JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

1. september 2003

September 2003

30.9.03

"Open Source" som formidlingsmodell

Jeg skal skrive et essay i vitenskapsteori og fristen for å levere en ideskisse kom litt bardus på meg. Noe det har til felles med det fleste andre frister jeg forsøker å forholde meg til :-)
Nå har jeg fått tenkt litt og tror jeg vil skrive om formidling av forskning i lys av "open source". Dagens forskningsformidling er, i det minste slik jeg kjenner den, preget av at forskningen langt på vei foregår i lukkede rom. I det minste i den forstand at man ikke forteller alt for mye om hva man holder på med før dette publiseres. Det handler i bunn og grunn om å levere "ferskvare" i de fora som per i dag er meriterende. Nettopp hva som er meriterende er det jeg ønsker å diskutere. I dag honoreres det produktet man til slutt presenterer, mens selve prosessen blir underordnet. Dette har etter mitt syn en rekke uheldige sider dersom siktemålet er at forskningsprosessen skal være så effektv som mulig, i den forstand at resulatene er viktigere for samfunnet enn hvem som faktisk fremlegger dem. Problemstillingen er selvsagt langt fra triviell, men jeg tror likevel dette kan være et tema som er godt egnet for et essay.

Forskning som "kollektivt gode"
I disse dager er det 20 år siden Richard Stallman postet et innlegg om GNU ("GNU's Not Unix") som etterhvert har fått stor betydning for det som senere er blitt kjent som "Open Source". Tankegangen som ligger til grunn for GNU har resultert i en rekke verdensomspennende prosjekt hvor et stort antall mennesker samarbeider om programmerings - og programeringsrelaterte oppgaver. Operativsystemet Linux og nettleseren Mozilla er trolig de mest kjente, men et utall lignende prosjekter frontes gjennom Sourceforge. Kort fortalt er fellesnevneren at sluttproduktet blir gitt gratis til brukerne, som også kan videreutvikle dette, forutsatt at andre gis samme tilgang og bruksrett som til den opprinnelige versjonen.
Programvare er en type produkt som blant annet karakteriseres av at verdien (må ikke forveksles med salgsverdien) øker jo flere utgaver som er i bruk. Kostandene ved å lage ekstra utgaver er samtidig tilnærmet lik null, noe som gir programvare et potensiale som det økonomene kaller et "kollektivt gode".  Kollektive goder kjennetegnes ved at en konsuments forbruk av godet ikke begrenser andre konsumenters muligheter til å forbruke det samme godet. Samtidig er et kollektivt godeikke-rivaliserende og ikke-ekskluderende.
Ideene bak Open Source har samtidig appell og påvirkningskraft på en rekke områder i samfunnet. Et eksempel er Douglas Rushkoffs bok Open Source Democracy - How online communication is changing offline politics. Rushkoff tar her til orde for at selv-organiserende, desentraliserte systemer hvor den enkelte føler at deres innsats gir et bidrag til heltheten har betydning for hvordan vi tenker omkring utviklingen av det moderne demokratiet.

Et moderne kunnskapssyn understreker at kunnskap er noe som best utvikles gjennom prosesser der individet er en aktiv del av et faglig kollektiv (se f eks Levende Kunnskap og Forholdet mellom kollektiv og individ i læreprosessar for noen kjappe stikkord). Til tross for dette favoriserer det nåværende systemet individuell innsats framfor bidrag som er direkte rettet mot å maksimere kollektivets samlede kunnskap. Jeg ønsker med andre ord å problematisere og diskutere det rådende systemet for vitenskapelig meritering og diskutere mulige alternativ. Bakgrunnen er delvis en hypotese om at endringer på dette området vil tvinge seg fram uansett. Først og fremst på grunn av ulike teknologier knyttet til Internett og deres direkte og indirkete påvirkning på andre deler av sanmfunnet.

Human- og samfunnsvitenskapene kan sammenlignes med utviklingen av programvare i den forstand at de er kunnskapsintensive, samtidig som de primært jobber med "ideer" og formidlingen av disse. Det kan være grunn til å tro at størst mulig åpenhet rundt alle deler av en forskningsprosess vil kunne øke den samfunnsøkonomiske nytteverdien (blant annet er Reeds lov er interessant i denne sammenhengen), på en måte som er sammenlignbar med prosessene knyttet til utviklingen av åpen programvare. Problemstillinger knyttet til individuell meritering versus kollektiv / samfunnsmessig nytte er interessant å diskutere. Hvilke incentiver oppmunterer i dag til faglig innsats? Hvilke incetiver kan en se for seg i tiden fremover? Hva er en ønskelig utvikling sett fra et samfunnsmessig ståsted?

Uten å ha referansene parat vil det opplagt være en rekke interessante historiske paralleller knyttet til forholdet mellom individuell og kollektiv kunnskapsdannelse.
Et interessant apropos er kanskje Massachusetts Institute of Technology (MIT). For drøyt to år siden  lanserte MIT sitt pilotprogram OpenCourseWare. Nå har universitetet i det stille lagt ut videoopptak av forelesninger for 500 ulike kurs (riktignok av en total på 2000) til gratis nedlasting over Internett.
03.10.03: Må huske å se nærmere på "Open content and value creation av Magnus Cedergren.

Hadde jeg hatt stemmerett

Hadde jeg hatt stemmerett

i USA, ville trolig min stemme gått til Howard Dean. Om ikke annet så på grunn av disse 7 punktene :
1. No one owns the Internet
2. Everyone should be connected
3. The Internet's value comes from its openness
4. The Internet?s openness should be promoted
5. The Internet is a democracy of voices, not primarily a broadcast medium
6. The Internet is not perfectible
7. The Internet is just at the beginning

GNU 20 år

Historien om Open Source tok en ny vending med Linux og Linus' berømte innlegg på comp.os.minix lista i 1991, men Open Source er eldre enn som så: 20-års jubileet ble rundet i helga. Den 27. september 1983 postet Richard Stallman et innlegg omGNU ("GNU's Not Unix") som etterhvert har fått stor betydning for Open Source.

29.9.03

Barn er reflekterte i forhold til medievold

På vegne av mange ... Nja det vet jeg vel egentlig ikke noe om, men jeg har i det minste hatt sans for argumentene om at vold vist i nyhetsmediene er vel så problematisk som den fiksjonsvolden vi serveres på film og i dataspill. Dette er sikkert dokumentert i andre undersøkelser også, men denne britiske rapporten gjør i alle fall en grundig jobb (les kortversjonen eller hele rapporten som PDF). Så vidt jeg kan se i farten tar ikke undersøkelsen opp problemstillinger om hvorvidt medievold er skadelig (for eksempel ved svekket evne til empati), men argumentet om at barn har vanskelig for å skille mellom virkelig og fiktiv vold synes å være svekket.

Telefoni over W-LAN

Telefoni over W-LAN

Det har selvsagt bare vært et tidsspørsmål før dette måtte komme, IP-telefonen som kommuniserer over trådløst nett. Sammen med tjenesten som Telio (se post om dette mm) leverer må dette ha et potensiale, om ikke annet så blant de som kommer inn under kategorien "early adopters". En ADSL-router med trådløst nettverk har jo etterhevrt blitt svært så billig, supplert med en skikkelig antenne kan du snart starte din lokale teleoperatør.
Det neste produktet som nok ikke lar vente alt for lenge på seg er en GSM- eller UMTS-telefon med støtte for W-LAN.

Mer om blogger og ISSN

Mer om blogger og ISSN

Avslaget om tildeling av ISSN-nummer til denne bloggen kom kjapt og (må jeg innrømme) ikke helt overraskende. Nettsiden betraktes som en "kontinuerlig oppdatert hjemmeside og ikke vanlig periodisk dokument. /../ ISSN Norge har bestemt at hjemmesider (inkludert blog)ikke tildeles ISSN." Man har bestemt seg og stenger døra. Akkurat det står ISSN-Norge fullstendig fritt til å gjøre, men argumentet er etter min mening utrolig tynt.
Problemet er at dersom en tar utgangspunkt i retningslinjene for tildeling av ISSN-nettdokument ser en at "et nettdokument må ha en felles tittel, være nummerert eller datert på en eller annen måte og inneholde faglig stoff. URL-en må vise til selve nettdokumentet og ikke til utgivers hjemmeside.Dette kunne jo nesten gått for å være en definisjon av en "blogg". Jeg sliter derfor massivt med å se hva som er forskjellen pådenne arkiverte versjonen av bloggen (fra juni 2003) og denne redigrete "utskriftsversjonen" av den samme nettsiden. Blir det et periodikum straks jeg tilbyr en utskriftsversjon? Hva om utskriftsversjonen kun fås mot betaling, på papir? Ender man med å gi A.J. Liebling rett i at "freedom of the press belongs to whoever owns one". Holder det dersom innholdet trykkes på glossy papir, i farger? Det henger ikke helt på greip.
Slik jeg ser det snakker vi om et problem som kan minne om det Se og Hør har skapt ved å definere seg selv som avis (mer om dette). Man har definert et sett av kriterier, noen oppfyller kriteriene, men kommer i konflikt med de intensjonene som den som har satt opp kriteriene hadde da disse ble utarbeidet. I slike situasjoner må det endringer til. Enten får ISSN-Norge endre kritereiene eller så bør de begynne å godkjenne weblogger etc som "på en eller annen måte inneholder faglig stoff". Slik reglene håndheves per i dag innebærer det en undervurdering av det innholdet som produseres for en gruppe viktige elektroniske medier, en situasjon vi bør komme oss vekk fra jo før jo heller.

Import av kunnskap

Import av kunnskap

Jeg visste jo at det var ille, men...
I heftet Internasjonalt forskningssamarbeid - Utfordringer og anbefalinger, utgitt av NHD står det : "Norsk forskning utgjør mindre enn 0,5 prosent av den totale forskningen i OECD-området, mens analyser tyder på at 99 prosent av produktivitetsveksten skyldes FoU utført i utlandet."
Det trenger isolert sett ikke være så ille som det høres ut, men når en i tillegg får vite at norske forskningsbevilgninger øker minst i Norden samtidig som den norske forskningen har lavere kvalitet enn den forskningen som foregår i våre naboland skjønner også jeg at det er grunn til å bli bekymret. I tillegg er svært få utenlandske investeringer i Norge knyttet til lokal kunnskap og kompetanse, noe som faller sammen med at norske innovasjoner ikke blir kommersialisert i tilstrekkelig grad. Enden på visa er at kun19 prosent av norsk eksport er høyteknologivarer. Til sammenligning er tallene 60 prosent i Sverige og 51 prosent i Finland.
Det står med andre ord ikke særlig bra til i gamlelandet.

28.9.03

Om moms på medier eller innhold

Om moms på medier eller innhold

Har ment å skrive om dette en stund, men ender opp med å slutte meg til Jostein Gripsrud. Han skriver i lørdagens DN: "Undertegnede mener Se og Hør stort sett er et ganske uintelligent og rildels uapetittlig blad med vulgært formulerte reaksjonære meninger på lederplass. men dette gir ikke legimitet til en ekstra skatt på denne publikasjonen som andre mdieprodukter med uintalligent og uappetittlig innhold slipper. eneste farbare vei er skattemessig lik behandling av alle trykte medier..."
Når det er sagt, hvilke argumenter står igjen for å skille for eksempel en lydbok fra en tryk bok, eller en nettavis fra en trykt avis. Hvorfor er det momsfritak på bøker mens du betaler moms på filmateiseringen av boken når du kjøper den på DVD elller VHS? Den eneste konsekvente avgiftspolitikken vil etter mitt syn innebære at alle medier som formidler et meningsinnhold bør behandles likt. Det vil komme til å omfatte mye. For mye til at vi tar oss råd til momsfritak. Jeg tror det fører oss i retning av full moms på alle medier i et system med mer omfattende ordninger for direkte støtte til "meningsbærende", norske medier.

27.9.03

Open Source Democracy

Open Source Democracy

I en bok med tittelen Open Source Democracy - How online communication is changing offline politics(også tilgjengelig som PDF) har Douglas Rushkoff har skrevet om hvordan 'open source'-bevegelsen påvirker  samfunnet, på helt andre områder enn utvikling av programvare. Rushkoff mener at selv-organiserende, desentraliserte systemer hvor den enkelte føler at deres bidrag har betydning vil påvirke hvordan vi tenker omkring utviklingen av det moderne demokratiet. Boken er utgitt via Demos, en britisk organisasjon som interesserer seg for hvordan det polistiske systemet påvirkes og endres, blant annet gjennom kommuniksjonsteknologi.

26.9.03

Nye former for mobil kommunikasjon

Nye former for mobil kommunikasjon


Nokia har alltid vært flinke til å ligge i forkant av hva trendnissene vil ha. Kvaliteten på telefonene har jo vært så som så, men det spiller ikke så stor rolle annet enn i bedriftsmarkedet. Denne gangen synes jeg Nokia har vært spesielt flinke og kommet opp med en produktserie knyttet til bruk av bilder som vi neppe har spesielt bruk for, men som virker morsom og som definitivt varsler en spennende utvikling.
Image Frame er vel det straighteste produktet, en liten skjerm med ramme som kan vise elektroniske bilder i stua eller på kontoret. Image Frame SU-7 er en variant som også kan vise levende bilder. Litt perifert vil jeg tro, men Nokia har neppe laget produktet uten å ha tro på markedet. Større tro har jeg på Kaleidoscope som lar deg vise bilder til venner, men slik at kun en person ser bildene av gangen. Prises den rett må det bli en skuksess blant tenåringer. Min personlige favoritt er imidlertid Medallion I og  Medallion II, halssmykker som viser elektroniske bilder i 96x96 pikslers oppløsning. Tøff. Sist, men ikke minst Nokia 7600, en "telefon" som ikke lenger ligner særlig på det vi forbinder med noe å snakke i. Om den er funksjonell som telefon tviler jeg litt på, men det er neppe poenget heller.
Bilde- og videofunksjoner på mobile enheter kan jo ha enkelte uheldige sider, men jeg er først og fremst fascinert av hva dette kommer til å bety for fotografiet som personlig utrykk. Spesielt produkter som Medallion, men også Kaledioscope gjør bilder til en del av den enkeltes identitesbygging på en lang mer eksplisitt måte enn noe vi har sett tidligere.
Det er nok bare et tidsspørsmål før disse enhetene utstyres med Bluetooth eller en tilsvarende teknisk løsning slik at de kan kommunisere med hverandre. Se for eksempel for deg et halssmykke som endres avhengig av hvem du møter, eller enda bedre; endres etter hvor mange av dine venner (sammenligner med lista som er lagret på SIM-kortet ditt) du til enhver tid har i nærheten av deg. konseptet burde også egne seg for en teknisk avart av speed-dating. osv osv

Tilgjengelighet og webdesign

Tilgjengelighet og webdesign

DELTA-senteret hadde en meget bra side på norsk om tilgjengelighet til websider. Den fantes på denne adressen (http://www.delta.oslo.no/internett/WAI/retningslinjer.htm). Problemet er bare at denne og tilhørende sider er borte. Nå finner man i beste fall fram  til Sosial og helsedirektoratets nettsider hvor man beklager at man ikke har fått rotet med seg disse nettsidene i en eller annen flytteprosess.
Heldigvis har Hufthammer sine sider oppe fremdeles :-)  Sosdep. kunne i det minste spandert på seg å legge ut en peker....

Fagspråk eller vern om "egne sirkler"

Fagspråk eller vern om "egne sirkler"

Denne uken ga Ryssdalutvalget sin innstilling til ny universitetslov. Den er det mange som av forståelige grunner ikke er særlig happy med, men det skal jeg la ligge for denne gang. Jeg heftet meg i stedet ved Morgenbladets artikkel der et av utvalgsmedlemmene, Rigmor Austgulen, forteller at"? Den juridiske språkmakten gjorde det svært problematisk å sitte i utvalget" og " ? Jeg har aldri tidligere merket det så klart at det språket som gjelder kan være et demokratisk problem. Vi kom opp i juridiske diskusjoner som det viser seg at fagfolk faktisk strides om. Men vi fikk høre at dette var spørsmål som var avklart innen jussen. Etterpå fikk vi høre av andre jurister at dette er slett ikke avklart."Jeg forstår begrunnelsen for fagspråk, kanskje særlig innen jussen, men det gir ingen unskyldnig for å utrykke seg krøkkete. Ethvert fag har sine termer som "definerer fagets egenart", men som også bidrar til å gjøre tverrfaglig arbeid adskillig vanskeligere enn hva det burde vært. At høyst oppegående folk har problemer med å skjønne hav jurister egentlig snakker om er dessverre bare et av mange eksempler på det.

25.9.03

Kompromiss om europeisk patentlovgivning

Kompromiss om europeisk patentlovgivning

Ikke helt enkelt dette her, men jeg håper jeg har fått med meg det vesentligste. Sikkert er det i alle fall at EU-parlamentet vedtok direktivet som gjør det mulig å patentere datarelaterte oppfinnelser, dog med en del tillegg som skal forhindre patentering av ren programvare.
Bakgrunnen for arbeidet med direktivet har vært et ønske om å lovfeste europeiske patentkontors praksis med å gi patent til datarelaterte oppfinnelser. Siden 1978 skal det være gitt 30.000 programvarepatenter i europeiske land.
Motstanden mot direktivet har først og fremst vært begrunnet av en frykt for «amerikanske tilstander». Det vil si; at det skal bli mulig å ta patent på en idé eller et fenomen og at man dermed overlater tvistesaker omkring et patents gyldighet til rettsystemet.

Direktivet tillater ikke patent på forretningsideer, matematiske metoder eller lignende. En sentral formulering er "data-implementert oppfinnelse", noe som forstås som en oppfinnelse som kun fungerer ved hjelp av en datamaskin, et datanettverk eller andre former for programmerbare innretninger samtidig som en eller flere ikke-tekniske egenskaper skyldes ett eller flere dataprogrammer. For at en slik oppfinnelse skal være patenterbar må flere kriterier være oppfylt: Oppfinnelsen må innebære en ikke-triviell nyvinning som har et klart teknologisk preg samtidig som det må kunne ha en klar anvendelse.
Direktivet sier også at det ikke skal være lov å avslå bruk av patentert teknologi når dette er nødvendig for å kommunisere mellom to adskilte datasystemer, en formulering som kan oppfattes som et redskap for å tvinge store aktører til større åpenhet omkring sine programmeringsgrensesnitt.
I en orientering til pressen understrekt saksordføreren at EU-parlamentet i praksis har omskrevet det opprinnelige utkastet fra EU-kommisjonen, et tegn på at parlamentet og kommisjonen er på kollisjonskurs. Det er derfor sansynlig at kommisjonen vil avvise vedtaket slik at det i "beste" fall går lang tid før dette nedfelles i medlemslandenes lovgivning.

Les mer i IT-avisen og Digi.

ISSN og weblogger

ISSN og weblogger

ISSN (International Standard Serial Number) er et system for å identifisere periodiske publikasjoner, også elektroniske, på samme måte som ISBNtildeles publikasjoner som kommer ut én eller noen få ganger. Den norske ISSN-avdelingen har imidlertid valgt å definere en blogg som en "kontinuerlig oppdatert hjemmeside og ikke vanlig periodisk dokument" (jmf andresjas forsøk på å registrere sin blogg for et års tid siden). Jill slapp gjennom nåløyet fordi hun som vanlig var først ute :-)
På siden som gjelder ISSN til nettdokument skriver ISSN Norge: "Fordi nettdokument er så flyktige og i så stor forandring, er restriksjonene for tildeling av ISSN noe større for publikasjoner på Internett enn for trykte dokument." Senere: "Et nettdokument må ha en felles tittel, værenummerert eller datert på en eller annen måte og inneholde faglig stoffURL-en må vise til selve nettdokumentet og ikke til utgivers hjemmeside." Ut fra denne teksten er det vanskelig å forstå at en blogg med hovedsaklig faglig innhold, definert tittel, datering og permanente lenker ikke oppfyller kriteriene for ISSN. Etter å ha sett artikkelen Compatibility of Weblogs and ISSN (via Zeldman) er jeg enda sikrere på at dette er en god sak.
Tror sannelig jeg skal søke....

24.9.03

P2P-telefoni

P2P-telefoni

Skype er P2P-programvare som gir kryptert telefoni over IP. Programvaren er lastet ned over 600.000 ganger i løpet av noen få uker. At det er de samme folkene som utviklet fildelingstjenesten KaZaA som står bak Skype borger kanskje for at her snakker vi om en ny "killer-application". Kortversjonen om teknologien bak er et greit sted å begynne, deretter kan du kikke på en litt mer teknisk introduksjon til P2P-telefoni.
Skype hevdes å fungerer smertefritt, også gjennom brannvegger og routere. Programvaren presenterer brukerne for en liste over hvilke av deres personlige kontakter som til enhver tid er online. Kombinasjonsløsnninger av P2P-telefoni, instant messaging og tjenester ala iChat kan dermed høres ut som en interessant videreutvikling.

Foreløpig kan Skype kun kommunisere til andre kienter tilknyttet et IP-nettverk (internett), men dersom utbredelsen blir tilstrekkelig kan det ikke være lenge til noen tilbyr en kobling mot det eksisterened telefonnettet. Det finnes allerede aktører som tilbyr lignende tjenester mot betaling. Vonage er et amerikansk eksempel.
Jeg forventer et tilbud fra min bredbåndsleverandør i løpet av noen uker :-)
25.09.03: Joda, jeg er bare ikke helt oppdatert. Telio er et norsk selskap som allerede tilbyr en kobling mellom IP-telefoni og det ordinære tele nettet. Dersom du har fast tilgang til internett (i prakisis ADSL for de fleste privatperoner) kan du ringe så mye du bare vil for en månedlig avgift på 159,- kroner. Du må altså ha bredbånd for å kunne bli kunde, noe som fort koster deg 3-400 kroner i måneden, men deretter stilles det ingen krav til de telefoner du ringer eller mottar samtaler fra. For samtaler til utlandet er de første 100 minutter hver måned helt gratis.
Trådløs telefoni over W-LAN blir vel det neste. En kombinasjonen av en liten bærbar "PC" og en Bluetooth-kobling mot mikrofon / headset burde gjøre susen.
25.09.03: Takk til Morten for tips om denne artikkelen i Digi. Her beskrives SIPphone som kan kobles direkte til  en vanlig Ethernet-kabel. Telefonen konfigurerer seg selv straks den merker at den har et signal og kan brukes uansett hvor det koples til Internett. Apparatet kan brukes fra innsiden av brannmurer, og benytter dynamisk IP-adressering. Haken er foreløpig at en SIPphone bare kan brukes mot andre SIPphoner, men det kan jo likevel være kjekt dersom slekt/venner/kjæreste bor noen hundre mil borte. 130 dollar for to apparat er ikke akkurat avskrekkende.

Vissvas

 

med ett ble jeg så avsindig lei
av å sitte her foran PCen

skrivende, meningsfylt vissvas

har heller lyst til å sveve under taket
tenke på noe ganske annet

nærmere kommer jeg kanskje ikke

Argument for Tobinskatt

Argument for Tobinskatt

DN.no skirver at "en hittil hemmeligholdt rapport viser at det nå bedrageritiltalte rederiet OVDS spekulerte i valutamarkedet for svimlende 63 milliarder kroner i løpet av en fireårsperiode på 90-tallet". Eksemplet er kanskje ekstremt, men langt fra enestående. Skatt på slike (meningsløse - i den forstand at det eneste formålet er å tjene penger) transaksjoner, såkalt Tobinavgiften var en av kjernesakene ved opprettelsen av ATTAC.
Deler av argumentasjonen i forrige post er relevant her også. Enkeltaktører handler ut fra egennyttige motiver, uten særlig tanke for hva som gavner kollektivet.

Logikken i kollektive handlinger

Logikken i «kollektive handlinger»

Hadde egentlig tenkt å skrive om dette i forbindelse med valget, emn slik ble det nå en gang ikke. Det hele ble glemt, men kom så smått fram fra hjernekista i går kveld da jeg tumlet rundt bant Nikos Salingaros skriverier. Ytterligere påfyll kom i dag morges når jeg ser at FrP i Bergen ønsker folkeavstemning om bybane. Heldigvis ser det ut at dette blir avvist, BT  gjør sitt for å holde liv i underholdningsdemokratiet.
Hva er så galt med folkeavstemninger da? Det forklares i det minste delvis av denne artikklen, "The Logic of Collective Action" (sjekk denne også), skrevet med utgangspunkt i Mancur Olsons 40 år gamle bok med samme tittel. Olsons tese er at "rational, self-interested individuals will not act[voluntarily] to achieve their common or group interests".
Kollektivtransport i byene er et godt eksempel på hvordan dette fungerer i praksis. Hver eneste dag sykler jeg hjem langs en firefelts vei hvor trafikken alltid står i stampe. Det er selvsagt mange faktorer som spiller inn, men det er ikke vanskelig å se for seg at dersom knapt halvparten av de reisende brukte kollektive transportmidler ville den totale tiden brukt på transport gå ned, noe som ville vært en gevinst for samfunnet. Få av oss vil imidlertid være blant de som reiser kollektivt for at andre skal komme raskere hjem fra jobb. For å løse slike kollektive problem har vi et politisk system, et system som skal bestemme på vegne av alle individene. Ikke motsatt, der individene betemmer på vegne av systemet.

Noen av de samme mekanismene er også bakgrunnen for at lobbyvirksomhet er så lønnsomt. En liten gruppe kan enes om et felles mål fordi det er mulig å bygge tette relasjoner mellom individene/bediftene knyttet til et felles problem. Gruppens medlemmer gir og tar fordi man er innenfor en avgrenset sfære hvor det eksisterer gjensdig tillit mellom partene. Gruppen kan dermed forfekte sine standpunkt på en enhetlig og effektiv måte. Den "tause marioritet"  vil imidlertid ikke klare å organisere seg på samme måte (skjønt det finnes hedelige forsøk, som f eks Kollektivkampanjen), fordi den enklete handler rasjonelt ut fra sine egne behov og interesser, ikke med utgansgpunkt i hva som er best for samfunnet.

Kopierbarhet

Kopierbarhet

At (nett)avisene kopierer hverandres innhold er ikke noe nytt. Denne artikkelen i Computerworld (publisert i dag morges) gjør meg imidlertid litt slapp på nettmedienes (eller kanskje heller nettjournalistenes) vegne. Så vidt jeg kan se er "skriver Aftenposten" det eneste som skiller teksten fra denne, publisert av Aftenposten (i går kveld).
Kaster kanskje stein i glasshus her. Blogging handler jo stengt tatt om noe av det samme, men innenfor "bloggkonvensjonen" finnes i det minste referansepekeren, noe som stort sett glimrer med sitt fravær i nettavisene.

23.9.03

Design methods, emergence, and collective intelligence

«Design methods, emergence, and collective intelligence»

Dette må være den ultimate overskrift for en med interesse for informasjonsdesign, forholdet mellom individ og kollektiv og hvordan dette til sammen påvirker opplevelsen av informasjon på en uforutsigbar måte. At mannen som har skrevet artikkelenNikos A. Salingaros, jobber med anvendt matematikk og interesserer seg for arkitektur og byplanlegging bidrar til å øke forventningene ytterligere. For virkelig å toppe det hele, han har skrevet en rekke artikler innen samme tema.
Jeg kan godt se for meg at Salingaros ikke er populær blant arkitekter. "The main message is that architecture should be based on principles that stand scientific scrutiny and experimental test", noe som neppe gir så stort rom for kunstnerisk frihet som mange kanskje ønsker seg. På den annen side, gitt en sammenheng mellom byplanlegging og informasajonsdesign for digitale medier (jøss der fikk jeg brukt en boktittel :-) er det ikke vanskelig å se for seg at her må det finnes interessante poenger i skjæringspunktet mellom informasjonssturktur, visualisering og formal logikk, her representert ved datamaskinen.
Jeg må snart mure meg inne å lese.
Too much! Ennå en bok, online, fra samme mann. Titlene må han ha skrevet for å gi meg søvnløse netter :-) Sjekk Principles of Urban Structure med overskrifter som "Theory of the Urban Web", "Urban Space and its Information Field", "Pattern Language and Interactive Design" og "The Information Architecture of Cities".
Jeg vet jeg kan for lite, men hvordan i alle dager kan jeg ha unngått å støte på dette tidligere? Jeg har en lenkebase som  nettopp rundet 3000 artikler. Jeg skal kanskje ikke påstå at alle er faglig relevante, men Salingaros er ikke registrert en eneste gang, før i dag!!

O skrekk. Det slår meg plutselig at kanskje har Salingaros gjort dette så grundig at jeg igjen må ut på leting etter ideer jeg inbiller meg er mine egne. Vanskelig, men morsom, bransje dette her.

Smått er godt

Smått er godt

Dette er sikkert gammel nytt for flere av dere, men jeg har ikke sett denne artikkelen av Joel Spolsky før (fant den via Many-2-Many). Utgangspunktet er et spørsmål som nok er felles for de fleste som sysler med en eller annen form for teknologi: "why is it that some of the biggest IT consulting companies in the world do the worst work?". IT kan her byttes med hva som helst eller utelates fullstendig, dette gjelder alle bransjer vil jeg tro.
Spolsky analogi til McDonalds og kokkekunst er underholdende i seg selv, men han ender etterhvert opp med følgende oppskrift :
  1. Some things need talent to do really well.
  2. It's hard to scale talent.
  3. One way people try to scale talent is by having the talent create rules for the untalented to follow.
  4. The quality of the resulting product is very low.
Kanskje ikke så oppsiktsvekkende, men definitivt en trøst for alle som aldri vokser seg store.

Likestilling, økonomi og yrkesvalg

Likestilling, økonomi og yrkesvalg

Jill har en utførlig kommentar til min posting om kvinneandelen innen høyere utdanning. Hennes poeng er at kvinneandelen har vært høy lenge, men at dette ikke gjenspeiles i antall stillinger på høyere faglig nivå (eksempel fra UiB). Mitt poeng var ikke å fokusere på kvinneandelen innen høyere utdanning som noe negativt. Jeg vil gjerne ha flere kvinner i vitenskapelige stillinger, forsåvidt på samme måte som det hadde vært poitivt med flere menn i grunnskolen. Det er ikke særlig tvil om at kvinner (forhåpentligvis foreløpig) i mange tilfeller blir forfordelt av et system som favoriserer (over)ambisiøse menn. Ikke minst derfor er jeg nysgjerrig på hva som er årsaken til at gutta ser ut til å gjøre andre valg.
Jeg er ikke helt på hjemmebane her, men denne statistikken (se også tabellen nedenfor) forteller litt om utdanningsvalg og kjønn.
Prosentandel av grunnkurselever som har pekt på at ulike forhold er viktige ved valg av yrke.

AllmennfagYrkesfagI alt
 JGI altJGI alt 
Mulighet for høy inntekt36554430443841
Få et arbeid som tilfredstiller faglige interesser91848890848788
Få et arbeid der jeg kan få brukt evnene mine91838787829486
Få et arbeid som krever kort eller ingen utdanning1425874
Muligheter til å få en ledende stilling13231813201717
Muligheter for selvstendig arbeid30333131383533
Mye samarbeid med andre mennesker47334158364643
Få et arbeid som gir meg kontakt med mennesker58344765324847
Sikkert arbeid/store muligheter for å få jobb76717477747574
Få et arbeid der jeg kan hjelpe andre mennesker43193154183030
Store valgmuligheter når det gjelder arbeidssted33293127323030
Muligheter for jobb på hjemstedet16211828343124
Mye fritid og ferie9171211132112
Få et yrke som egner seg til å kombinere med å ha barn38273348263635
Jeg beveger meg sikkert i et landskap som jeg ikke har særlig greie på, men drister meg likevel til en mulig konklusjon knyttet til at høyerer utdanning relativt sett betaler seg dårligere enn hva tilfellet var tidligere (for 20-30 år siden) og at det er her vi finner hovedgrunnen til at menn velger dette bort. Mange av de (menn) som i dag sitter i vitenskapelige stillinger gjorde sine yrkesvalg på et tidspunkt hvor de økonomiske utsiktene knyttet til lang utdanning var langt lysere enn hva de er i dag. Den ikke fullt så oppløftene koblingen mellom økonomi og menns yrkesvalg synes å være at parallelt med at kvinneandelen innen akedemia øker synker det relative lønnsnivået. Hva som eventuelt kan utpekes som "årsak" og "effekt" tør jeg imidlertid ikke ha noen formening om.

22.9.03

Listamatic

Listamatic

Stadig tøffere for de som lever av webdesign? Eller kanskje livet blir lettere. Listamatic er i alle fall en tjenste som fikser det meste når det gjelder å tilpasse lister ved hjelp av CSS.
Lurer på om dette er nok et argument for å innføre CSS for fullt, selv for studenter uten forkunskaper.
27.09.03: Enda bedre, List-O-matic finnes nå som extention til Dreamweaver, da med navnet List-O-rama.

Information overload

Information overload

Tok i bruk Bloglines for noen uker siden, etter å ha brukt AmphetaDesk i en periode. Før den tid var jeg henvist til å klikke meg rundt via bloggrollen min. Bloglines fungerer aldeles utmerket, tjenesten gjør akkurat det jeg trenger den til å gjøre. Problemet mitt er at først nå blir det synlig for meg hvor mye jeg faktisk ikke får med meg. En løsning er selvsagt å fjerne RSS-feedene frakollektive blogger som Boing Boing og Metafilter som oppdateres ustanselig, men uansett sitter jeg igjen med et tredvetalls nettsteder som i snitt bidrar med 5-10 poster daglig. Selv det blir til tider i overkant av hva jeg rekker over. Dessuten blir jeg lettere stressa av å skumme gjennom flere titalls saker i løpet av kort tid. Problemet er rett og slett at for mye av det jeg kommer innom interesserer meg
Lurer nesten på om jeg skal begynne å bruke bloggrollen igjen, lykkelig uvitende om det jeg "går glipp" av. Alternativt kan jeg kanskje forsøke å bli litt snevrere med hensyn til hva som interesserer meg.

Digital godkjenning av ytringer

Digital godkjenning av ytringer

«How big brother and big media can put the Internet genie back in the bottle»John Walker, utvikleren bak "tale-over-IP"-tjenesten SpeakFreely, har besluttet å stanse videre utvikling av programvaren som så sin spede begynnelse så tidlig som i 1991. Det er nok flere grunner til dette, men de mest tungtveiende summerer Walker opp i en lengre artikkel om fremtidens internett, noe som ifølge Walker ser ut til å bli et nettverk der brukernes anonymitet blir ofret til fordel for et system som gjeninnfører et kommunikasjonsmønster med klart (teknologisk) definerte mottaker og senderroller.
La oss håpe han tar feil, men argumentasjonsrekken synes temmelig overbevisende. Artikkelen er lang, men en rask skumming av innholdet tyder på at dette er vel verd å bruke tid på.

Tabloidisering

Tabloidisering

Det er ikke bare Se og hør som er i bevegelse om dagen. Det er en kjent sak at Dagens Næringsliv har slitt en god stund, spesielt på nett. DN skriver ofte godt om medier og teknologi, spesielt i papirutgaven, men jeg dropper gjerne innom nettutgaven også. Her har det skjedd merkbare endringer i det siste og ikke til det bedre, om noen måtte tro det. I dag går det selvsgat mye i Statoil, men forsiden kan også skilte med overskrifter som "Ferske fjes i ny Idol", "Dropper bikini for øl", "Enkel sex for Rema 1000" og av alle ting "Hadde 250 hunder i leiligheten". Hva i alle dager er dette for noe tull, jeg oppsøker vel ikke en næringslivsavis derom jeg vil lese denne typen saker. Hvem i alle dager er målgruppa for noe sånt?
Skal jeg tippe vil jeg tro at synderen er et "kyrete" publiseringssystem som lar saker i kategorier som sjelden blir oppdatert bli liggende lenge på forsiden. Det er den snille versjonen. En annen er at redaksjonen i DN er lettere bevisstløs.

19.9.03

Fremtidig kvotering(?)

Fremtidig kvotering(?)

Jeg har vel allerede rukket å bli i eldste laget, men yngre menn som satser på en akademisk karriere innen humaniora kan trolig se fremtiden lyst i møte. Allerede nå er det 60% kvinner innen høyere utdanning og jeg ville ikke bli alt for forbauset om andelen skal ennå noen hakk opp. Siste ekstremeksempel er masterstudiet i journalistikk ved UiO hvor 20 av 21 er kvinner. Om noen år kan kanskje menn regne med å bli kvotert inn :-)
Matematikk og IT er de eneste områdene hvor gutta fremdeles er i overvekt. Det samme gjelder de som tar doktorgrad, foreløpig uavhengig av fag, men det varer nok ikke lenge.
Lurer på hva resten av gutta holder på med. De søker seg jo ikke til yrkesfag heller. Kanskje alle vil bli børsmeglere?

Gleder meg

Gleder meg

Det tilhører ikke akkurat de store begivenheter i livet, men en bærbar 1GHz PowerPC G4, 512MB DDR266 SDRAM, 60GB Ultra ATA Drive, Combo Drive (DVD-ROM/CD-RW) med Airport Extreme kan bli moro det og.

18.9.03

Fortelling om/med teknologi

Fortelling om/med teknologi

Alltid kjekt å kunne fortelle flere ting på en gang. Denne flashen gir en liten romantisk/teknologisk hverdagsfortelling, samtidig som vi får kikket på den nye Sony-Ericsson P810. Her er det med andre ord noe for enhver smak.
Jeg tror sannelig denne fyren minner om meg i en ikke alt for fjern fremtid :-)

Lav motivasjon

Lav motivasjon

Jeg har vært borte fra PCen i nesten en uke og sliter med lysten til å trykke på tastaturet. Denne posten blir med andre ord en form for egenterapi. Helst har jeg lyst til å gå meg en tur, men det kommer seg vel.
Vet ikke om dette skyldes en for brå overgang fra en flott fjelltur, med klatring i grotter, på Sognefjellet eller at jeg har vært i Trondheim på kurs i vitenskapsteori med påfølgende veiledning. Det siste er som vanlig både opptur og nedtur på samme tid. Opptur fordi jeg får klarere fokus, nedtur fordi jeg må utelukke mange interessante problemstillinger. Jeg var i ferd med å havne vel langt inn på fagområder som jeg har for lite kunnskap om. Antropologi, sosiologi og (bio)psykologi, for å nevne noe. På tide å komme seg på rett kjøl med andre ord. Heldigvis ser dette ut til å bli kimen til et forskningsdesign. Her er jeg imidlertid ikke helt på hjemmebane. Får kanskje begynne med å kikke litt på dette, samt denne boken.
I forbindelse med vitenskapsteorien skal det skrives essay knyttet til vitenskapssosiologi, vitenskapshistorie, forskningspolitikk, -etikk eller -metode. Hadde det ikke vært for at Jill og Torill allerede har gjort det hadde det vært fristende å drøfte "mulige endringer i fagets måter å produsere kunnskap på" med utgangspunkt i blogger. Forskningsetikk knyttet til "feltarbeid" på nettet er kanskje en annen mulighet. Eller kanskje er det like greit å kline til å begynne og diskutere spørsmål om transformerbarhet, troverdighet og sannhetsgehalt, knyttet til digitale medieobjekter. Kanskje det kunne være noe som fikk motivasjonen opp et par hakk.

15.9.03

«Everyone I know goes away in the end»

«Everyone I know goes away in the end»

Det er ikke mange artister jeg virkelig tror på og som forteller historier som rører meg, Johnny Cash var en av de få. Så er det bare å håpe at for eksempel Steve Earle greier å ta opp arven.

12.9.03

Spesiell "hjemme hos"-reportasje

Spesiell "hjemme hos"-reportasje

Denne reportasjen er fra magasinet Homes & Gardens som over tre sider tok leserne med til "Hitler's Mountain Home" (via Joi Ito). E interessant tidsbilde, men ettersom bladet kom ut i november 1938 får en slik reportasje unenktelig en betydelig politisk slagside selv om innholdet i og for seg er trivielt.
Jeg kunne sikkert spunnet videre på et tema ala "trivialisering av politikken" eller lignende og kanskje sagt noe om Se&Hørs ambisjoner mht å dekke det politiske liv, men det er sikkert best å la være.

11.9.03

Mobilbilder p? utstilling

Mobilbilder på utstilling

Bilder tatt med mobiltelefonkameraer kan brukes til mer enn MMS. Verdens første (?) fotokunstutstilling fullstendig basert på bruk av mobiltelefonkamera arrangeres av en gruppe som kaller seg Bromkameratene.  Utstillingen blir å finne i foajeen til Det Norske Teatret fra lørdag 13. september.
Bilder tatt med lav oppløsning kan gi fine effekter. Selv er jeg rimelig goft fornøyd med dette og dette og dette .... . Alle bildene tatt med et ordinært videokamera med samme oppløsning som de nyeste kameratelefonene.
12.09.03: Litt bakgrunnstoff som kan være interessant i forhold til denne utstillingen kan du lese i denne artikkelen, "Camera phones changing the definition of picture-worthy" i Japan Media Review. Mobilfotografering er allerede et utbredt fenomen i mange asiatiske land.

Opplasting av filer i Blogger

Opplasting av filer i Blogger

Må bare teste filopplastingen via Blogger, som har gitt gratisversjonen en rekke nye funksjoner, deriblant posting frem i tid. Filopplastingen ser ut til å fungere aldeles utmerket. (Flere bilder i fotobloggen dersom noen skulle være interessert i det.)
Filopplasting gjør kanskje ikke Blogger til førstevalget for fotoblogging, men funksjonen bringer dem utvilsomt et stykke på vei.

Før noen nevner MovableType eller lignende. Jeg har forsøkt, opptil flere ganger. Enten er det bare å erklære seg som skikkelig amatør eller så er min ISP og MT en dårlig match. Jeg har en ekkel anelse om at det første er tilfelle, men registrerer at et noenlunde tilsvarende system som WordPress lar seg installere uten noen problemer. Jeg venter imidlertid litt i påvente av en "final release" av WordPress.

10.9.03

Handlingsplan mot vold i dataspill

Handlingsplan mot vold i dataspill

Begrepet "gladvold" er trolig lite utbredt i regjeringskontorene. En pressemelding heter det at Regjeringen "vil vurdere ulike muligheter for å regulere detaljomsetningen av dataspill. Dette vil kunne innebære en konsesjonsordning." Som tiltak mot uønskede digitale medieuttrykk høres det temmelig naivt ut. Trolig vil det ikke bidra til annet enn et større piratmarked, eventuelt at spill kjøpes direkte fra utlandet i større utstrekning enn hva tilfellet er i dag. Rene online-spill sier det seg selv at vil være omtrent umulig å kontrollere.
Et annet virkemiddel som vurderes er endringer i straffelovens paragraf 382, som i dag omfatter voldsskildringer i video og kinofilm. Bakgrunnen er den henlagte anmeldelsen av spillimportøren KE Media for GTA3.

Kulturminsteren sier at "- Området er forsømt politisk. Halvparten av barn i alderen 8 til 15 år spiller dataspill over en time hver dag". Her er det ikke vanskelig å si seg enig i utgangspunktet, men en kan jo bli lettere deppa av konklusjonen departementet trekker. 
Jeg har ingen store problemer med å forstå at man i utgangspunktet har moralske motforestillinger mot scener som denne >>, men jeg er mildt sagt usikker på om man velger de riktige virkemidlene. Sett i lys av den nyligeavlysningen av voldsfilm- konkurransen arrangert av Mzoon.no (sjekk kommende debatt om dette) stiller jeg med en stor porsjon skepsis med hensyn til hvor gjennomtenkte Regjeringens tiltak egentlig er. Statens filmtilsyn kommer da også med knallhard kritikk av tiltaksplanen: "- Dataspørsmålet er blitt gjort til ren politikk, og da er ikke lenger de faglige synspunktene interessante", sier direktør Tom Løland i Statens filmtilsyn til Digi.noUtredninger om dataspill, laget på oppdrag fra SF gir fint lite belegg for de tiltakene som nå skisseres. Det virker som det handles hals over hode ettersom det bare er et halvt år siden en prøveordning med aldersmerking av dataspill ble innført. Ordningen skulle etter planen evalueres etter to år. 

På den positive siden kommer at Regjeringen ønsker å øke støtten til norskspråklige, ikke-voldelige spillprosjekter, gjennom å utvide årlige tilskudd fra 3 til 8 millioner kroner.
19.09.03: Morgenbladet skriver at Kulturministeren og departementet undergraver fagmiljøer som ikke danser etter deres pipe. Forrige ukes utidige utfall mot voldelige dataspill er bare siste eksempel i rekken.

Howard Rheingold - nesten Live

Howard Rheingold - nesten Live

Jeg har aldri opplevd å høre Howard Rheingold, men en liten erstaning er denne videofilen (fant den via Smart Mobs) med en drøy times opptak av et av et foredrag han holdt i Amsterdam. Han snakker selvsagt mye om det han tar opp i den siste boka, men med utgangspunkt i spørsmål fra tilhørerne. Mye interessant med andre ord, både når det gjelder anvendelse av teknologi, sosiologi, antropologi og fremtdig mediepolitikk.

9.9.03

For sen, igjen

For sen, igjen

Det hjelper selvsagt  lite å ha "gode" ideer dersom en ikke er i stand til å få gjennomført dem i praksis. Jeg har drodlet en stund om mulighetene for å lage en form for kollektiv dokumentar straks mobiltelefoner blir utstyrt med både kamera og GPS. Nå har noen gjennomført noe lignenede i praksis og i tillegg gitt det et navn., "geosnapping". Geosnap.org  er det første eksemplet jeg har sett som systematisk kobler fotografi og posisjonering. Ingen har postet foto fra Bergen ennå så her er det bare å kaste seg rundt. Ingen fra Norge heller for den saks skyld.

Et svar, men er det riktig sp?rsm?l?

Et svar, men er det riktig spørsmål?

En undersøkelse utført for Microsoft Norge viser at tilliten til internett og e-post er sterkt redusert det siste året. 40 prosent av de spurte svekket tillit til internett og e-post på grunn av virus og spam. 21. august gjennomførte samferdselsminister Torild Skogsholm et idémøte hvor bransjen, myndigheter og forbrukerorganisasjonene var invitert til å komme med konkrete forslag til hvordan man kunne bekjempe uønsket e-post. Et konkret sted å begynne kunne være å slutte og bruke Outlook som epostleser :-)

8.9.03

Nettspill er sunt!

Nettspill er sunt!

Torill M. i ITavisen og Aftenposten. For de som måtte befinne seg i Volda den 11. september gjelder det å ta turen innom å høre Torillsprøveforelesning om "Live Action Role Playing (LARP) as cultural phenomenon", klokka 16.30 på Høgskolen i Volda. Disputasen er dagen etter.

Design med standarder

Design med standarder

Nok noen vektige argument for å designe med CSS leveres av Ryan Carver i dette paperet som tar for seg arbeidet med Lee Jeans - One True Fit. Glimrende case for alle som skal lære om bruk av CSS. Sjekk først siten med CSS, og deretter uten.
08.09.03: Apropos design. Huftis redesignet for en tid tilbake, noe som Are Halland diskuterer flittig. Diskusjonen ser ut til å dreie seg om hva som er viktigst av form og innhold og målgruppe. Når det gjelder "form vs innhold" har jeg litt problemer med å se hva det er å diskutere. Dersom nettmediet skal utvikle seg videre er det etter mitt syn essensielt at form og innhold følger hverandre og at folk tar sjansen på å eksperimentere. Derfor ser jeg på det som problematisk dersom alt for mange kun baserer seg på ferdigsnekret design.
Jeg tror det å skrive godt for nettmediet involverer mer enn det rent tekstlige. Når det er sagt; jeg har neppe grunn til å skryte på meg alt for mye i den sammenhengen. Skal jeg "disse" noen (andre enn meg selv) drister jeg meg til å bruke David Weinberger som eksempel, nettopp fordi han skriver godt, men presenterer det hele i et design som fungerer rimelig dårlig. (Skyter antageig meg selv i foten her ettersom Weinbergers blog har et CSSifisert design som ikke er basert på en ferdig mal, men det får så være.)

Fordummende medier

Fordummende medier

Når skjønner partiene at lokalpolitikk og massemedier ikke er en god match?
En svært så uformell spørre-/lytterunde blant venner, kolleger og kjente ender opp med konklusjonen at ingen får noen verdens ting ut av valgsendingene som sendes på TV. Det syns som om en trygt kan slutte seg til BTs mediekommentator : "Vi har hatt debatter og folkemøter som har bare ett mål: å kjøre politikerne fast med håpløse problemstillinger og få dem til å opptre som demagoger av simpleste sort på skjermen og i salen. Den politiske samtale og fornuft er i ferd med å drukne i mediestøyen og snart kommer den siste velger til å slukke lyset, stenge vannet og forlate landet."
All ære til de som velger å bli lokalpolitikere, noe nærmere en moderne uriaspost er det vanskelig å komme. Spørsmålet er hva som må til for å la disse menneskene høres i kanaler som er mindre fordummende enn det dagens riksdekkende medier kan tilby. Jeg er redd løsningen ikke finnes i disse medienes redaksjoner, som sjelden ser lengre enn seertallene. Kanskje er det noe å lære av blogforamerica.com? I kjølvannet av Howard Dean har en rekke amerikanske politikere tatt nettmediene i bruk på en måte som i det minste delvis frikobler de tradisjonelle massemediene. 
Noe slik er foreslått i England av VoxPolitics, "a campaign to explain how new technology changes politics.Norge som skryter på seg å være tidlig ute med å ta "ny" teknologi i bruk burde være vel egnet for noe lignende.
Nasjonalt satser partiene noe på web, men har åpenbart mye å gå på. Lokal er det mildt sagt varierende. I Bergen har Arbeiderpartiet og Venstre sider som virker forferdelig statiske. Høyre er noe kjappere (skjønt Hordaland og Bergen ser ut til å gå ut på ett), de sørger i det minste for jevnlige oppdateringer, men også her er ambisjonsnivået for lavt. På samme måte som SV peker de til informasjonen snarere enn å skrive den selv. KrF er en litt merkelig opplevelse med de siste sakene nederst på siden. RV er også en merkelig blanding av lokalt og internasjonalt. FrP gjør det så skarp for tiden at 26. august var sist de oppdaterte hjemmesiden med en nyhetssak Senterpartiet peker seg ut med daglige, egenproduserte saker. Bra, men førstesaken om "Billigere kino for ungdom" høres litt corny ut i mine ører.
Konklusjon: Partiene har mye å gå på. I år er det allerede for sent, la oss abre håpe at ikke det samme gjentar seg ved neste stortingsvalg.

09.09.03: Journalisten.no skriver at en rekke toppolitikere retter sterk kritikk mot tv-kanalenes valgkampdekning. Flere ønsker et evalueringsmøte etter valget.

Politisk reklame

Politisk reklame

Tenkte dette kunne være verd å forsøke med en subjektiv oppsummering etter TV2 "stunt" med reklame for FrP. Som medieviter synes jeg det er spesielt interessant å se hvordan denne saken har ført til at advokater plutselig blir eksperter på media. Dr. juris Kyrre Eggen er et av flere eksempler på jurister som "tilbakeviser de to hovedargumentene som oftest blir brukt mot politisk TV-reklame, nemlig faren for at det utvikles en overfladisk debattform på grunn av mediets sterke gjennomslagskraft og faren for at mindre ressurssterke politiske organisasjoner blir overkjørt av større og mer pengesterke konkurrenter". HALLO!

På trykk har spesielt Dagens Næringsliv hatt et lengere ordskifte om denne saken. Jostein Gripsrud (i egenskap av skribent for DN) og forskjellige representanter for advokatstanden har forsøkt å belyse problemstillingen fra ulike innfallsvinkler. Legger en kun utvalgte lovparagrafer til grunn er detmye som tyder på at forbudet mot politisk fjernsynsreklame står for fall. Bokstavtro tolkning av Grunnlov og Mennskerettighetskonvensjon tyder i det minste på det. Forholdet mellom ytringsfrihet, medier og teknologi er imidlertid ganske sammensatt. Gripsruds hovedpoeng (slik jeg leser ham) er at selv om sentrale deler av lovverket kan brukes som argument for politisk fjernsynsreklame er det langt fra sikkert at disse paragrafene vil veie tyngre enn andre deler av lovverket. Hensyn som skal bidra til å skille økonomisk og politisk makt kan vise seg å veie vel så tungt. Samtidig hevder nettopp DN på lederplass at "Den liberale kapitalismen er langt fra perfekt, men ingen har til nå konstruert et system som produserer mer frihet og velstand. Markedskreftene er hverken gode eller onde; de innskrenker seg til å virke." Tja, er Italia et eksempel på det? Neppe!

Kulturministeren sier det "er alvorlig at et parti og en TV-kanal er med på å bryte et lovverk for å teste det. Det kan skape uholdbare tilstander hvis de politiske partiene skal bryte de lovene de selv ikke liker eller som de har stemt imot". Godt poeng! Dersom en legger godviljen til kan en se at TV2 kan ha annet enn bare rent økonomiske motiv for sin handlemåte. Journalistikk-professor Sigurd Allern mener imidlertid at TV2 bevisst ønsker å fremstå som en politisk provokatør gjennom å gi blaffen i myndighetene. "- TV2 ønsker å latterliggjøre forbudet mot politisk reklame i fjernsyn for å presse frem en lovendring på området", sier han. Verre er det kanskje med FrP, som er det eneste partiet på Stortinget som er for politisk reklame. At Norgesstørste politiske parti tar i bruk sivil ulydighet for å fremprovosere en eventuell lovendring smaker ikke helt bra. Spesielt synes jeg koblingen mot CIHs uttalelse om at vi har for mange partier i Norge gjør dette problematisk.

5.9.03

Bredbåndspolitikk. eller mangel på sådan

"Bredbåndspolitikk", eller mangel på sådan

Regjeringen la i dag fram stortingsmeldingen "Bredbånd for vekst og kunnskap�". Her vises det til at utbyggingen har gått raskere enn tidligere antatt, og at etterspørselen er økende. Samtidig varsles det at støtteordningen for bredbåndsprosjekter (HØYKOM) vil bli utvidet. Samtidig gis det ikke signaler om videreføring av HØYKOM etter 2004, men det henvises til evalueringen av HØYKOM i høst.
Jeg synes forresten omtalen av stortingsmeldingen på Høykoms hjemmesider er forbausende tynn, men det er forsåvidt en annen sak. Det sies atdisse prosjektene har utløst investeringer på 1 milliard kroner. Det høres mye ut og jeg lurer litt på hvordan de har kommet fram til det, men det finner jeg kanskje ut etterhvert :-)

Videre ønsker Regjeringen "at den elektroniske infrastrukturen skal dekke hele landet, gi konkurransefordeler og vekstmuligheter for norsk næringsliv og medvirke til modernisering av offentlig sektor". Likefullt forutsetter man at markedet fortsatt skal spille hovedrollen når det gjelder utbygging av infrastruktur og tilbud av produkter og tjenester. Den politikken lar seg sikkert argumentere for, men plagsomt visjonært  er det ikkeIKT-Norge er ikke happy. Akkurat det var det kanskje heller ingen som forventet. jeg har stadig en følelse av at IKT-Norge har vikarierende motiver, men det likevel er ikke så vanskelig å si seg enig i at det "er blåøyd å tro at kommersielle aktører vil risikere tap ved å bygge ut bredbånd i deler av landet hvor det ikke er et kommersielt grunnlag for at en slik tjeneste over tid skal betale seg".

Personlig har jeg problemer med selve ideen om at denne typen infrastruktur kun skal eies av private. Riktignok har vi konsesjonslover mm, men det virker jo til tider som om ingen helt har kontroll på konsekvensene som ESA og andre overnasjonale organ får for politikken. Selv om bakgrunnen selvsagt var en annen synes jeg parallellen til dannelsen av Telenor er relevat. At selskapet i sin tid fikk med seg Televerkets fastnett blir betegnet som forrige århundres største IKT-tabbe. Staten er til syvende og sist oss og jeg har få problemer med at vi i felleskap burde eie og kontrollere infrastruktur som veier, jernbane, elektrisitets- og telenett. Eierskap til infrastruktur er en sak, bruk av den noe ganske annet. I så måte bør det selvsagt være rimelig fritt fram for kommersielle aktører som ønsker å leie kapasitet. Jeg ser at det er utopisk å tro på en reversering, men det betyr vel ikke at fremtiden alltid må baseres på en tro på markedets fortreffelighet.

Penetreringen er total

Penetreringen er total

Under denne overskriften skriver Morgenbladet om at det ikke er så lett å slippe unna Microsofts klamme grep. Bakgrunnen er blant annetTeknologirådets høring om programvarepolitikk. Hensikten med høringen er å få innspill til en arbeidsgruppe som vil legge fram sine konklusjoner og anbefalinger til Stortinget og øvrige politiske myndigheter i form av en større rapport.
Også her på hjemmefronten krever det sitt å holde Bill på avstand. Tiåringene vil skrive stil på datamaskinen, men oppdager at far ikke stiller med samme Office-pakke som de bruker på skolen. Av en eller annen (u)begripelig grunn benytter Bergensskolen - som ikke akkurat er kjent for å ha for god råd - Microsofts Office-produkter i stedet for OpenOffice som ikke koster noen verden ting i innkjøp. Unger og kone er ikke helt happy med det, men far står på sitt og etterhvert viser det seg at den gratis officeversjonen fungerer like bra som Microsofts versjon. Noe som til slutt kan bevitnes av to tiåringer med hver sin fint illusterte stil. Happy ending denne gangen.

Hvorfor er ikke bruk av åpen programvare et tema i valgkampen? (slik som f eks i Tyskland) Det er en god sak rent prinsipielt, økonomisk er det en sikker vinner.
Vender til slutt tilbake til Morgenbladet: "For Microsoft er Norge et marked, og ikke et sted for forskning og utviklingsarbeid. For administrasjonsminister Normann, som også er arbeidsminister, burde det være mulig å gi noen stimuli til dem som utvikler ? og bruker ? andre løsninger. Eller mer spiselig: bøtelegge de mange firmaer, som SAS, hvis nettjenester er ubrukelige om man nærmer seg med nettlesere som Opera eller Mozilla."

4.9.03

Shannonizing

Shannonizing

as edited by The Shannonizer Assault TeamHar fulgt et par forelesninger av Noah Wardrip-Fruin som er en tur innom Bergen (bilde i bloggen til Jill). Han er en av redaktørene bak New Media Reader, en bok som B&B også anbefaler, og presenterte flere av sine arbeider innen "nye medier" blant annet The Impermanence Agent. Spennende prosjekt til tross for at det er noen år gammelt.

Noah nevnte en som ikke har kommet med i New Media Reader, nemlig Claude Shannon. Shannon er først og fremst kjent for anvendelsen av Boolsk algebra som ligger til grunn for alle "digitale" datamaskiner samt kommunikasjonsmodellen han utarbeidet sammen med Warren Weaver. Noah fortalte imidlertid noe jeg ikke hadde hørt før; Shannon likte å holde på med en liten lek der han slo opp i en bok på en vilkårlig siden og fant et ord som han noterte. Deretter bladde han opp på en ny vilkårlig side og letet gjennom teksten inntil han fant det første ordet og noterte så ordet som kom etter dette. Slik fortsatte han til han fikk en rekke ord som formet en slags sammenheng.
Noen har selvsagt automatisert dette. Jeg forsøkte med noen poster fra denne bloggen og endte opp med dette :

"Over og ut for IKT i lys av mange oppfattet som benytter nettet som viktigste informasjonskilde. Grunn til WIPO der de ber om Italia er heller ikke noe i bruk ulike medieselskap. Ikke minst er at annet utgangspunkt ennå Googles kjøp av alle har omfattende interesser i USA skaper mindre grad er teknologier som også fikk konsekvenser for utviklingsland som digitale videorecordere jmf de sikkert at annet at the organization welcomed the organization welcomed the WIPO, jmf Sony harddiskbasert videoopptaker som Schibsted, man nok et tilstrekkelig redskap for research and its cure."
Kanskje ikke helt meningsfylt, men for meg som har skrevet teksten som er utgangspunktet blir det om ikke annet en morsom øvelse.

3.9.03

Over og ut for optiske lagringsmedier?

Over og ut for optiske lagringsmedier?

Hvilke følger får i tilfelle det?
Aftenposten skriver
 at "løpet av de neste fem årene vil en tredel av alt musikksalg skje pr. nedlasting fra Internett /../ Og innen 2005 vil 15 prosent av alle spillefilmer bli kjøpt og sett via Internett og digital kabel-tv, i stedet for på video eller DVD" med henvisning til rapporten "From Disc to Download" fra Forrester.
Konklusjonene i rapporten skal jeg ikke si så mye om, ettersom jeg kun har sett utdragene, men jeg får et aldri så lite flashback, 10-15 år tilbake i tid, til da "alle" var sikre på at harddisker kom til å forsvinne i løpet av få år til fordel for CD-ROM. Slik gikk det jo ikke, harddisker lever bedre enn noensinne.

Det mest interessante i Forresters rapport er etter min mening utsagn som : "Piracy and its cure -- streaming and paid downloads -- will drive people to connect to entertainment, not own it. Interessant fordi dette synes som underholdningsindustriens strategi ovenfor den "plagsomme" kopierbarheten som digitale medier innebærer. Sett i lys av rimelige digitale videorecordere (jmf Sony harddiskbasert videoopptaker som kan lagre opptil 342 timer med kontinuerlig video), MP3-spillere og andre former for opptaks og lagringsenheter er dette "en forståelig, men likefullt ambibiøs strategi som forutsetter en lang rekke tekniske hindre mot kopiering. Jeg tror ikke en slik strategi vil lykkes.
Det som forundrer meg er at produsentene ikke synes å fokusere produkter som gir kundene ulike former for merverdi i tillegg til det kopierbare innholdet, med andre ord fokus på de faktorene som gjør det kjekt å eie. En satsing som gjør plater og filmer til noe som i mindre grad er knyttet til fysiske produkter vil fjerne disse faktorene og dermed gjøre skillet mellom legal og illegal "kopi" mindre enn hva det er i dag.

2.9.03

Japan, Kina og Korea vender ryggen til Windows

Japan, Kina og Korea vender ryggen til Windows

Ny Teknik skriver at den japanske industriministeren kommer til å foreslå at de tre nabolandene går sammen om å utvikle et nytt operativsystem basert på de beste OS-løsningene fra den åpne kildekode. Kilden er japanske Kyodo News som knytter dette til et møte i de asiatiske landenes handelsorganisasjon.
Skal jeg speklulere litt, og det liker jeg jo, tipper jeg at bakgrunnen er at japanerne har sett inn i glasskulen, noe som forteller dem at ulike operativsystem vil bli en stadig viktigere bestanddel av alle typer forbrukerelektronikk. Microsoft ønsker man etter 20(+) års amerikansk dominans å distansere seg fra. I motsatt ende kommer man nok et stykke på vei ved å bygge videre på Linux-kjernen, men denne er designet med at annet utgangspunkt enn forbrukerelektonikk. Løsningen er kanskje et modularisert system med langt mindre kjerne enn Linux.

Patentdirektiv utsatt

Patentdirektiv utsatt

Forslaget til et EU-direktiv om patent på programvare skulle behandles i går, men på grunn av sterke protester er avgjørelsen utsatt til 22. september.

1.9.03

Sitatrett

Sitatrett

Noen bør antagelig gi Ole Gunnar Solskjær en kort innføring i sitatrettenVG skriver at Solskjær "vil kreve økonomisk erstatning av dem som ikke oppfyller hans krav til bruk av det han skriver på sin egen hjemmeside". På nettsidene hans står det som følger: "Skal det brukes sitater fra sidene til Solution AS skal det legges ved en link som forteller hvor informasjonen kommer fra. Det skal da refereres til hvilken utøver, samt linken til siden www.solution.as Om disse reglene ikke overholdes blir et gebyr på Nok 5.000,- sendt for hver enkel overtredelse."
Det er godt mulig at Solskjær har hatt ubehagelige opplevelser med fans (og andre) som vrir på det han har uttalt på nettsidene, men Åndsverksloven §22 sier "Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger." Hva som er "god skikk" defineres ikke i loven, men jeg vil tro at et sitat ala "Solskjær skriver på sine nettsider den 28. august at "Nils Johan ringte meg tidligere i dag for å fortelle at han gir seg som norsk landslagssjef etter EM 2004."" burde holde i massevis.
Solskjær liker tydeligvis ikke dype lenker, men skal en først legge inn en peker, noe som i de fleste tilfeller vil være naturlig, bør den gå direkte tilden aktuelle nettsiden, ikke til toppdomenet.

Mer om "dype lenker"

Mer om «dype lenker»

Kan virke som jeg er inne i det juriduske hjørnet for tiden. Det får så være, det skjer mye interessant på denne fronten for tiden.
Gårsdagens posting om AOLs påståtte blokkering av pekere fra LiveJournal brakte meg inn på problematikken knyttet til dype lenker. I dag ser jeg (viaErik Sattins) at Sveriges Televisjon har pålagt en svensk blogger å fjerne pekere som lenker direkte til klipp fra friidretts-VM. Så vidt jeg kan skjønner mener dermed SVTs jurister at lenker som denne og denne er i strid med opphavsretten. I stedet vil de at alle skal lenke hit. Bakgrunnen er en avtale med rettighetshaverne om at klippene kun skal direktelenkes fra SVTs egene sider:
Dette høres merkelig ut. Jeg har problemer med å se den prinsippielle forskjellen på å lenke til en video som presenteres i et eget vindu på SVTs nettsider og å lenke til en hvilken som helst medietekst, det være seg skrift, bilder, video eller lyd. Dersom primærkilden (i dette tilfellet SVT) skal kunne påberope seg kontroll med hvilken kontekst alt innholdet presenteres i kan jeg ikke skjønne annet enn at all lenking på weben, til annet enn toppdomener, i prinsippet kan være i strid med opphavsretten. Det er (selvsagt) fullstendig tullete, uavhengig om lovtolkningen er riktig eller ikke. Om SVT har "lovt seg bort" ovenfor tredjepart er en annen sak. Prinsippet bør være at ethvert innholdselement som er lagt ut på weben skal kunne lenkes til uten noen form for krav om vederlag eller begrensninger. Forutsetningen må selvsagt være at ingen utnytter andres åndsverk på en måte som fremstiller det som ens eget. Så lenge det overholdes må den som legger noe ut åpent ta konsekvensen av det.  "Deep linking is good linking".
En noe annen sak er ulike former for automatisert indeksering, slik f eks Nyheter.no praktiserer, noesom bringer inn premisser beslektet med saken mot danske Newsbooster.
Til toppen

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket