JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

1. august 2003

August 2003

31.8.03

Mer om patent på programvare

Mer om patent på programvare

Litt sløvt av meg å ikke trekke inn den nylig avsagte dommen mot Microsoft da jeg skrev om patent på programvare for noen dager siden. Ikke annet å gjøre enn å ta opp tråden. Microsoft ble i 1999 saksøkt av Eolas Technologies, et selskap som sitter på patenrettighetene til en teknologi som omfatter tredjepart plug-ins i nettlesere. Eksempler er Flash, Acrobat Reader, QuickTime osv. At  Eolas først saksøkte Microsoft skyldes ikke spesielle forhold knyttet til IE, men snarere at Microsoft er svært "søkegod". På Eolas's nettsider beskrives patentet slik : "First demonstrated publicly in 1993, this invention lifted the glass for the first time from the hypermedia browser, enabling Web browsers for the first time to act as platforms for fully-interactive embedded applications. The patent covers Web browsers that support such currently popular technologies as ActiveX components, Java applets, and Navigator plug-ins. Eolas' advanced browser technology makes possible rich interactive online experiences for over 500 million Web users, worldwide."
Det hver dag det ser ut som om det er grunn til å stille seg på Microsofts side, men dette ser unektelig ut til å være en slik anledning. Amerikansk patentlovgivning skiller seg riktignok fra europeisk tradisjon i og med at terskelen for å få patent er rellativt lav. Slik jeg har forstått det avgjøres tvister om hvorvidt et patent kan gjøres virksomt eller ikke gjennom rettsvesenet.
Med dette som bakteppe blir morgendagen spennende i det EU skal behandle forslaget om et nytt patentdirektiv.

30.8.03

Spørsmål knyttet til blokkering av lenker mm

Spørsmål knyttet til blokkering av lenker mm

AOL annonserte for en tid tilbake at de ville tilby blogger som en del av sitt produktspekter i form av AOL Journals, av mange oppfattet som et direkte svar på Googles kjøp av Blogger. Nå ryktes det at AOL blokkerer pekere fra LiveJournal, et av de største open-source bloggsystemene med hundretusenvis av brukere verden over. Dette reiser flere spørsmål som også er høyst relevante for norske nettbrukere.
Nå skal det sies at det slett ikke er sikkert at denne historien er fullt så grumsete som det kan virke ved første øyekast. AOL og andre stor tilbydere kan oppleve "tyvlån" av båndbredde via eksterne lenker til bilder og videofiler på nettsider hostet av AOL. Det er ikke noe i veien for å blokkere for dette. LiveJournal beskriver selv hvordan dette gjøres, noe som tyder på at de også opplever akkurat dette som et problem. Trolig er dettebakgrunnen for denne historien, man har ønsket å blokkere for ekster lenking av bilder og tatt litt vel hardt i. Om det viser seg å være tilfelle er likevel denne formen for blokkering interessant, ikke minst sett i relasjon til den pågående debatten om eierskap til (nett)mediene, både i USA og her hjemme. AOL er allerede en aktør med svært stor markedsmakt, både gjennom direkte eierskap og intensjonavtaler med andre. I Norge finner  vi denne formen for eierkonsentrasjon gjennom selskap som Schibsted, Telenor og Orkla som alle har omfattende interesser i en rekke ulike medieselskap.
Problemstillingen er ikke bare relevant i forhold til eierskap, men også når det gjelder debatten omkring såkalye "dype lenker". Dype lenker ble blant annet aktualisert gjennom søksmålet mot danske Newsbooster, en sak som også fikk konsekvenser for norske nyhetsagenter. Bakgrunnen for kjennelsen var EUs databasedirektiv, som også er tatt inn i norsk lovgivning. Denne loven innebærer blant annet at eieren kan motsette seg såkalt systematisk uttrekk av informasjon fra basen.
"Personlige blogger" som kan oppfattes som en motvekt mot kommersielle nyhetsleverandører baseres i stor grad på referanser til en rekke forskjellige kilder, gjerne ved hjelp av dype lenker. Pekerne er riktignok ikke genreret automatisk, noe som betyr at blogger ikke rammes ikke rammes direkte av EUs databasedirektiv. Hvordan det stiller seg med utnytting av RSS-feeder er imidlertid en annen sak.

Konsekvenser for norsk mediepolitikk :

De fleste demokratiske land har en innarbeidet tradisjon for at markedet alene ikke er et tilstrekkelig redskap for å styre utviklingen av mediene. En kan selvsagt spørre om Italia er i ferd med å utvikle seg til et eksempel på det motsatte, men jeg får la det ligge. I en tid hvor medienes eiere viser stadig mindre vlje og evne til å ta annet en økonomiske hensyn blir eierskapsbegrensninger svært viktig, også på tvers av ulike medier. I nettmediene (som blir stadig vanskeligere å avgrense) bør dette også omfatte tiltak som sikrer åpenhet, jmf de problemstillingene som er berørt i denne posten. De tekniske rammebetingelsene endrer seg raskt og gjør det fullt mulig å låse forbrukere til leverandører med kontroll over store deler av verdikjeden. Digitalt bakkenett og trådløst internett (UMTS) er teknologier som vil komplisere dette ytterligere. Telenor praktiserer fremdeles enprispolitikk som favoriserer komunikasjon i eget nett, en tankegang de sikkert ønsker å overføre til UMTS. Det er heller ikke vanskelig å se for seg langt mer rigid styring av kundenes valgmuligheter.

29.8.03

Patent p? programvare, hvorfor er det skummelt!

Patent på programvare, hvorfor er det skummelt!

På mandag 1. september skal Europa-parlamentet behandle et forslag til et direktiv som omhandler patent på programvare. Hvorfor patent på programvare er så problematisk forklares kanskje best av en av dem som har mest å tjene på dette. I 1991 skrev Bill Gates:
"If people had understood how patents would be granted when most of today’s ideas were invented and had taken out patents, the industry would be at a complete stand-still today. The solution . . . is patent exchanges . . . and patenting as much as we can. . . . A future start-up with no patents of its own will be forced to pay whatever price the giants choose to impose. That price might be high:Established companies have an interest in excluding future competitors."
Teksten finnes i Fred Warshofsky, The Patent Wars 170-71 (NY: Wiley 1994). (via Lawrence Lessing)
31.08.03: Et interessant innspill er Phillip Salin brev til det amerikanske Patent and Trademark Office, skrevet i 1991. Under tittelen "Freedom of Speech in Software" skriver han blant annet: "Computer Programs are Writings. As such, they should be subject to copyright law (narrowly interpreted) or trade secret protection, but not patent law. /../ That software patents are a severe violation of the rights of speech of programmers has not yet been widely recognized; this is perhaps in part because most lawyers, judges and politicians are still insufficiently knowledgeable regarding computers to realize that writing a computer program is in fact a form of writing, not significantly more arcane than writing music, mathematics, scientific papers, or for that matter, laws. All of these forms of speech, including writing programs, deserve full protection under the First Amendment.
Til tross for at det er relativt lenge siden brevet ble skrevet er det høyst aktuelt i disse dager.

Can Grand Theft Auto Inspire Professors?

Can Grand Theft Auto Inspire Professors?

The Chronicle of Higher Education skriver at "Educators say the virtual worlds of video games help students think more broadly".  Augustnummeret inneholder flere artikler knyttet til spill.
BBC har også en artikkel om hvordan vanlige dataspill kan forbedre barns oppfattelsesevne: "A simple computer game is said to dramatically improve children's listening skills by teaching them to distinguish between sounds, according to new research."

28.8.03

Eierskap til mediene

Eierskap til mediene

I mediemeldingen som ble lagt fram for snart to år siden, ba kulturministeren Stortinget vurdere en økning av eierskapsbegrensningen til 49 prosent fra dagens grense på 33. Stortinget tok imidlertid ikke noe endelig standpunkt da mediemeldingen ble behandlet i fjor vår. Dagens kulturminister kommer med sin vurdering i september.
Kanskje er grunnen at ingen egentlig tror at Stortinget kommer til å vedta en grense på 49%, men det er likevel litt merkelig at det har vært såvidtlite debatt om dette her hjemme. I USA skaper mindre endringer langt større debatt hvor til og med den tidligere mediemogulen Ted Turner kom på banen. I papirutgaven av Dagens Næringsliv trekkes parallellene til eierkonsentrasjon i norske medier, en problemstilling som også er svært aktuell for de av oss som benytter nettet som viktigste informasjonskilde.

Skervefiil tialltt

Skervefiil tialltt

Endelig kan jeg som ofte skvrier som en gris ta det med ro. Retkvinsritng betyr fint lite for foselsråen og letehasbren av en tekst. I alle fall dersom man skla stole på en unersøkdslee rereefrt i Dadblaget. En unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har vist at desrom de to føsrte- og to siste botsvkeane i alle oredne i en tekst er riktig plessart, spllier det liten rolle hvkilen reføkkelge de øvirge boskvetane i oredne kommer.

27.8.03

Maktutredningens hovedkonklusjoner

Maktutredningens hovedkonklusjoner

Sluttrapporten fra Makt- og demokratiutredningen trekker hovedlinjene og konklusjonene etter fem års studier. Teksten skal vel først publiseres på papir, men du finner i det minste mange artikler og delrapporter på nett.  Et tankekors er at begge de kvinnelige medlemmene trekker seg før konklusjonene legges frem.

26.8.03

Wikitravel

Wikitravel

Med Wikipedia som forbilde er Wikitravel  "a project to create a free, complete, up-to-date and reliable world-wide travel guide. It is built in collaboration by Wikitravellers from around the globe."

Overraskende? Neppe!

Overraskende? Neppe!

Forvarselene har ikke manglet (se tidligere post med lenker til dokumentasjon), men nå ser det ut til å gjennomføres i praksis. Israelske Haaretz skiver: "The United States has asked Israel to check the possibility of pumping oil from Iraq to the oil refineries in Haifa. The request came in a telegram last week from a senior Pentagon official to a top Foreign Ministry official in Jerusalem."

Grunn til å entre barrikadene...

Grunn til å entre barrikadene...

Bal(l)et begynte 7. juli da en gruppe svært så meriterte vitenskapsmenn sendte et brev til WIPO der de ber om at "the World Intellectual Property Organization convene a meeting in calendar year 2004 to examine these new open collaborative development models, and to discuss their relevance for public policy". Bakgrunnen er at de anser slike prosjekt for å være "extremely important, and they raise profound questions regarding appropriate intellectual property policies." Ikke minst er dette forhold som kan få stor betydning for utviklingsland som ennå ikke har tatt i bruk ulike former for IKT i stor utstrekning.

Det nevnte brevet inneholder referanser til en rekke "åpne" prosjekt som har hatt stor betydning, deriblant World Wide Web.WIPOs respons syntes i første omgang å være positiv. Ifølge Nature 10. juli (se teksten her): "Francis Gurry, an assistant director-general at the WIPO, said that the organization welcomed the idea.?The use of open and collaborative development models for research and innovation is a very important and interesting development,? he said in a statement. ?The director-general looks forward with enthusiasm to taking up the invitation to organize a conference to explore the scope and application of these models.? "

Men slik gikk det ikke. Den 21. agust skriver Washington Post : "Open-source software has been embraced by some companies that are building businesses around it. But it is the bane of others, including the industry's most powerful player, Microsoft Corp. The world's largest software maker is lobbying furiously in state, national and international capitals against laws that would promote the consideration or use of open-source software." Akkurat det er ikke akkurat overraskende ettersom Microsoft har som strategi å motarbeide open-source og åpne standarder. Denne gangen ser det hele ser ut til å ende med at WIPO vender tvert om og gir etter for press. Den bebudede konferansen er i alle fall avlyst.

Fant denne saken via Lawrence Lessing, diskusjonen som er knyttet til denne posten er interessant. En av kommentarene inneholder en annen artikkelom den samme saken, publisert et par dager før artikkelen i Washington Post.

22.8.03

Skrivestil

Skrivestil

Jill peker til The Gender Genie, som faktisk er en ganske fascinerende tjeneste. I det minste for den som skriver på engelsk. Programmet benytter en relativt enkel algoritme (selv om bakgrunnen for den nok er komplisert). "Female writers use more pronouns (I, you, she, their, myself), say the program's developers, Moshe Koppel of Bar-Ilan University in Ramat Gan, Israel, and colleagues. Males prefer words that identify or determine nouns (a, the, that) and words that quantify them (one, two, more)."
En noenlunde androgyn skrivestil er kanskje en gyllen middelvei, noe som betyr at en (nei vi) må legge seg (oss) det på minnet.

Forsideblindhet

Forsideblindhet

To pekere til VG i løpet av like mange dager!!! Håper ikke dette er i ferd med å bli en tendens. Årsaken denne gangen er Anders Giævers selvransakelse: ".. i bunn for all journalistikk ligger den menneskelige vurderingsevnen, og den er et upålitelig kompass. Den kan tidvis gi deg en begrenset nedsatt vurderingsevne som gjør at du ikke oppfatter et overtramp på forsiden av en avis, selv når du stirrer rett på det."
Mitt inntrykk er snarere at VG har "permanent nedsatt vurderingsevne" som styrende prinsipp, i den forstand at "nyhetsverdi" og ditto salg alltid prioriteres over "informasjonsverdi".

21.8.03

Powerpoint

Powerpoint

Septemberutgaven av Wired presenterer to vidt forskjellige syn på bruken av Powerpoint. David Byrne og Edvard Tufte. Jeg tar forsåvidt Jills poengom at Powerpoint kan benyttes for å lage veldesignede elektroniske presentasjoner (Byrne er et åpenbart eksempel på det), men jeg heller nok i større grad i retning av Tuftes hjertesukk: "Particularly disturbing is the adoption of the PowerPoint cognitive style in our schools. Rather than learning to write a report using sentences, children are being taught how to formulate client pitches and infomercials."
Det kan komme mye godt ut av de fleste programmer dersom du strekker egenskapene litt, men det krever kjennskap til mediet generelt. Lev Manovich har et poeng når han skriver "in the case of new media we should look not only at the finished objects but first of all at the software tools, their organization and default settings. This is particularly important because in new media the relation between the production tools and the products is one of continuity; in fact, it is often hard to establish the boundary between them." Manovich sier i andre sammenhenger at det mest originale er å beholde default-settingen. At aller fleste går for defaultversjonene i Powerpoint synes imidlertidå trekke denne påstanden i tvil.

Pretendster

Pretendster

Nysgjerrig som jeg er gjorde jeg et forsøk på å introdusere Friendster for mine kolleger. I utgangspunktet virket det som en interessant ide. Om det var manglende "innsalg" som er årsaken skal være usagt, men å si at forsøket tok av vil være en grov overdrivelse. Å knytte seg til ulike "fakesters" synes dermed som neste mulighet for å bygge opp et pseudo-sosialt nettverk og her kommer Pretendster inn. "Suffer the embarrassment of a meager friend pool no longer. Finally receive the testimonials you desperately crave and so obviously deserve.". Høres jo i det minste bra ut. Nettstedet er laget utelukkende for å kreere og holde liv i falske "personer" via Friendster.

20.8.03

I det godes tjeneste?

I det godes tjeneste?

Microsoft vurderer å påby automatisk Windows-oppdatering for hjemmebrukere, angivelig for å løse store sikkerhetsproblemer knyttet til at mange lar være å installere nødvendige bugfikser. Microsoft forteller (selvsagt) at stadig flere ønsker nettopp en slik ordning, slik at de kan slippe å måtte selv ta ansvar for å følge opp flommen av oppdateringer. Det snakkes selvsagt mindre om farene ved å surfe og lese epost med programvare som er tett integrert med systemprogramvaren.

"Fordummende"

"Fordummende"

VG skriver om gårsdagens politiske TV-debatt: "Spørsmål rundt asylpolitikk, integrering og innvandring er kompliserte og krevende. Det er temaer som setter sterke følelser i sving, både hos politikere og hos velgere. Vi må forvente at debattlederne viser den nødvendige respekt for alvoret i disse spørsmålene, og at de ikke gjør seriøse debatter om til sirkus." Det er ikke så vanskelig å si seg enig, men det er litt pussig å høre denslags fra VG, som neppe kan sies å være i front når det gjelder å løfte den generelle samfunnsdebatten til et nivå preget av saklig nøkternhet.

19.8.03

Gammelt nytt, ferskt rykte

Gammelt nytt, ferskt rykte

Jills kommentar i Eiriks post om strømbruddet i USA gjorde at jeg fikk et aldri så lite flashback til noen tidligere rykter som jeg selv har bidratt til. En god kilde til kjappe rykter basert på gamle nyheter er Nyheter.no. Når f eks IT-avisen (ssikkert også flere av de andre kildene som indekseres) publiserer en nyhet med en gammel relatert sak, plukker nyhetsagenten opp den gamle nyheten og presenterer den med en ny dato.
I dag kom et nytt eksempel som virket merkelig kjent :
Støysender for mobilen
IT-Avisen 19.08.2003 07:56 
OSLO: Nå kan det bli slutt på irriterende kiming i kinoer og konsertsaler. I Israel har militære eksperter utviklet en teknologi som blokkerer mobiltelefon-trafikk i små og store lokaler.
I farten kan dette se ut som en som noe nytt, men dersom du følger lenken kommer ser du at den skriver seg fra 1998. Ikke særlig ferskt med andre ord.
At det er mye vi ikke får høre gjennom media er en annen sak. Slik sett kan rykter være en nødvendig og viktig kanal.

Walter Ong, 1912-2003

Walter Ong, 1912-2003

Ong døde for noen dager siden, den 13. august, 90 år gammel. Hans hovedverk Orality and Literacy: The Technologizing of the Word, fra 1982, står fremdeles på de fleste pensumlister i ulike mediefag verden over.

15.8.03

Microsoft fyrer opp

Microsoft fyrer opp

Dan Gillmor lenker til en rekke stillingsannonser fra Microsoft som forteller litt om hva som kan være på gang. Mye tyder på at Microsoft følger AOL og at også Apple snart ligger i løypa med egne verktøy for blogging.
Eksemplene fra Microsoft er :
1. "You will work with a team that will build services that power scenarios like personal and shared spaces, blogging and roaming storage" (link)
2. "MSDN is looking for a tenacious Community Site Manager interested in taking the MSDN online community experience to a new level. How can we best deliver the latest in cool community features such as Workspaces, Blogging and shared user samples?" (link)
3. "The candidate will be involved in designing and building the next generation communications backend architecture that will enable compelling scenarios across the network. It will enable MSN to leapfrog into new areas like blogging, shared storage and shared spaces amongst others." (link).
Den siste innholder også en liten godbit av en noe annen karakter : "A prior conviction or derogatory credit record will not necessarily disqualify you from employment in this position." Dersom du er litt "skurk" er du kanskje rett person for Microsoft :-)

14.8.03

Rar feilmelding

Rar feilmelding

Plone.org flagger med følgende "Safari users will find that plone.org is in Japanese because of a bug in that browser" :-)
Når jeg først er innom Plone, Jon Udell skrev for litt siden om Zope, plattformen som Plone er basert på.

13.8.03

Brev og weblogger

Brev og weblogger

Har lenge tenkt at jeg skulle skrive noen ord om dette. Jills posting om brev/blogger og tilstedeværelse (med et flott sitat) ble det lille puffet som skulle til. Bakgrunnen er sommerens rundtur som førte meg innom Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem fra 1875. Bjørnson som forfatter kan jeg neppe si jeg har noe spesielt nært forhold til,  men en omvisning på Aulestad økte uten tvil min interesse for mannen. Ikke minst på grunn av hans enorme skriftlige produksjon. Bjørnson skrev 30.000 brev og 60.000 artikler, foredrag og taler i tillegg til bøker, skuespill og sangtekster. Samlet gjøre dette Bjørnson til den mestproduserende forfatter i Norge noensinne. Mannen må ha vært et enomt politisk og kulturelt kraftsentrum, derfor var det interessant å høre at en av grunnene til at han flyttet til rekativt avsidesliggende Gausdal var det intellektuelle miljøet ved stedets folkehøgskole.

Så hva har nå dette å gjøre med blogger? Jeg har aldri vært særlig flink til å skrive brev. De brevvennene jeg har hatt opp gjennom årene har jeg mistet på grunn av det. Ikke er jeg særlig flink til å skrive epost heller. De fleste jeg kjenner er ikke det dugg bedre, i alle fall ikke når det gjelder brev. Gårsdagens lille tankespinn fikk meg til å tenke på at tidligere generasjoner har vært mye flinkere enn oss til å dokumentere livet sitt gjennom brev til kjærester, slekt og venner. Svært få gjør det i dag når telefon, SMS, IM og epost har overtatt mye av rollen som medier som binder oss sammen. Alle disse teknologiene har muligens ført til at de fleste av oss kommuniserer mer enn vi ville gjort dersom vi kun hadde fysiske kommuniksjonsmedier, men sporene forsvinner. Her kommer bloggene inn som en relativt personlig kommunikasjonsform hvor innholdet lagres for ettertiden. Slik sett er mange blogger og ulike former for diskusjonsforum viktige som en dokumentasjon av samtiden. Bjørnson ville garantert hatt egen blogg :-)

Hardwarekonvergens

Hardwarekonvergens

Digi skriver at "analytikere har lenge påpekt at de store mobiltelefonprodusentene er truet av PC-fiseringen av produksjonen: Du kan kjøpe alle komponenter du trenger til å lage mobiltelefoner på det åpne marked, noe som åpner for PC-ligende produksjonsmodeller." Nå har PC-fiseringen av mobilbransjen for alvor tatt et steg videre. Mitac har lansert Mio 8380, en GSM-telefon basert på Intel-brikker og Windows Smartphone 2002. Telefonen støtter også Java, noe som blant annet gir tilgang til en lang rekke spill og programvare.
Kanskje kan vi dermed vente økt konkurranse på telefonmarkedet, uten den sedvanelige bundlingen av telefoner og abonnement.

12.8.03

Forbrukersamfunnet

Forbrukersamfunnet

Stort sett forsøker jeg å være "flink gutt" å ikke forbruke mer enn det sømmer seg. Det betyr at jeg gjerne forsøker å reparere ting som er ødelagt og ikke kjøpe alt for mye mer enn jeg tenger. Jeg er neppe flinkere til det enn de fleste andre, men gjør meg i det minste noen tanker om forbruk vs behov.
Dagens lille hjertesukk begynnte med at jeg fikk sykkelen min stjålet for noen uker siden. Ikke noe nytt i det heller, det skjer stort sett annehvert år. Det er forsåvidt heller ikke selve tyveriet dette handler som, selv om det er surt nok. Problemet er at før jeg kjøper en ny tenkte jeg pliktskyldigst at jeg burde sjekke om Falken (som nå er blitt danske Falck) hadde fått inn sykkelen. Jeg kom aldri lenger enn til å registere at det koster 620,- kroner å løse ut sykkelen dersom Falck har den. Sikkert ikke mye å si på den prisen, men det kommer fort 500,- nye kroner på toppen for å fikse opp en stjålet sykkel. Problemet er at en kliss ny sykkel koster 1500 - 2000 kroner. Jeg møter med andre ord meg selv i døra, gir blaffen i om Falck har sykkelen eller ikke og kjøper like godt en ny.

Moralen? Vet sannelig ikke helt, annet enn at det er mye som har blitt vannvittig billig i Norge. Sykler er et eksempel, klær et annet. Det siste får blant annet som konsekvens at et glimrende tiltak som Fretex sliter. Deres kostnader er knyttet til lønn i Norge, ikke produksjon i lavkostland. Spørsmålet er når lønnsnivået her hjemme må begynne å gå ned (NHO forsøker kanskje å forberede ungdom på det allerede), vi kan uansett ikke regne med at over en milliard kinesere skal kommer opp på vårt nivå i løpet av noen tiår.

11.8.03

Lær om e-læring

Lær om e-læring

Like før jeg begynte som stipendiat skrev jeg en søknad til SOFF om støtte til å utarbeide et studium i e-læring noe som endte med at Mediesenteret fikk utviklingsmidler i fjor. Spesielt innen næringslivet synes det å være et økende behov for en målrettet praktisk utdannelse som gjør en i stand til å utarbeide enkle e-læringsløsninger og ikke minst kommunisere med de som leverer mer eller mindre ferdige løsninger. Jeg har ikke noen statistikk på det, men inntrykket er at mange (særlig mindre) bedrifter stanger hodet i veggen i møtet med deler av bransjen. Man ender fort med å kjøpe løsninger som er designet for et helt annet behov enn det den enkelte bedrift trenger. En kan snakke mye om standardisering, men når det gjelder innhold og pedagogikk er behovet for skreddersøm vel så presserende.

Prosjektet ble overtatt av svært kompetente kolleger og nå er studiet her. Studiet og eksamen er nettbasert, gir 15 studiepoeng og  kan inngå i kombinasjon med andre fag og studier på høgskole- og universitetsnivå. Studiestart om en drøy uke, så her gjelder det å kjenne sin besøkelsestid.

Howard Gardner til Bergen og Oslo

Howard Gardner til Bergen og Oslo

Som en del av ITUs seminarrekke kommer Howard Gardner til Bergen den 18. august og til Oslo den 19. Gardner er professor ved Harvard Graduate School of Education, og kjent for sin teori om "Multiple Intelligence". Første gang jeg støtte på denne teorien var for drøyt ti år siden da jeg så for meg en fremtid om CD-ROM-produsent/forfatter. Gardner ble brukt som sannhetsvitne for hvor kjekt det var med multimedia. Han ble nok missbrukt ganske ettertrykkelig så det skal bli interessant å høre hans egen versjon.
Gardner I Bergen arrangeres både en åpen forelesning og et lukket seminar. Kanskje er det plasser igjen.

Howard Dean, igjen

Howard Dean, igjen

Deanforamerica.com har jeg skrevet om noen ganger tidligere og det blir neppe den siste (Ser også at Eirik N. lar seg fascinere av fenomenet). Dean og hans medkumpaner ligger ikke på latsiden og begynner virkelig å få fart på sakene. En ting er bloggen, som er interessant i seg selv, men satsingen på web omfatter adskillig mer. Sist ut er DeanSpace hvis mål er "to better interlink existing web activism, bring new citizen participants into the political process, and assist individuals to network and organize for taking action in Howard Dean's presidential grassroots campaign."
Dan Gillmor skriver : "What's happening here is fundamentally different from the politics of the latter 20th century, when choosing our political leaders turned into little more than a television show and voters were nothing more than consumers. If 2004 is the first post-broadcast election, Dean's campaign has put itself in a strong position." Gilmor oppsummerer :

  •  Dean supporters have used Meetup.com, (se dean2004.meetup.com/) an online service that helps people organize real-world gatherings, to hold hundreds of organizing meetings -- including almost 500 last Wednesday night. More than 80,000 supporters have signed up, about 10 times the number supporting rival presidential candidates.
  •  Hundreds of online mailing lists, fundraising sites, Weblogs and support-Dean Web sites have popped up without active involvement by campaign officials.
  •  Money is pouring in via the Web, with more than $3 million arriving the last week of June as a financial-reporting period ended. In July, the campaign raised more than $500,000 in small Net contributions in just a few days -- a counterpoint to a $2,000-per-plate fundraising luncheon where Vice President Dick Cheney raked in some $300,000.

  • Når får vi se noe lignende i Norge? Kanskje Herman Friele griper ballen, han kunne i det minste ha nytte av å bli kjent som noe annet enn kaffebaron :-)
    Se også Jill W.'s posting med flere interssante pekere, blant annet til Lawrence Lessings blogg hvor Dean hadde en rekke gjestepostinger. Ikke godt å si om dette i seg selv har noen politisk betydning, men det forplikter kanskje litt å skrive i bloggen til Lessing. Dean skriver i alle fall: "I think that is a demonstration of how the Internet can help us restore active participation in our democracy. But in order to include everyone in the process, we need to expand net access to rural areas and to the inner city. Currently, too many minorities and rural residents are on the wrong side of the “digital divide.”"
    Nestemann ut hos Lessing er Dennis Kucinich som også har hatt egen blogg en stund.

    10.8.03

    Fotolog med forbedringer

    Fotolog med forbedringer

    Fotolog vokser jevnt og trutt med godt over 20.000 medlemmer og er fremdeles min favoritt innen sjangeren. I løpet av sensommeren har det kommen en del nytt. Den ene er knyttet til en funksjon som allerede fungerer svært bra, muligheten til å legge inn sist opplastede bilde fra ens egne venner/favoritter. Følelsen av et foto-felleskap forsterkes kanskje ytterligere når betalende medlemmer nå kan se alle sine venners bilder fra en gitt dato, samlet på en enkelt side. En fin form for tidsbilde, gjerne fra vidt forskjellige deler av verden.
    Den andre nyvinningen er muligheten til å poste til grupper. Her er det mulig å poste uten passord så det er vel en viss fare for at det kan dumpe inn mye rart, men foreløpig ser det ikke galt ut. Faktisk er overraskende mange av bildene av rimelig høy kvalitet. Sjekk for eksempel Lightpainter ogContrail Artist fra mine favoritter.

    Apropos tidsbilder, Miles Hochstein dokumentasjon (via Jill W.) av sitt liv er ikke mindre fascinerende, både i bilder og tekst:  "And so, I think, at midlife, as you might predict I would, and as perhaps any sane person must, that my unwritten Chapter Seven, 2001 to 2007, is mine to live as I will. It grows on the roots I have established until now, and is limited, constrained and directed by the structures of power in which my life is embedded, but as a typical American, as a believer in the autonomous power of the self, I believe that I have choices."

    9.8.03

    Flashmobs.no

    Flashmobs.no

    Flashmobs.no er på nett. Kjappe i avtrekket; domenet ble registrert 6. august.  Første "MOB-event" går av stabelen i morgen, i Oslo. Arrangøren  presiserer at "Flashmobs og MOB-events er en fullstendig uskyldig affære, et "subkulturelt gateteater" hvis det utføres i henhold til instrukser som er gitt, og vi tar ikke ansvar for handlinger som måtte skje fra verken enkeltpersoner eller grupper av personer. Hvert eneste individ må selv ta ansvaret for sine egne handlinger."
    www.flashmobs.no er interessert i å komme i kontakt med flest mulig som vil knytte seg til oss som en såkalt organizer. De ønsker kontakter i alle Norske byer, og i Norden forøvrig.Dersom det er noe for deg kan du lese mer om hva dette går ut på.
    Skulle gjerne vært der å sjekket det ut, men kommer meg neppe over Langfjella til i morgen. Håper noen kjenner sin besøkelsestid og knipser noen bilder....

    Mediepolitikk, en vanskelig øvelse

    Mediepolitikk, en vanskelig øvelse

    BTs Steinar Hanson skriver om TV2 oppkjøp i Kanal 4. En sak som med all ønskelig tydelighet illustrer at økonomisk hensyn har blitt langt viktigere enn idealisme og meningsytring i norske medier. Hanson oppsummere slik : "Vi som var skeptiske til realismen i Kanal 4s planer, har fått rett, men på en helt annen måte enn ventet. /../ At konsesjonsinnehaverne var freidige nok til å selge seg før de engang var kommet i gang, hadde jeg ikke trodd var mulig. Her er det heller ikke snakk om bare å skaffe seg en strategisk alliert og medeier. TV 2 tar kontrollen, og Kåre Valebrokks første signal er krystallklart: Kanal 4 trenger ikke en egen nyhetsredaksjon."

    En kan saktens kritisere TV2 for å utnytte sin økonomiske makt, men gitt at de driver forretning er det i det minste svært så logisk at de benytter sjansen når den byr seg. Saken demonstrerer hvordan mediepolitikken hele tiden ligger etter utviklingen og blir en reaksjon på de grepene de sterkeste aktørene i medieverdenen foretar snarere enn et utrykk for en proaktiv politisk vilje.
    Nå er det imidlertid ikke sikkert at myndighetene bør kritiseres for sterkt i denne saken, de har tross alt stått ovenfor aktører som har oppført seg alt annet enn forutsigbart. "Et ubehagelig spørsmål bør stilles til direktørene i de avisene som har stått bak Kanal 4: Var det hele tiden meningen at man bare skulle bruke konsesjonen for videresalg? Det kan i så fall forklare at man våget å utforme søknaden så idealistisk at den grenset til utopi. Det forklarer kanskje også flere av avisredaktørenes reaksjon mot at TV 2 allerede signaliserer at radiokanalen blir en filial av tv-stasjonen. Er redaktørene i de opprinnelige eieravisene til Kanal 4 blitt ført bak lyset? Har de bare vært brukt som utformere av den pene søknaden? Eller toer de sine hender for å slippe ansvaret for en prosess de har vært høyst delaktige i?"

    Det Kulturdepartemnetet sansynligvis har lært er at man i fremtiden må legge inn adskillig flere begrensninger når en konsesjon lyses ut. Annen lærdom er det vanskelig å trekke ut av dette så lenge hovedaktørene viser at de ikke er til å stole på. Nå spørs det selvsagt om det noensinne vil bli aktuelt med noen form for radiokonsesjon om 10 år, men det er i det minste å håpe at myndighetene legger seg disse erfaringene på minnet når det skal vurdere digitalt bakkenett for fjernsyn, hvor nettopp TV2 er en tung aktør gjennom Norges televisjon. Er de til å stole på i sin bekymring for norsk innhold eller har de en annen agenda?

    8.8.03

    Dine venners venner

    Dine venners venner

    Et av sosiologen Stanley Milgrams (mest kjent for sine forsøk knyttet til mennesker hang til å følge autoriteter) forsøk gikk ut på å spørre tilfeldig utvalgte mennesker om å hjelpe ham å få formidlet et brev til en venn i Boston. Deltakerne kunne gi brevet videre til mennesker de kjente som kanskje hadde sosiale bånd som kunne bringe beskjeden nærmere mottakeren.  Milgram fant ut at det vanligvis trengs 5-7 transaksjoner før brevet når fram til mottakeren.
    Nå er forsøket gjentatt, denne gangen i form av epost, av SmallWorld- prosjektet ved Columbia Univeristy.61.168 personer deltok i forsøket som bekrefter Milgrams funn fra 1967. En epost trenger bare å bli sendt videre rundt 6 ganger for å nå en tilfeldig valgt epostbruker, hvor som helst i verden.

    Forsøkene understreker hvor effektive sosiale nettverk er, på samme måte som Mark Granovetters teori om at informasjon spres mest effektivt i sosiale nettverk knyttet sammen med "svake forbindelse" (se tidligere post samt Granovetters artikkel "The Strength of Weak Ties").

    Avlyser voldsfilm-konkurranse - dessverre!

    Avlyser voldsfilm-konkurranse - dessverre!

    Etter kritikk fra blant annet barneombud og kulturminister har Norsk Filminstitutt gått i tenkeboksen og valgt å avlysekonkurransen hvor de inviterte ungdom til å lage en tre minutters lang voldsfilm. Konkurransen var utlyst gjennom nettstedet mzoon (her finner du også en rekke aktuelle lenker til omtaler av saken).

    Jeg kom opp i noe av den samme problematikken for 6-7 år siden da vi lagde BaBeL, en CD-ROM om vold i mediene generelt og i dataspill spesielt. Bakgrunnen var daværende regjerings handlingsplan mot vold i bildemediene. Daværende kulturminister Kleveland innledet med å slå fast "at vi ikke lenger kan akseptere den vold som direkte og indirekte rammer stadig flere av oss. /../ Hun framholdt at det nå er påvist en klar sammenheng mellom voldsframstillinger i mediene og volden i samfunnet. Flere og grovere voldsskildringer kan være "ideskapende" for utsatte grupper. Det skaper frykt og usikkerhet og gjør oss mindre følsomme for vold i vårt nærmiljø". Den gang fant jeg imidlertid ingen som kunne underbygge Klevelands påstand om en "klar sammenheng". I dag kunne jeg kanskje tatt tak i dennerapporten, men det er heller ikke vanskelig å finne rapporter som kommer til andre konklusjoner. Til tross for overskrifter som "En av fem gutter får lyst til å slåss etter å ha sett medievold"
    ser det ut til at konkulsjonen den gang som nå er "at ungdom som i utgangspunktet er mest belastet og hvor foreldre i liten utstrekning setter grenser, lar seg lettest påvirke". Igjen synes det som om medievold er enkelre å skylde på enn mer fundamentale problemer i samfunnet.

    Samfunnsdebatten kan fort bli lang, i stedet vil jeg gi mzoon honnør for forsøket. Den som tar seg tid til å kikke litt rundt på nettstedet vil se at det ligger fornuftige tanker bak. Derfor er det synd at tiltaket blir kvalt før det kom skikkelig i gang. Enten vi liker det eller ikke har store deler av vår kultur oppstått som en følge av menneskers vilje og evne til å utøve vold. En tar vel heller ikke for sterkt i dersom en påstår at deler av den samme kulturen fremdeles opprettholdes ved hjelp av vold. Vold er dermed et naturlig fortellermessig virkemiddel både i fiksjon og dokumentar, enten vi snakker om film, litteratur eller dataspill.

    Hvem vet, kanskje gikk vi glipp av en 3 minutters versjon av Bennys video. "Underholdningsvold" kan ta mange former.

    7.8.03

    Meetup

    Meetup

    Jeg har tidligere vært innom den amerikanske presidentkandidaten Howard Dean som har hatt betydelig suksess med hensyn til å samle inn midler til sin valgkampanje ved hjelp av Internett. Det jeg ikke fikk med meg var at Deans kampanje benytter  Meetup.com for å organisere møter rundt om i USA. Meetup synes også å være en egnet tjeneste for å organisere "flashmobs" (jmf gårsdagens posting).

    6.8.03

    Wearable computing

    Wearable computing

    Dette må være nær den ultimate gaven til  den teknologi- og designfrelste. Minox DD1 leverer 2.1-megapixel for 229?. Hadde de bare lagt inn en MP3-spiller med plass til Lexars 4Gb minnekort kunne dette blitt virkelig tøfft. Bluetooth hadde selvfølgelig også gjort seg.
    Uansett, flottere design skal en lete lenge etter.

    Flashmobs mm

    Flashmobs mm

    Flashmobs ser ut til å ha kommet for fullt til vår del av verden i løpet av sommeren. Dagbladet skrev om fenomenet i går (fant artikklen via Toril M. som også skriver om noen beslektede eksempler). Artikkelen lenker til en rekke nettsteder og artikler; en engelsk site flashmob.co.uk gir en viss oversikt, men omfanget synes å være større i Tyskland (se flashmob.twoday.net med en liste på over 100 byer og xmob.de som planlegger en stor samling organisert gjennom et nyhetsbrev. Flash mobs: summer silliness og Synchronized, collective, and so far pointless kan også være verd å ta en titt på).
    At fenomenet virker litt forvirrende bekreftes av Berliner Zeitungs omtale av den første samlingen i Berlin, men også Dagbladets omtale bærer preg av at det ikke er helt lett å plassere.

    Foreløpig er skjer det meste for moro, men det går nok ikke lang tid før vi får se kommersialiserte varianter av denne formen for kommunikasjon. Kombinasjonen av sosial happening, preg av spill / lek og noen gode tilbud bør kunne bli en vinner for de som har noe å selge. Mobiltelefonen din har sikkert blitt utsatt for "SMS-spam" allerede og det spørs om du har mer i vente.
    En bør vel også kunne forvente at det oppstår mer avanserte former for "flashmobs", kanskje også i mindre grupper. En kombinasjon medgeocaching (se tidligere post om dette) og varianter av "live" rollespill synes i alle fall jeg høres spennende ut. Jeg har aldri fått opparbeidet den delt store entusiasmen for online-variantene, så her kan det kanskje skapes noe mer i min gate. Igjen synes de kommersielle mulighetene (dessverre) ut til å være store. På den annen side, her bør det også være spennende upøyd mark for de som vil utnytte teknologien i pedagogisk sammenheng.

    Et godt sted og følge med er bloggen SmartMobs, etablert som en oppfølging av Howard Rheingolds bok med samme navn. Kategorien "Smart Mobs and the Power of the Mobile Many" er spesielt relevant i denne sammenhengen. Rheingolds artikkel "Mobile Virtual Communities" og "Helsinki's Aulagir også litt nyttig bakgrunnsinformasjon.

    Ettersom jeg har fått en lei tendens til hovedsaklig å lese artikler som publiseres online fikk jeg ikke lest Rheingolds bok før i "ferien". Med andre ord en positiv bieffekt av å være langt unna datamaskiner :-) Ulempen, om det kan kalles det, er at jeg fikk bekreftet min mistanke om at jeg må/bør justere prosjektet mitt en smule. Den opprinnelige problemstillingen (
    "Hvordan kan kollektive adferdsmønster benyttes for å påvirke individuelle opplevelser av dramaturgiske forløp, representert i medier hvor brukerne navigerer ved hjelp av hyperlenker, formidlet via WWW?") bør trolig skrives om. En start vil være å bytte ut "dramaturgiske forløp" med "sosiale arenaer" og "WWW" med "digitale nettverk". Lurer på om jeg rett og slett skal fjerne "representert i medier hvor brukerne navigerer ved hjelp av hyperlenker". Denne formen for organisering av innhold vil uansett kommer sterkt inn både i forbindelse med blogger og LMSer samtidig som det åpner for at jeg også kan trekke inn ulike former for mobil kommunikasjon.

    5.8.03

    Bredbånd som vidundermedisin?

    Bredbånd som vidundermedisin?

    IKT-Norge har etablert en "tenketank om bredbånd" som leverte en rapport like før ferien.. Her skisseres det man kaller EKKO-samfunnet (Elektronisk Kommunikasjon, Kompetanse og Opplevelse). Rapporten begynner med å tegne et bilde av fremtiden for Norge som velferdsnasjon. Løsningen er ifølge rapporten "å ta i bruk de menneskelige ressursene i hele landet, og utnytte det konkurransefortrinn det er å ha en befolkning med et gjennomsnittlig høyt utdanningsnivå og lav terskel for å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder. Uten at vi aktivt utnytter de muligheter som IKT gir innen alle samfunnets sektorer, vil verdiskapingen i samfunnet forvitre."
    I et av "visjonsbildene" skisseres hvilke områder Norge kan bli ledende; "Blant vekstområdene der norske IKT- bedrifter klarer å hevde seg kan nevnes mobilbaserte anvendelser, trådløst bredbånd, såkalt maskin-til-maskin kommunikasjon, anvendelse av IKT i helse og omsorg, høykapasitets databehandling og konvergente digital-TV/bredbåndsløsninger."

    Jeg er litt usikker på hvor rapportmakerne vil hen. Det virker som om de mener at IKT kan være løsningen på Norges fremtidige velferdsproblemer (les; få i arbeid, men med høy lønn). Samtidig synes de å ha som utgangspunkt at "Norge er for lite til å spille førstefiolin når det gjelder IKT-teknologi", men i visjonen ser man for seg at "vi har fått renommé som en ?fast follower? som raskt tar i bruk ny teknologi." Jeg trodde nettopp dette var problemet; vi er flinke til å konsumere IKT-baserte tjenester, men greier i liten grad å omsette dette til produkter som er salgbare utover landets grenser. Hedelige unntak finnes selvsagt, f eks Opera, men det er neppe nok til å "bygge landet" i årene som kommer. Uansett, når det gjelder eksport av IKT-tjenester skal det mye til å konkurrere med India og andre lavkostland med høy teknologisk kompetanse.
    Sett i forhold til verdiskapning representerer datamaskiner en metateknologi som i seg selv ikke skaper mye av økonomisk verdi, men kan være en viktig faktor i arbeidet med å forbedre/effektivisere andre teknologier. Spørsmålet jeg ikke kan se at IKT-Norge stiller er; hvordan kan vi forbedre produksjonen av salgbare produkter ved hjelp av IKT? Vi kan snakke om "informasjonssamfunnet" til vil går tom, men dersom dette samfunnet ikke produserer noe vi kan selge til andre kommer vi ikke stort lenger enn til å "klippe håret" på hverandre.
     
    ◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket