles av som et overlay til de omgibvelsene som tilskueren befinner seg i. Igjen forutsatt at tilskueren oppsøker de stedene som sekvensene er knyttet til.

I denne sammenhengen ser videoen nedenfor også interessant ut, for ikke å snakke om dette eksperimentet:



Nå ser noen ut til å ha realisert en variant av dette konseptet i form av Augmented Reality Cinema. Dette skal oppnås ved å la mobilkameraet gjenkjenne kjente landemerker, skal du kunne få frem videosnutter fra kjente filmer.:

28. juni 2011

Falsk identitet - "A Gay Girl in Damaskus"

I Tekst 2 null omtaler vi Kayce Nicole, en av de første såkalte hoaxer på nettet. Skjønt dette fenomenet - falske nettidentiteter - oppsto nok allerede via postlister på 1970-tallet.

Bloggen, med et forsøk på forklaring.
Bloggeren A Gay Girl in Damaskus har stått frem. og viser seg å være en amerikaner, bosatt i Skottland ved navn Tom MacMaster. The Guardian kaller han Midt-Østen-aktivist, og selv unnskylder han seg med at motivasjonen var å belyse hendelsene i Syria for et vestlig publikum.

So far so good, men verre blir det når en oppdager at bildene som er brukt på bloggen er knabbet fra en annen persons Facebook-konto. Legg merke til hva Jelena Lecic, bosatt i London, har å si om saken, samt Facebooks "privacy"-settings og pressens håndtering:



26. juni 2011

J.K. Rowling egenpubliserer ebøker

Wired skriver at J.K. Rowling vil gi ut ebokversjonen av Harry Potter selv. Bøkene skal visstnok bli tilgjengelige for både Kindle og iPad uten DRM, kun vannmerket med kjøperens navn. De vil i utgangspunktet kun bli tilgjengelige via nettstedet Pottermore.com.



TechCrunch skriver mer om hva Pottermore kan bli: With Pottermore J K Rowling Gives Harry Potter The (Very Lucrative) Elixir of Life

Via: NRKbeta og Nettbrett & ebøker

24. juni 2011

God sommer


Creative Commons Attribution 2.0 Generic License  by  Pink Sherbet Photography 

19. juni 2011

Robot Flâneur: Berlin


Robot Flâneur: Berlin | Google Street View Explorer

Wikipedia har dette å si om flanøren:
Flanør (fransk flâneur) er en gående betrakter av storbyen eller metropolis, en herre eller dandy som slentrer gjennom byens gater. Han er en elegant dagdriver som alltid gjør noe og som aldri klarer å kjede seg. En flanør er også en livsglad og karismatisk person.

Betegnelsen er brukt av Charles Baudelaire og Walter Benjamin for å betegne moderniteten i storbyen. Flanørens arena var Paris og ikke minst byens ovebygde passasjer, arkadene. Disse er beskrevet i Benjamins store verk Passagenwerk eller Arcade Prosjekt som er en stor samling av skrifter om bylivet i Paris i det 19. århundre. Verket ble aldri fullført, men det finnes likevel mange oversettelser av det.

I litteraturen henspiller ordet både på en forfatterattityde og en litterær form. I Norge har forfatteren Odd Eidem nokså systematisk brukt betegnelsen «flanerier» på sine novelle- og essay-aktige tekster.

9. juni 2011

Posisjonsdata som multimodal affordans

Reiser til konferansen "Multimodalitet, sjanger og design", i Kristiansand i morgen. Av ulike grunner blir det bare en kort visitt.

Sammen med Ture skal jeg snakke om hvordan posisjonsdata kan betraktes som affordanser for kontekstsensitive medier. Affordans brukes om modaliteters muligheter og begrensninger med hensyn til å frambringe mening. Summen av affordanser, knyttet til et mediums ulike represetasjonsformer (modaliteter), utgjør mediets samlede potensial for meningsskaping.

James Gibson, som først benyttet begrepet "affordance", knyttet dette til kvaliteter ved objekter miljø som bestemmer påvirker eller indikerer hvordan objektet kan brukes. Et trekk ved affordanser, i Gibsons forstand, er at de framkommer i møtet med et subjekt, slik at subjektets (kreative) evne til å ta i bruk objektet i miljøet er av betydning for oppfatningen av dets affordanser. Affordanser er med andre ord kulturelt betinget. Gibson poengterer imidlertid at affordanser ikke behøver å være observerbare for de aktørene som blir påvirket av dem - de kan altså virke i det skjulte.

Et av våre poenger er at ulike former for metadata må forstås som affordanser, da særlig knyttet til digitale medier med uttrykk som på en eller annen måte blir prosessert av en datamaskin før de møter brukeren.

To problemer:
1. Metadata er imidlertid ikke semiotiske tegn, siden de i utgangspunktet ikke observerbare for sluttbrukeren. Slik sett krasjer dette litt med det mer etablerte synet på multimodalitet, som er godt plassert innenfor sosialsemiotikken.

2. Metadata virker på tvers av representasjonsformene. metadata kan for eksempel brukes til å påvirke fremstillingen gjennom lyd, såvel som bilde osv.

Det er imidlertid liten tvil om at digitale metadata kan ha stor innvirkning på fremstillingen og tolkningen av observerbare tegn. Vi tar her spesielt for oss metadata som kan knyttes til posisjon. Metadata som kan knyttes til selve mediefilene (f eks i form av EXIF-data i bildefiler), noe som kan utnyttes både ved opptak og fremføring.
  • Bredde- og lengdegrad (GPS)
  • Høyde (altimeter)
  • Orientering (kompass)
  • Bevegelse (akslerometer)
Disse dimensjonene ved posisjonering, forstår vi som affordanser for kontekstsensitive medier.



Vårt konkrete case er bruken av Augmented Reality, ved School in the Park, i San Diego, USA. Noe jeg har pratet om tidligere.

Oppdatering: Kunne gjerne vist Robot Flâneur, som et eksempel.

6. juni 2011

En natt i fengsel

En særs inspireinde natt i et nedlagt fengsel.


 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket